Cytostatikum.

ATC-nr.: L01B C53

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KAPSLER, harde 15 mg/4,35 mg/11,8 mg og 20 mg/5,8 mg/15,8 mg: Hver kapsel inneh.: Tegafur 15 mg, resp. 20 mg, gimeracil 4,35 mg, resp. 5,8 mg, oteracil (som monokalium) 11,8 mg, resp. 15,8 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigokarmin (E 132), gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av voksne med avansert magekreft i kombinasjon med cisplatin.

Dosering

Bør kun forskrives av kvalifisert lege med erfaring i å behandle kreftpasienter med antineoplastiske legemidler.
Voksne: Standarddose ved samtidig administrering med cisplatin: 25 mg/m2 (uttrykt som tegafurinnhold) 2 ganger daglig (morgen og kveld) i 21 påfølgende dager, etterfulgt av 7 dagers hvile (1 syklus). Denne syklusen gjentas hver 4. uke. Standard og reduserte doser av Teysuno og cisplatin samt doseberegninger ifølge kroppsoverflate (BSA) av Teysuno gitt samtidig med cisplatin, er gitt i hhv. tabell 1 og 2. BSA skal beregnes på nytt og Teysunodosen justeres hvis vekten øker eller reduseres med ≥10% fra tidligere beregning av BSA, og endringen ikke skyldes væskeansamling. Cisplatindosen i dette regimet er 75 mg/m2, gitt ved i.v. infusjon 1 gang hver 4. uke. Cisplatin bør seponeres etter 6 sykluser, uten seponering av Teysuno. Seponeres cisplatin før 6 sykluser, kan Teysuno gjenopptas når kriteriene for ny start er oppfylt. Samtidig cisplatinbehandling krever nøye overvåkning, og laboratorieprøver som omfatter hematologi, lever- og nyrefunksjon og serumelektrolytter bør tas ofte. Behandlingen bør seponeres ved fremskridende sykdom eller intolerabel toksisitet. Se Felleskatalogteksten for cisplatin for hyperhydrering før behandling. Pasienten bør forskrives antiemetikum og antidiarroikum til bruk utenfor sykehus.
Tabell 1. Standarddoser og dosereduksjoner for Teysuno og/eller for cisplatin:

Legemiddel

Standarddose
(mg/m2)

Dosereduksjon 1
(mg/m2)

Dosereduksjon 2
(mg/m2)

Teysuno

25*

20*

15*

og/eller

 

 

 

Cisplatin

75

60

45

*Uttrykt som tegafurinnhold.Tabell 2. Standard og reduserte doseberegninger etter kroppsoverflate (m2):

Teysunodose
Standarddose*:
25 mg/m2

Hver dose i mg
(hver dosering)*

Total daglig dose
i mg*

Antall kapsler for hver dose
(2 doser/dag)

15 mg kapsel* (brun/hvit)

20 mg kapsel* (hvit)

BSA ≥2,3 m2

60

120

-

3

BSA = 2,1-2,29 m2

55

110

1

2

BSA = 1,9-2,09 m2

50

100

2

1

BSA = 1,7-1,89 m2

45

90

3

-

BSA = 1,5-1,69 m2

40

80

-

2

BSA = 1,3-1,49 m2

35

70

1

1

BSA ≤1,29 m2

30

60

2

-

Første dosereduksjon*: til 20 mg/m2

BSA ≥2,13 m2

45

90

3

-

BSA = 1,88-2,12 m2

40

80

-

2

BSA = 1,63-1,87 m2

35

70

1

1

BSA = 1,3-1,62 m2

30

60

2

-

BSA ≤1,29 m2

20

40

-

1

Annen dosereduksjon*: til 15 mg/m2

BSA ≥2,17 m2

35

70

1

1

BSA = 1,67-2,16 m2

30

60

2

-

BSA = 1,3-1,66 m2

20

40

-

1

BSA ≤1,29 m2

15

30

1

-

Beregn BSA til 2 desimaler. *Uttrykt som tegafurinnhold.
Dosejusteringer under behandling: Generelt: Toksisitet bør håndteres symptomatisk og/eller med avbrudd i behandlingen eller dosereduksjon. Pasienten bør informeres om risikoen og skal kontakte lege umiddelbart dersom moderat eller alvorlig toksisitet oppstår. Utelatte doser pga. toksisitet skal ikke erstattes, og ved oppkast etter dosering skal dosen ikke erstattes. Når dosen først er redusert, bør den ikke økes igjen. Kriterier for dosejustering: Dosejustering pga. toksisitet bør gjøres iht. tabell 1, 3, 4 og 5. Maks. 2 påfølgende dosejusteringer for hvert legemiddel som beskrevet i tabell 1, kan gjennomføres ved toksisitet. Hver dosereduksjon er på ca. 20-25%. Se tabell 2 for antall kapsler som skal inntas for hvert dosenivå. Se tabell 6 for minimumskriterier for gjenopptak av behandling. Dosejusteringer av Teysuno ved toksisitet under samtidig cisplatinbruk, kan gjøres på 2 måter: 1) I løpet av en 4-ukers syklus: Teysuno skal bare gis på dag 1-21 i hver syklus, dvs. ikke på dag 22-28 i en syklus. Behandlingsdager utelatt i en syklus pga. toksisitet skal ikke erstattes. I løpet av en syklus bør dosejustering utføres for hvert legemiddel som antas å være årsak til toksisitet. Dersom begge legemidler er årsak til toksisitet eller dette ikke er mulig å skille, skal dosereduksjon av begge utføres iht. skjema for dosereduksjon. 2) Ved begynnelsen av påfølgende sykluser: Hvis utsettelse av behandling er indisert for enten Teysuno eller cisplatin, bør administrering av begge utsettes inntil kravene for ny start er innfridd, med mindre ett av legemidlene er permanent seponert. Dosejusteringer for Teysuno ved generelle bivirkninger unntatt hematologisk og renal toksisitet:
Tabell 3. Dosereduksjon for Teysuno ved behandlingsrelatert generell toksisitet, unntatt hematologisk og renal toksisitet:

Toksisitetsgrad1

Doseendringer med Teysuno
innenfor en 21-dagers syklus

Dosejustering med Teysuno for neste dose/neste syklus

Grad 1

Enhver forekomst

Fortsett behandling på samme dosenivå

Ingen

Grad 22,3

Enhver forekomst

Utsett behandling inntil grad 0 eller 1

Ingen

Grad 3 eller høyere

1. forekomst

Utsett behandling inntil grad 0 eller 1

Reduser med 1 dosenivå fra tidligere nivå

2. forekomst

Utsett behandling inntil grad 0 eller 1

Reduser med 1 dosenivå fra tidligere nivå

3. forekomst

Seponer behandling

Seponer behandling

1Ifølge The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE) of the Cancer Therapy Evaluation Program, US National Cancer Institute, version 3.0. 2For kvalme og/eller oppkast grad 2 bør antiemetisk behandling optimaliseres før utsettelse av Teysuno. 3Etter legens vurdering kan pasientene fortsette med behandling uten reduksjon eller avbrytelse pga. bivirkninger (uansett grad), som anses å ikke bli alvorlige eller livstruende.Dosejusteringer ved renal toksisitet: ClCR skal bestemmes for hver syklus før behandlingsstart på dag 1.
Tabell 4. Justeringer av doser med Teysuno og cisplatin ifølge verdier av ClCR ved begynnelsen av en syklus:

ClCR

Dosejustering av Teysuno
ved begynnelsen av syklus

Dosejustering av cisplatin ved begynnelsen av syklus

≥50 ml/minutt

Ingen

Ingen

30-49 ml/minutt

Begynn behandling med redusert dosenivå

Begynn cisplatinbehandling med 50% dosereduksjon fra forrige syklus

<30 ml/minutt1

Utsett behandling til gjenopptagelses-
kriteriet (≥30 ml/minutt) er oppfylt og begynn behandling på et redusert dosenivå

Utsett behandling til gjenopptagelseskriteriet (≥30 ml/minutt) er oppfylt og begynn behandling med 50% dosereduksjon fra forrige syklus

1Behandling ved ClCR <30 ml/minutt anbefales ikke hvis ikke nytten av behandling tydelig oppveier risikoen. Dosejusteringer ved hematologisk toksisitet:
Tabell 5. Hematologisk toksisitet hvor behandling med Teysuno bør utsettes:

Nøytrofiler

Trombocytter

Hemoglobin

Dosejustering Teysuno

<0,5 × 109/liter

<25 × 109/liter

4 mmol/liter

Utsett behandling til gjenopptagelses-
kriteriet (se tabell 6) er oppfylt og gjenoppta behandling med redusert dosenivå

Gjenopptagelseskriterier for behandling: ClCR skal beregnes ved begynnelsen av hver syklus før behandlingsstart på dag 1.
Tabell 6. Minimumskriterier for gjenopptagelse av behandling med Teysuno etter utsettelse pga. toksisitet:

Ikke-hematologisk

Hematologisk

Baseline eller grad 1

Trombocyttall ≥100 × 109/liter

Beregnet ClCR

Nøytrofiler ≥1,5 × 109/liter

≥30 ml/minutt1

Hemoglobin ≥6,2 mmol/liter

1Behandling ved ClCR <30 ml/minutt anbefales ikke hvis ikke nytten av behandling tydelig oppveier risikoen.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen justering av standarddosen nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Lett nedsatt nyrefunksjon (ClCR 51-80 ml/minutt): Ingen justering av standarddosen nødvendig. Moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-50 ml/minutt): Startdose er 20 mg/m2 (tegafur) 2 ganger daglig. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt): Anbefales ikke, hvis ikke nytten klart oppveier risikoen. Det forventes en tilnærmet lik daglig eksponering av 5-FU ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon med en dose på 20 mg/m2 1 gang daglig, sammenlignet med 30 mg/m2 2 ganger daglig ved normal nyrefunksjon, men høyere forekomst av bivirkninger i blod og lymfatiske organer er mulig. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Bør ikke brukes. Eldre ≥70 år: Ingen justering av standarddosen nødvendig. Etnisitet: Ingen justering av standarddosen nødvendig hos pasienter av asiatisk opprinnelse.
Tilberedning/Håndtering: Hendene bør vaskes etter håndtering av kapsler.
Administrering: Skal tas minst 1 time før mat eller 1 time etter mat. Skal svelges hele med vann. Skal ikke deles eller åpnes.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlige og uventede reaksjoner på fluoropyrimidinbehandling i anamnesen. Kjent dihydropyrimidindehydrogenase (DPD)-svikt. Graviditet og amming. Alvorlig benmargssuppresjon (alvorlig leukopeni, nøytropeni eller trombocytopeni). Terminal nyresykdom hos pasienter som trenger dialyse. Samtidig administrering av andre fluoropyrimidiner. Behandling innen 4 uker med DPD-hemmere, inkl. sorivudin eller kjemisk beslektede analoger, som f.eks. brivudin. Se Felleskatalogteksten for cisplatin for kontraindikasjoner for cisplatin.

Forsiktighetsregler

Dosebegrenset toksisitet omfatter diaré og dehydrering. De fleste bivirkninger er reversible og kan håndteres ved symptomatisk behandling, behandlingsavbrudd og dosereduksjon. Benmargssuppresjon: Behandlingsrelatert benmargssuppresjon, inkl. nøytropeni, leukopeni, trombocytopeni, anemi og pancytopeni, er sett ved samtidig cisplatinbehandling. Pasienter med lave hvite blodcelletall bør overvåkes nøye for infeksjon og risiko for andre komplikasjoner ved nøytropeni, og behandles som medisinsk indisert (f.eks. med antibiotika, granulocytt-koloni-stimulerende faktor (G-CSF)). Lave trombocyttall gir økt risiko for blødning og pasienten bør overvåkes nøye. Dosen bør justeres som anbefalt under Dosering. Reaktivering av hepatitt B: Administrering til bærere av hepatitt B-virus (HBV), pasienter som er HBcAg-negative og anti-HBc-positive, eller pasienter som er HBsAg-negative og anti-HBs-positive, kan gi hepatitt B-reaktivering. Pasienter skal testes for HBV-infeksjon før behandling initieres. Ved positiv hepatitt B-serologi (inkl. aktiv sykdom) og positiv test for HBV-infeksjon under behandling, skal ekspert på leversykdom og hepatitt B-behandling rådføres før behandling. HBV-bærere med behov for behandling skal overvåkes nøye mht. tegn på aktiv HBV-infeksjon under hele behandlingen, og oppfølgingsovervåkning av leverfunksjonstester eller virusmarkører anbefales. Diaré: Ved diaré bør pasienten overvåkes nøye og få væske og elektrolytterstatning ved dehydrering. Profylaktisk behandling for diaré bør gis som indisert. Standard antidiarroisk behandling og i.v. væsker/elektrolytter bør gis tidlig når diaré oppstår. Doseutsettelse/-justering bør implementeres når diaré av grad 2 eller høyere oppstår, hvis symptomene vedvarer til tross for adekvat behandling. Dehydrering: Dehydrering og andre tilhørende elektrolyttforstyrrelser bør forhindres eller korrigeres når de oppstår. Nøye overvåkning mht. tegn på dehydrering ved anoreksi, asteni, kvalme, oppkast, diaré, stomatitt og gastrointestinal obstruksjon. Dehydrering bør håndteres aggressivt med rehydrering og andre hensiktsmessige tiltak. Ved dehydrering av grad 2 (eller høyere) skal behandling utsettes og dehydrering korrigeres. Behandlingen bør ikke gjenopptas før dehydrering og underliggende årsaker er korrigert eller adekvat kontrollert. Dosejustering bør igangsettes ved oppståtte bivirkninger etter behov. Renal toksisitet: Samtidig behandling med cisplatin kan være forbundet med forbigående fall i glomerulær filtrasjonsrate (GFR), som først og fremst skyldes prerenale faktorer (f.eks. dehydrering, ubalanse i elektrolytter etc.). Bivirkninger av grad 3 eller høyere, slik som økt serumkreatinin, redusert ClCR, toksisk nefropati og akutt nyresvikt er sett ved samtidig behandling med cisplatin. Renale parametre bør overvåkes nøye under behandling (f.eks. serumkreatinin, ClCR). Ved forverring av GFR bør dosene av Teysuno og/eller cisplatin justeres iht. tabell 4 (se Dosering) og hensiktsmessige tiltak igangsettes. Dehydrering og diaré kan øke risikoen for renal toksisitet for cisplatin. Hyperhydrering (forsterket diurese) bør igangsettes ifølge Felleskatalogteksten for cisplatin, for å redusere risikoen for renal toksisitet forbundet med cisplatin. Gimeracil øker eksponeringen for 5-FU ved å hemme DPD. Gimeracil utskilles hovedsakelig renalt, og ved nedsatt nyrefunksjon øker eksponeringen for 5-FU. Behandlingsrelatert toksisitet kan forventes å øke etter hvert som eksponeringen for 5-FU øker. Okulær toksisitet: De fleste okulære reaksjoner vil gå over eller bedres ved seponering og riktig øyebehandling. Forhåndsregler for tidlig identifisering av okulære reaksjoner bør foretas, inkl. tidlig konsultasjon hos øyelege ved vedvarende eller synsreduserende okulære symptomer, som f.eks. økt tåreutskillelse eller hornhinnesymptomer. Se Felleskatalogteksten for cisplatin for øyelidelser ved cisplatinbehandling. Kumarinderivert antikoagulant: Oral behandling med kumarinderivert antikoagulant krever nøye overvåkning mht. antikoagulantrespons (INR eller protrombintid), og antikoagulantdosen skal justeres deretter. Samtidig bruk med kumarinderivert antikoagulantium er forbundet med forhøyet INR og gastrointestianl blødning, blødningstendens, hematuri og anemi. Mikrosatelittinstabilitet (MSI): Bruk ved magekreft med MSI er ikke undersøkt. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Andre orale fluorpyrimidiner: Teysuno kan ikke brukes som erstatning for andre orale 5-FU-preparater pga. manglende data Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, da fatigue, svimmelhet, tåkesyn og kvalme er vanlig ved samtidig administrering med cisplatin.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01B C53
Samtidig administrering av andre fluoropyrimider slik som kapecitabin, 5-FU eller flucytosin kan gi additiv toksisitet og er kontraindisert. En utvaskningsperiode på ≥7 dager mellom administrering av Teysuno og andre fluoropyrimidiner anbefales. Utvaskningsperioden for andre fluoropyrimidiner bør følges hvis Teysuno skal administreres etter andre fluoropyrimidiner. Sorivudin eller beslektede analoger, slik som brivudin, hemmer DPD irreversibelt, og gir signifikant økt 5-FU-eksponering, som kan gi økt klinisk signifikant fluoropyrimidinrelatert toksisitet med potensielt dødelig utgang. Teysuno skal ikke brukes samtidig med sorivudin eller brivudin, eller innen 4 uker etter siste dose av sorivudin eller brivudin. Samtidig administrering av kjent CYP2A6-hemmer bør unngås, da effekten av Teysuno kan reduseres. Samtidig behandling med Teysuno/cisplatin og folsyre vil potensielt kunne øke cytotoksisiteten av 5-FU. Forsiktighet anbefales, da folsyre er kjent for å øke aktiviteten av 5-FU. Nitroimidazoler kan redusere clearance av 5-FU og forsiktighet anbefales da samtidig administrering kan gi økt Teysunotoksisitet. Polyglutamert metotreksat kan potensielt øke cytotoksisiteten av 5-FU og forsiktighet anbefales da samtidig administrering kan gi økt Teysunotoksisitet. Forsiktighet anbefales ved samtidig administrering av klozapin og Teysuno/cisplatin, pga. økt risiko for og økt alvorlighetsgrad av hematologisk toksisitet av Teysuno. Samtidig administrering av cimetidin og Teysuno/cisplatin kan redusere clearance og øke plasmanivåene av 5-FU, og forsiktighet anbefales da samtidig administrering kan gi økt Teysunotoksisitet. Teysuno øker aktiviteten av kumarinderiverte antikoagulanter, og forsiktighet anbefales da samtidig behandling kan øke blødningsrisikoen. Fluoropyrimidiner kan øke plasmakonsentrasjonen av fenytoin, og samtidig administrering kan gi fenytointoksisitet. Hyppig overvåkning av blod-/plasmanivåer av fenytoin anbefales ved samtidig administrering. Hvis indisert bør fenytoindosen justeres iht. Felleskatalogteksten for fenytoin. Ved fenytointoksisitet bør hensiktsmessige tiltak igangsettes. Allopurinol kan redusere antitumoreffekten pga. undertrykking av fosforylering av 5-FU, og samtidig administrering bør unngås.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Se for øvrig Felleskatalogteksten for cisplatin.
Graviditet: Kontraindisert. Fertile kvinner bør rådes til ikke å bli gravide under behandling. Prevensjonstiltak skal igangsettes for både mannlige og kvinnelige pasienter under og opptil 6 måneder etter avsluttet behandling. Noen tilfeller av fødselsanomalier er sett. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet, fosterdød og teratogenisitet. Ved graviditet under behandling skal behandling seponeres og potensiell risiko for fosteret forklares for pasienten. Genetisk rådgivning bør overveies.
Amming: Kontraindisert. Overgang i human morsmelk er ukjent, overgang er sett hos dyr. Risiko for nyfødte og spedbarn kan ikke utelukkes. Amming skal avsluttes under behandling.
Fertilitet: Ingen humane data foreligger. Dyrestudier indikerer ikke påvirkning på fertilitet hos hverken hann- eller hunnrotte.
Tegafur|Gimeracil|Oteracil

Bivirkninger

Vanligste alvorlige bivirkninger (grad 3 eller høyere med en hyppighet på ≥10%) ved kombinasjon med cisplatin i kliniske studier er nøytropeni, anemi og tretthet. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, leukopeni, anemi, trombocytopeni. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, kvalme, forstoppelse. Nevrologiske: Perifer nevropati (perifer sensorisk nevropati, parestesi, hypoestesi, perifer nevropati, polynevropati, nevrotoksisitet og dysestesi). Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Fatigue (tretthet), asteni. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, lymfopeni. Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, stomatitt, gastrointestinal inflammasjon, flatulens, abdominal smerte, dysfagi, abdominalt ubehag, dyspepsi, munntørrhet. Hjerte/kar: Hypotensjon, dyp venetrombose, hypertensjon. Hud: Palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, utslett, hyperpigmentering av hud, tørr hud, kløe, hårtap. Lever/galle: Hyperbilirubinemi, økt ALAT og ASAT. Luftveier: Dyspné, epistakse, hikke, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Smerter i muskler og skjelett. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine, metallisk smak i munnen. Nyre/urinveier: Nyresvikt, økt kreatinin i blodet, redusert GFR, økt urea i blodet. Psykiske: Søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, hypokalemi, hyponatremi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hypoalbuminemi, hyperkalemi. Øre: Hørselstap, døvhet. Øye: Synslidelser, lidelser i tårekanal, konjunktivitt, øyelidelse, lidelser i hornhinnen (inkl. epiteldefekt, erosjon, lesjon og perforasjon i hornhinnen, uklar hornhinne, keratitt, punktvis eller ulcerativ keratitt, limbal stamcellemangel, redusert visuell skarphet, synssvekkelse, uklart syn). Øvrige: Mukosal inflammasjon, pyreksi, vekttap, perifere ødemer, frysninger. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Pancytopeni, forlenget protrombintid, økt INR, hypoprotrombinemi, forkortet protrombintid, granulocytose, leukocytose, eosinofili, lymfocytose, reduserte eller økte monocyttall, trombocytemi. Endokrine: Blødning i binyrene. Gastrointestinale: Gastrointestinal perforasjon, øsofagitt, gastrointestinal infeksjon, ileus, gastrointestinal obstruksjon, ascites, leppeødem, øsofageale spasmer, magesår, gastrøsofageal reflukssykdom, refluksgastritt, retroperitoneal fibrose, gastrointestinal lidelse, analblødning, hemoroider, hypersekresjon av spytt, brekninger, spyttkjertellidelse, leppebetennelse, aerofagi, smerter i tungen, raping, munnsmerter, tannskjørhet. Hjerte/kar: Hjertesvikt, akutt myokardinfarkt, perikardiell væskeopphopning, atrieflimmer, angina pectoris, hjerteflimmer, takykardi, palpitasjoner, arteriell trombose i bekkenet, hypovolemisk sjokk, arteriell trombose i lemmer, trombose, rødme, venetrombose i bekkenet, tromboflebitt, flebitt, overflatisk flebitt, ortostatisk hypotensjon, hematom, hyperemi, hetetokter. Hud: Eksfoliativt utslett, hudeksfoliasjon, nekrolytisk vandrende erytem, blodblemmer, allergisk dermatitt, hudreaksjon, acneiform dermatitt, erytem, økt tendens til blåmerker, blodutredelser, hyperhidrose, svettetokter om natten, neglatrofi, pigmenteringslidelse, misfarging av hud, hypertrikose. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Infeksiøse: Nøytropenisk sepsis, septisk sjokk, sepsis, infeksjon, lungebetennelse, bakteremi, luftveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon, akutt pyelonefritt, urinveisinfeksjon, faryngitt, nasofaryngitt, rhinitt, tanninfeksjon, candidiasis, oral herpes, neglerotbetennelse, furunkel. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon, ømhet i brystet, smerter i brystvorter. Lever/galle: Unormal leverfunksjonstest, økt gammaglutamyltransferase. Luftveier: Lungeemboli, blødning i luftveiene, dyspné ved anstrengelse, faryngolaryngeal smerte, snue, faryngealt erytem, allergisk rhinitt, dysfoni, produktiv hoste, nesetetthet. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer, artralgi, smerter i ekstremiteter, ryggsmerter, nakkesmerter, bensmerter, hovne ledd, ubehag i lemmer, muskelstivhet, muskelsvakhet. Nevrologiske: Cerebrovaskulær hendelse, infarkt i lillehjernen, cerebrovaskulær lidelse, kramper, iskemisk slag, synkope, hemiparese, afasi, ataksi, metabolsk encefalopati, bevissthetstap, akustisk nevritt, hukommelsesforstyrrelser, balanseforstyrrelser, søvnighet, tremor, metallisk smak i munnen, unormal luktfornemmelse, brennende fornemmelse, maurkrypninger i huden. Nyre/urinveier: Toksisk nefropati, oligouri, hematuri, nedsatt nyrefunksjon, hyppige vannlatinger, økt kreatinin i blodet, redusert kreatinin i blodet. Psykiske: Forvirret tilstand, rastløshet, personlighetsforstyrrelse, hallusinasjoner, depresjon, angst, redusert libido, seksuell hemming. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, økt alkalisk fosfatase i blodet, økt laktatdehydrogenase i blodet, hypofosfatemi, hypermagnesemi, urinsyregikt, hyperproteinemi, hyperglobulinemi, hyperlipidemi, redusert appetitt. Svulster/cyster: Tumorblødning, kreftsmerte. Øre: Vertigo, øretetthet, ubehag i øret. Øye: Øyeallergi, nedfall av øyelokk, erytem på øyelokket. Øvrige: Multiorgansvikt, redusert ytelsesnivå, smerte, ødem, brystsmerter, ubehag i brystet, generelle ødemer, ansiktsødem, lokale hevelser, lokaliserte ødemer, vektøkning, tidlig metthet, kuldefølelse, reaksjon på injeksjonsstedet, sykdomsfølelse, kvestelse. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000) og svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Disseminert intravaskulær koagulasjon. Gastrointestinale: Akutt pankreatitt. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom, fotosensitivitetsreaksjon, neglelidelse. Infeksiøse: Reaktivering av hepatitt B. Lever/galle: Akutt leversvikt. Luftveier: Interstitiell lungesykdom. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Nevrologiske: Leukoencefalopati, manglende luktesans. Se SPC for ytterligere informasjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, oppkast, diaré, mukositt, gastrointestinal irritasjon, blødning, benmargsdepresjon og respirasjonssvikt. Leukopeni (grad 3) er sett etter enkeltdose på 1400 mg.
Behandling: Vanlige og støttende medisinske intervensjoner for korrigering av kliniske manifestasjoner og for hindring av komplikasjoner.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For pyrimidinanaloger L01B C

Egenskaper

Klassifisering: Oralt fluoropyrimidin mot kreft med fastsatt dosekombinasjon av virkestoffene tegafur, gimeracil og oteracil.
Virkningsmekanisme: Tegafur omdannes til 5-FU, primært vha. CYP2A6 i lever. 5-FU metaboliseres av DPD. 5-FU aktiveres i cellene ved fosforylering til aktiv metabolitt, 5-fluorodeoksyuridinmonofosfat (FdUMP). FdUMP og redusert folat bindes til tymidylatsyntase, som gir dannelse av et ternært kompleks som hemmer DNA-syntesen. 5-fluorouridintrifosfat (FUTP) innlemmes også i RNA, og gir forstyrrelse av RNA-funksjoner. Gimeracil hemmer metabolisme av 5-FU ved reversibel og selektiv DPD-hemming. Oteracil, en orotatfosforibosyltransferase (OPRT)-hemmer, hemmer aktivitet av 5-FU i normal gastrointestinal slimhinne. Molar ratio (1:0,4:1) er fastsatt for opprettholdelse av 5-FU-eksponering og således opprettholdelse av antitumoraktivitet, samtidig som toksisitet forbundet med 5-FU alene reduseres.
Absorpsjon: Etter enkeltdose på 50 mg (tegafur) var median Tmax for tegafur, 5-FU, gimeracil og oteracil hhv. 0,5, 2, 1 og 2 timer, og etter multiple doser på 30 mg/m2 (tegafur) 2 ganger daglig i 14 dager, hhv. 0,8, 2, 1 og 2 timer. For 5-FU var gjennomsnittlig AUC0-inf og Cmax etter enkeltdose på 50 mg (tegafur), hhv. 842 ± 252 ng × time/ml og 174 ± 58 ng/ml, og etter multiple doser på 30 mg/m2 (tegafur) 2 ganger daglig i 14 dager, hhv. 870 ± 405 ng × time/ml og 165 ± 62 ng/ml. Administrering sammen med mat reduserer eksponering av oteracil og gimeracil, med mer uttalt effekt for oteracil enn for gimeracil.
Proteinbinding: 8,4%, 32,2%, 18,4% og 52,3% for hhv. oteracil, gimeracil, 5-FU og tegafur.
Fordeling: Vd overslagsberegnet til 16 liter/m2, 17 liter/m2 og 23 liter/m2 for hhv. tegafur, gimeracil og oteracil.
Halveringstid: Etter enkeltdose er terminal t1/2 6,7-11,3, 3,1-4,1 og 1,8-9,5 timer for hhv. tegafur, gimeracil og oteracil. Etter administrering av 30 mg/m2 nås steady state for tegafur, gimeracil og oteracil senest ved dag 8.
Utskillelse: Etter enkeltdose ca. 3,8-4,2%, 65-72% og 3,5-3,9% av hhv. tegafur, gimeracil og oteracil uforandret i urin. Av metabolittene blir 9,5-9,7% av administrert tegafurdose utskilt i urin som 5-FU og ca. 70-77% som 5-FU-metabolitten alfafluorobetaalanin (FBAL).

Sist endret: 09.01.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

10.11.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Teysuno, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
15 mg/4,35 mg/11,8 mg42 stk. (blister)
482719
H-resept
-
1260,60CSPC_ICON
126 stk. (blister)
134175
H-resept
-
3709,30CSPC_ICON
20 mg/5,8 mg/15,8 mg42 stk. (blister)
185610
H-resept
-
1677,10CSPC_ICON
84 stk. (blister)
582618
H-resept
-
3317,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

afasi: Tap av tale (motorisk afasi) eller manglende evne til å forstå tale og skrift (sensorisk afasi).

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiemetikum (antiemetika): Legemiddel som demper kvalme.

antikoagulantium (antikoagulantia): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

cancer (kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

ctcae (the common terminology criteria for adverse events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

disseminert intravaskulær koagulasjon (dic, forbrukskoagulopati): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.

diurese: Urinutskillelse.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erosjon: Overflatisk sår.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gammaglutamyltransferase (γ-gt, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hbv-infeksjon (hepatitt b, hepatitt b-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hemoroider: Utposninger på blodkarene (venene) i endetarmen.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hyperpigmentering av hud: Sterk farging av huden, vanligvis som et resultat av økt melanin i huden. Pigmentforandringen kan oppstå lokalt eller være utbredt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nefropati: Fellesbetegnelse på sykdommer i nyrene.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

palmar-plantar erytrodysestesisyndrom (hånd-fot syndrom): Palmar-plantar erytrodysestesi også kjent som hånd-fot syndrom er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytemi (trombocytose, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

venetrombose (veneblodpropp, venøs trombose): Blodpropp i en vene.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.