Thalidomide Celgene

Celgene

Immunsuppressivt middel.

ATC-nr.: L04A X02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KAPSLER 50 mg: Hver kapsel inneh.: Talidomid 50 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Førstelinjebehandling til pasienter ≥65 år med ubehandlet myelomatose eller som er uegnet for høye doser med kjemoterapi i kombinasjon med melfalan og prednison. Forskrives og utdeles ifølge Thalidomide Celgene-programmet for å forebygge graviditet.

Dosering

Behandling skal initieres og overvåkes under tilsyn av lege med ekspertise i bruk av immunmodulatoriske/kjemoterapeutiske midler og fullstendig forståelse av risiko og overvåkningsbehov.
Voksne: 200 mg daglig. Maks. 12 sykluser på 6 uker (42 dager). Startdoser for talidomid i kombinasjon med melfalan og prednison:

Alder
(år)

ANC
(/µl)

 

Trombocyttall
(/µl)

Talidomid1,2

Melfalan3,4,5

Prednison6

≤75

<1500

og

<100 000

200 mg daglig

0,25 mg/kg daglig

2 mg/kg daglig

≤75

<1500 til ≥1000

eller

<100 000 til ≥50 000

200 mg daglig

0,125 mg/kg daglig

2 mg/kg daglig

>75

<1500

og

<100 000

100 mg daglig

0,2 mg/kg daglig

2 mg/kg daglig

>75

<1500 til ≥1000

eller

<100 000 til ≥50 000

100 mg daglig

0,1 mg/kg daglig

2 mg/kg daglig

1Talidomid dosert 1 gang daglig ved sengetid på dag 1-42 i hver 42‑dagers syklus. 2Pga. sedativ effekt av talidomid, bedrer administrering ved sengetid vanligvis tolerabiliteten. 3Melfalan dosert 1 gang daglig på dag 1-4 i hver 42-dagers syklus. 4Melfalandosering: Reduser med 50% ved moderat (ClCR ≥30-<50 ml/minutt) eller alvorlig (ClCR <30 ml/minutt) nedsatt nyrefunksjon. 5Maks. daglig melfalandose: 24 mg (personer ≤75 år) eller 20 mg (personer >75 år). 6Prednison dosert 1 gang daglig på dag 1-4 i hver 42‑dagers syklus. Utsettelse, reduksjon eller opphør av doseringen kan være nødvendig, avhengig av NCI-CTC-grad (National Cancer Institute Common Toxicity Criteria). Tromboemboliske hendelser: Tromboseprofylakse skal administreres i minimum de første 5 behandlingsmånedene, særlig ved flere trombotiske risikofaktorer. Profylaktisk antitrombotisk middel anbefales, f.eks. warfarin eller lavmolekylært heparin. Beslutning om tromboseprofylakse skal tas etter grundig vurdering av individuelle risikofaktorer. Ved tromboembolisk hendelse skal behandlingen avbrytes og standard antikoagulasjonsbehandling påbegynnes. Når pasienten er stabilisert og ev. komplikasjoner er under kontroll, kan talidomidbehandlingen gjenopptas med opprinnelig talidomiddose, avhengig av nytte-/risikovurdering. Antikoagulasjonsbehandlingen skal fortsette under talidomidbehandlingen. Nøytropeni og trombocytopeni: Leukocyttall, differensialtall og trombocyttall bør overvåkes fortløpende i samsvar med onkologiretningslinjer. Det kan være nødvendig med utsettelse, reduksjon eller opphør av doseringen, avhengig av NCI-CTC-grad. Perifer nevropati: Anbefalte dosejusteringer ved talidomidrelatert nevropati i førstelinjebehandling av myelomatose:

Alvorlighetsgrad av nevropati

Dosejustering og regime

Grad 1 (parestesi, svakhet og/eller tap av reflekser) uten tap av funksjon

Fortsett overvåkning med kliniske undersøkelser. Dosereduksjon vurderes hvis symptomene blir mer alvorlige, men er ikke nødvendig etter symptomforbedringer.

Grad 2 (interfererer med funksjon, men ikke med hverdagslige aktiviteter)

Reduser dosen eller avbryt behandlingen. Fortsett overvåkningen med klinisk og nevrologisk undersøkelse. Behandlingen skal avbrytes dersom ingen bedring sees eller nevropatien forverres. Ved bedring til grad 1 nevropati eller bedre, kan behandlingen gjenopptas hvis nytte/risiko er fordelaktig.

Grad 3 (interfererer med hverdagslige aktiviteter)

Avbryt behandlingen.

Grad 4 (nevropati som gjør personen ufør)

Avbryt behandlingen.

Glemt dose: Hvis det har gått <12 timer siden dosen skulle vært tatt, kan pasienten ta dosen. Hvis det har gått >12 timer, skal pasienten ikke ta dosen, men ta neste dose til vanlig tid neste dag.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyre-/leverfunksjon: Ikke undersøkt. Ingen spesifikke doseanbefalinger. Pasienter med alvorlig nedsatt organfunksjon må overvåkes nøye for bivirkninger. Barn: Bruk ved indikasjonen myelomatose er ikke relevant. Eldre: Ingen spesifikke dosejusteringer anbefales for pasienter ≤75 år. For pasienter >75 år er anbefalt startdose 100 mg daglig. Startdosen med melfalan skal reduseres for eldre >75 år av hensyn til benmargsreserven og nyrefunksjon ved baseline. Anbefalt startdose med melfalan er 0,1-0,2 mg/kg daglig iht. benmargsreserven, sammen med en dosereduksjon på ytterligere 50% for moderat (ClCR ≥30 til <50 ml/minutt) eller alvorlig (ClCR <30 ml/minutt) nedsatt nyrefunksjon.
Administrering: Tas som enkeltdose ved sengetid. Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et fullt glass vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Skal ikke åpnes. Det anbefales å trykke kun på den ene enden av kapselen for å ta den ut av blisterpakningen. Dermed reduseres risikoen for at kapselen deformeres eller ødelegges. Dersom pulver fra talidomid kommer i kontakt med huden, skal huden omgående vaskes grundig med såpe og vann. Dersom talidomid kommer i kontakt med slimhinner, skylles disse omgående med vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet. Fertile kvinner, med mindre alle betingelser i programmet for å forebygge graviditet er oppfylt. Mannlige pasienter som ikke er i stand til å følge eller oppfylle nødvendige prevensjonstiltak.

Forsiktighetsregler

Teratogen effekt: Kraftig humant teratogen som induserer høy hyppighet av alvorlige og livstruende fødselsdefekter. Skal aldri brukes av gravide eller kvinner som kan bli gravide dersom ikke alle betingelsene i programmet for å forebygge graviditet er oppfylt. Betingelsene i programmet for å forebygge graviditet må være oppfylt for alle mannlige og kvinnelige pasienter (se SPC for mer informasjon). Legemidlet må aldri gis videre til andre og ev. gjenværende kapsler skal returneres til apoteket ved behandlingsslutt. Pasienten skal ikke donere blod eller sæd under og i 1 uke etter avsluttet behandling. Fullstendig pasientinformasjon om teratogen risiko og graviditetsforebyggende tiltak, skal gis til fertile kvinner og, etter behov, til mannlige pasienter. Amenoré: Talidomid kan settes i sammenheng med menstruasjonsforstyrrelser, herunder amenoré. Amenoré under talidomidbehandling skal antas å skyldes graviditet til det er medisinsk bekreftet at pasienten ikke er gravid. De rapporterte hendelsene ble reversert ved seponering av talidomid. Hjerteinfarkt: Hjerteinfarkt er rapportert, spesielt hos de med kjente risikofaktorer. Pasienter med kjente risikofaktorer inkl. tidligere trombose, bør overvåkes nøye og tiltak bør iverksettes for å begrense alle risikofaktorer som kan påvirkes (f.eks. røyking, hypertensjon og hyperlipidemi). Venøse og arterielle trombotiske hendelser: Pasienter som behandles med talidomid har økt risiko for venetromboembolisme (som dyp venetrombose og lungeembolisme) og arterietromboembolisme (som hjerteinfarkt og cerebrovaskulære hendelser). Risikoen ser ut til å være størst i løpet av de første 5 behandlingsmånedene. Tidligere trombotiske hendelser eller samtidig administrering av erytropoetiske midler eller annen behandling, f.eks. hormonsubstitusjon, kan øke tromboembolirisikoen. Disse legemidlene må brukes med forsiktighet ved myelomatose og samtidig prednison- og melfalanbehandling. Ved hemoglobinkonsentrasjon >12 g/dl bør erytropoetiske midler seponeres. Tiltak bør iverksettes for å begrense alle risikofaktorer som kan påvirkes (f.eks. røyking, hypertensjon og hyperlipidemi). Pasient og lege anbefales å være oppmerksomme på tegn og symptomer på tromboembolisme. Pasienten rådes til å søke legehjelp ved symptomer som kortpustethet, brystsmerter og opphovning i armer eller ben. Perifer nevropati: Svært vanlig og potensielt alvorlig bivirkning av talidomidbehandlingen, som kan føre til irreversibel skade. Nøye pasientovervåkning mht. symptomer på nevropati anbefales. Kliniske og nevrologiske undersøkelser anbefales før oppstart og rutinemessig overvåkning utføres regelmessig i løpet av behandlingen. Andre nevropatirelaterte legemidler skal brukes med forsiktighet sammen med talidomid. Talidomid kan potensielt forverre eksisterende nevropati og skal derfor ikke brukes ved kliniske tegn eller symptomer på perifer nevropati, med mindre nytte oppveier risiko. Synkope, bradykardi og AV-blokk: Pasienten skal overvåkes for synkope, bradykardi og AV-blokk. Dosereduksjon eller seponering kan være nødvendig. Pulmonal hypertensjon: Pulmonal hypertensjon, inkl. fatale tilfeller, er rapportert. Pasienter bør vurderes for tegn og symptomer på underliggende hjerte- og lungesykdom før og under behandling. Nøytropeni: Febril nøytropeni og pancytopeni er rapportert. Pasienten bør overvåkes, og det kan være nødvendig med utsettelse, reduksjon eller opphør av doseringen. Forekomst av nøytropeni grad 3 eller 4 hos myelomatosepasienter som fikk MPT (Melfalan, Prednison, Talidomid) var 42,7%. Trombocytopeni: Trombocytopeni, inkl. grad 3 eller 4 bivirkninger, er rapportert hos myelomatosepasienter som har fått MPT. Pasienten bør overvåkes, og det kan være nødvendig med utsettelse, reduksjon eller opphør av doseringen. Pasient og lege anbefales å være observante mhp. tegn og symptomer på blødninger, herunder petekkier, epistakse og gastrointestinal blødning, spesielt ved samtidig administrering av legemidler med tendens til å indusere blødning. Leversykdommer: Ble rapportert, hovedsakelig unormale leverprøver. Det ble ikke påvist noe spesifikt mønster for hepatocellulære og kolestatiske avvik, og noen tilfeller var av blandet karakter. De fleste reaksjonene oppsto i løpet av de første 2 behandlingsmånedene, og opphørte spontant uten behandling etter seponering. Pasientens leverfunksjon bør overvåkes, særlig ved underliggende leversykdom eller samtidig bruk av legemidler som kan indusere leverdysfunksjon. Alvorlige hudreaksjoner: Ved toksiske hudreaksjoner, f.eks. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse (TEN), skal behandlingen seponeres permanent. Allergiske reaksjoner: Allergiske reaksjoner/angioødem er sett. Ved hudutslett skal talidomid seponeres, og behandlingen skal kun gjenopptas etter passende klinisk evaluering. Ved angioødem skal ikke behandlingen gjenopptas. Somnolens: Det er svært vanlig at talidomid forårsaker somnolens. Pasienten skal unngå situasjoner der somnolens kan være problematisk og gis medisinsk rådgivning før inntak av andre legemidler som er kjent for å gi somnolens. Pasienten skal overvåkes, og dosereduksjon kan være nødvendig. Pasienten skal informeres om mulig nedsettelse av mentale og/eller fysiske evner som kreves ved utføring av farlige oppgaver. Tumorlysesyndrom: Pasienter med stor tumorbelastning før behandlingen kan risikere å få tumorlysesyndrom, og skal overvåkes nøye og relevante forholdsregler tas. Infeksjoner: Pasienter skal overvåkes for alvorlige infeksjoner, herunder sepsis og septisk sjokk. Tilfeller av virusreaktivering er rapportert, inkl. alvorlige tilfeller av reaktivering av herpes zoster eller hepatitt B-virus (HBV). HBV-status bør fastslås før oppstart av talidomidbehandling. Ved positiv HBV-infeksjonstest, anbefales konsultasjon med lege med ekspertise innen behandling av hepatitt B. Pasienter som tidligere har vært infisert bør overvåkes nøye for tegn og symptomer på virusreaktivering, inkl. aktiv HBV-infeksjon, under behandlingen. Akutt myeloid leukemi (AML) og myelodysplastisk syndrom (MDS): Det ble observert økning i AML og MDS hos pasienter med tidligere ubehandlet myelomatose som får MPT. Risikoen økte over tid og er ca. 2% etter 2 år og ca. 4% etter 3 år. Økt forekomst av ny primær malignitet (Second Primary Malignancies - SPM) er også observert hos pasienter med nydiagnostisert myelomatose som får lenalidomid. Blant invasiv SPM ble tilfeller av MDS/AML observert hos pasienter som fikk lenalidomid i kombinasjon med melfalan eller rett etter høydose melfalan og autolog stamcelletransplantasjon. Nytten som oppnås med talidomid og risikoen for AML og MDS må tas i betraktning før behandling med talidomid i kombinasjon med melfalan og prednison initieres. Legen må evaluere pasienten nøye før og under behandling ved å bruke standard kreftscreening og innsette adekvat behandling. Nedsatt nyre- eller leverfunksjon: Studier med friske personer og pasienter med myelomatose indikerer at talidomid ikke i signifikant grad påvirkes av nyre- eller leverfunksjon. Dette er imidlertid ikke formelt undersøkt ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon, og pasienter med alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon må overvåkes nøye for ev. bivirkninger. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ved anbefalt dosering har talidomid liten eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Talidomid kan forårsake tretthet (fatigue), svimmelhet, somnolens og sløret syn. Pasienten skal instrueres til å ikke kjøre bil, bruke maskiner eller uføre farlige oppgaver ved slike symptomer.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L04A X02
Klinisk viktige interaksjoner med legemidler som er hemmere og/eller induktorer av CYP450-systemet er lite sannsynlig. Ikke-enzymatisk hydrolyse av talidomid, som er den primære clearancemekanismen, indikerer at potensialet for legemiddelinteraksjoner med talidomid er lavt. Talidomid kan gi additiv CNS-dempende effekt ved kombinasjon med anxiolytiske, hypnotiske og antipsykotiske legemidler, H1-antihistaminer, opiatderivater, barbiturater og alkohol. Forsiktighet skal utvises hvis talidomid gis i kombinasjon med legemidler som forårsaker døsighet. Talidomid kan indusere bradykardi, og forsiktighet skal utvises ved kombinasjon med legemidler som har samme farmakodynamiske virkning, f.eks. antikolinesteraser, betablokkere eller legemidler som induserer torsades de pointes. Legemidler relatert til perifer nevropati (f.eks. vinkristin og bortezomib) skal brukes med forsiktighet sammen med talidomid. Kombinasjon med hormonelle prevensjonsmidler anbefales ikke pga. økt risiko for VTE. Talidomid i kombinasjon med warfarin gir ingen INR-endring hos friske frivillige. Kreftpasienter har økt tromboserisiko og potensielt akselerert warfarinmetabolisme ved kombinasjon med kortikosteroider. Ved bruk av warfarin anbefales derfor grundig INR-overvåkning i løpet av og i de første ukene etter avsluttet kombinasjonsbehandling med talidomid/prednison.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert hos gravide og fertile kvinner, med mindre alle betingelser i programmet for å forebygge graviditet er oppfylt. Talidomid er teratogent og induserer høy hyppighet (ca. 30%) av alvorlige og livstruende fødselsdefekter, som f.eks.: Ektromeli (ameli, fokomeli, hemimeli) i øvre og/eller nedre ekstremiteter, mikroti med abnormitet i ekstern akustisk meatus (blind eller manglende), ørelesjoner i mellomøret eller det indre øret (mindre hyppig), okulære lesjoner (anoftalmi, mikroftalmi), medfødt hjertesykdom, nyreabnormiteter. Andre mindre hyppige abnormiteter er også beskrevet. Fertile kvinner må bruke effektiv prevensjon i 4 uker før, under og i 4 uker etter avsluttet behandling. Dersom graviditet inntreffer under behandlingen, skal behandlingen avbrytes umiddelbart, og kvinnen henvises til spesialist eller lege med erfaring innen teratologi. Talidomid gjenfinnes i sæd og mannlige pasienter må bruke kondom under og i 1 uke etter avbrutt behandling, ved seksuell omgang med gravid eller fertil kvinne, som ikke bruker effektiv prevensjon. Dette gjelder selv om mannen har hatt vasektomi. Dersom graviditet oppstår hos partner av mannlig talidomidbruker, skal kvinnen henvises til spesialist eller lege med erfaring innen teratologi.
Amming: Ukjent om talidomid blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. Dyrestudier har vist utskillelse. Amming skal opphøre ved talidomidbehandling.
Fertilitet: En studie med kaniner viste ingen innvirkning på fertiliteten hos hann- eller hunndyr, selv om det ble observert testikkeldegenerering hos hanner.
Talidomid

Bivirkninger

Kombinasjon med melfalan og prednison: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, leukopeni, anemi, lymfopeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Forstoppelse. Nevrologiske: Perifer nevropati, skjelving, svimmelhet, parestesi, dysestesi, somnolens. Øvrige: Perifert ødem. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, pancytopeni. Gastrointestinale: Oppkast, munntørrhet. Hjerte/kar: Hjertesvikt, bradykardi, dyp venetrombose. Hud: Toksisk hudutslett, utslett, tørr hud. Infeksiøse: Lungebetennelse. Luftveier: Lungeembolisme, interstitiell lungesykdom, bronkopneumopati, dyspné. Nevrologiske: Krampeanfall, avvikende koordinasjonsevne. Nyre/urinveier: Nyresvikt. Psykiske: Forvirret tilstand, depresjon. Svulster/cyster: Akutt myeloid leukemi. Øre: Nedsatt hørsel eller døvhet. Øvrige: Pyreksi, asteni, malaise. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Intestinal obstruksjon. Hjerte/kar: Hjerteinfarkt, atrieflimmer, AV-blokk. Svulster/cyster: Myelodysplastisk syndrom. Ukjent frekvens: Endokrine: Hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Gastrointestinal perforasjon, pankreatitt, gastrointestinalblødning. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, leukocytoklastisk vaskulitt. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner (overfølsomhet, angioødem, urticaria). Infeksiøse: Alvorlige infeksjoner (f.eks. fatal sepsis, herunder septisk sjokk, virusinfeksjoner, inkl. reaktivering av herpes zoster- og hepatitt B-virus. Kjønnsorganer/bryst: Seksuell dysfunksjon, menstruasjonsforstyrrelser (herunder amenoré). Lever/galle: Leversykdommer. Luftveier: Lungehypertensjon. Nevrologiske: Posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES), forverring av symptomer på Parkinsons sykdom. Svulster/cyster: Tumorlysesyndrom. Kombinasjon med deksametason: Andre bivirkninger i tillegg til de ovenfor nevnte: Svært vanlige (≥1/10): Utmattelse. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Forbigående iskemisk hendelse, synkope, vertigo, hypotensjon, humørsvingninger, anspenthet, sløret syn, kvalme og dyspepsi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Cerebrovaskulærhendelse, divertikulær perforering, peritonitt, ortostatisk hypotensjon og bronkitt. Etter markedsføring: Risikoen for intrauterin død eller alvorlige fødselsdefekter, primært fokomeli, er ekstremt høy. Talidomid skal ikke brukes på noe tidspunkt under svangerskapet. Økt risiko for venetromboembolisme (som dyp venetrombose og lungeembolisme) og arterietromboembolisme (som hjerteinfarkt og cerebrovaskulære hendelser) er rapportert. Perifer nevropati er svært vanlig og potensielt alvorlig, og kan føre til irreversibel skade. Perifer nevropati oppstår generelt sett som følge av kronisk bruk i flere måneder, men er også sett etter relativt kortsiktig bruk. Nevropatiske hendelser som fører til seponering, dosereduksjon eller doseringsavbrudd, øker med samlet dose og behandlingsvarighet. Symptomer kan oppstå en tid etter avsluttet talidomidbehandling, og kan avta langsomt eller være permanente. Posterior reversibelt encefalopati-syndrom (PRES)/Reversibelt posterior leukoencefalopati-syndrom (RPLS): Tilfeller av PRES/RPLS er rapportert. Tegn og symptomer omfattet synsforstyrrelser, hodepine, krampeanfall og endret mental status, med eller uten ledsagende hypertensjon. Diagnosen PRES/RPLS krever bekreftelse ved hjernescanning. De fleste rapporterte tilfeller hadde kjente risikofaktorer for PRES/RPLS, inkl. hypertensjon, nedsatt nyrefunksjon og samtidig bruk av høydose kortikosteroider og/eller kjemoterapi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

18 overdoseringstilfeller er rapportert med doser opptil 14,4 gram. I 13 av disse tilfellene tok pasientene talidomid alene; med doser fra 350-4000 mg. Disse pasientene hadde enten ingen symptomer, eller de hadde symptomer som døsighet, irritabilitet, uvelhet, og/eller hodepine. Hos ett 2 år gammelt barn som fikk 700 mg, var det unormal plantarrespons i tillegg til døsighet og irritabilitet. Ingen dødsfall er rapportert, og alle overdosepasientene ble restituert.
Behandling: Ved overdose skal vitale tegn overvåkes, og støttende tiltak igangsettes for å opprettholde blodtrykk og respirasjonsstatus.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L04A X02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Immunmodulatoriske, antiinflammatoriske og potensielle antineoplastiske aktiviteter. Studier antyder at immunmodulatoriske, antiinflammatoriske og antineoplastiske effekter kan være relatert til suppresjon av TNF-α (tumornekrosefaktor alfa)-produksjon, nedjustering av visse celleadhesjonsmolekyler involvert i leukocyttmigrasjon og antiangiogenetisk aktivitet.
Absorpsjon: Langsom etter oral administrering. Cmax oppnås etter 1-5 timer. Samtidig administrering av mat forsinker absorpsjonen, men endrer ikke totalt absorpsjonsomfang. AUC er proporsjonal med dose ved enkeltdosefohold. Det er ikke observert tidsavhengighet av farmakokinetikken.
Proteinbinding: Plasmaproteinbinding til (+)-(R)- og (-)-(S)-enantiomerene er hhv. 55% og 65%.
Halveringstid: Gjennomsnittlig t1/2 etter orale doser 50-400 mg er 5,5-7,3 timer.
Metabolisme: Nesten utelukkende ved ikke-enzymatisk hydrolyse.
Utskillelse: Hovedsakelig (>90%) i urin, inkl. farmakologisk aktive metabolitter.

Utleveringsbestemmelser

Til fertile kvinner skal det kun utleveres legemiddel tilstrekkelig for 4 ukers behandling per resept. Resepter til fertile kvinner er kun gyldig i 7 dager etter utstedelse. Til andre pasienter kan det utleveres legemiddel for inntil 12 ukers behandling per resept. For kvinner skal lege bekrefte på resepten at kvinnen ikke omfattes av begrensingen for fertile kvinner.

Sist endret: 04.09.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.09.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Thalidomide Celgene, KAPSLER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg2 × 14 stk. (blister)
025917
H-resept
-
4182,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

aml (akutt myelogen leukemi): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.

anc (all neutrophil cells, absolutt nøytrofiltall): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

cancer (kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hbv-infeksjon (hepatitt b, hepatitt b-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myelomatose (multippelt myelom, benmargskreft, plasmacellemyelom): Kreft som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

sedativ: Avslappende, beroligende.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.