Angiotensin II-reseptorantagonist og tiaziddiuretikum.

C09D A02 (Eprosartan, Hydroklortiazid)



TABLETTER, filmdrasjerte 600 mg/12,5 mg: Hver tablett inneh.: Eprosartanmesylat tilsv. eprosartan 600 mg, hydroklortiazid 12,5 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), gult og svart jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Essensiell hypertensjon når eprosartan monoterapi ikke har gitt tilstrekkelig effekt.

Dosering

Anbefalt dose er 1 tablett daglig, om morgenen. Overgang fra monoterapi til fast kombinasjon kan vurderes etter 8 ukers blodtrykksstabilisering.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Behandling ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon anbefales ikke, da erfaringen med eprosartan i denne pasientgruppen er begrenset. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Justering av dosen er ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom <18 år: Behandling anbefales ikke, da effekt og sikkerhet ikke er fastslått. Eldre: Ingen dosejustering er påkrevd, selv om tilgjengelig informasjon er begrenset.
Administrering: Bør tas til samme tid hver dag, fortrinnsvis om morgenen. Kan tas med eller uten mat. Svelges hele med rikelig væske, f.eks. et glass vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller sulfonamidderivater (som hydroklortiazid). 2. og 3. trimester av graviditet. Alvorlig redusert leverfunksjon. Kolestase og obstruktive gallelidelser. Alvorlig redusert nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Hemodynamisk signifikant bilateral renovaskulær sykdom eller alvorlig stenose i en enkelt fungerende nyre. Behandlingsresistent hypokalemi eller hyperkalsemi. Refraktorisk hyponatremi. Symptomatisk hyperurikemi/urinsyregikt. Samtidig bruk med aliskiren er kontraindisert hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2).

Forsiktighetsregler

Eprosartan: Noen pasienter med nyrefunksjon som er avhengig av kontinuerlig naturlig aktivitet i renin-angiotensin-aldosteronsystemet (f.eks. ved alvorlig hjertesvikt (NYHA klasse IV), bilateral nyrearteriestenose eller stenose i arterien til en enkelt fungerende nyre), har risiko for å utvikle oliguri og/eller progressiv azotemi, og i sjeldne tilfeller akutt nyresvikt, under behandling med en ACE-hemmer. Disse hendelsene er mer sannsynlig ved samtidig behandling med et diuretikum. Det foreligger ikke tilstrekkelig terapeutisk erfaring med angiotensin II-reseptorantagonister til å kunne bestemme om det er en lignende risiko for å utvikle kompromitterende nyrefunksjon hos disse følsomme pasientene. Nyrefunksjonen skal derfor overvåkes nøye ettersom det er en økt risiko for alvorlig hypotensjon og nedsatt nyrefunksjon. Spesiell forsiktighet bør utvises ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon grunnet begrenset erfaring. Kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd eller kaliumholdige salterstatninger bør gis med forsiktighet sammen med eprosartan. Som for andre vasodilatorer bør pasienter med aorta- eller mitralklaffstenose eller hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati behandles med forsiktighet. Pasienter med primær hyperaldosteronisme reagerer ikke tilstrekkelig på antihypertensiver som virker via hemming av renin-angiotensin-aldosteronsystemet. Behandling med Teveten Comp anbefales derfor ikke. Begrenset erfaring hos pasienter med hjerte-karsykdom. Angiotensin II-reseptorantagonister bør ikke initieres under graviditet. Med mindre det anses som essensielt å fortsette behandling med angiotensin II-reseptorantagonister, bør kvinner som planlegger graviditet bytte til alternativ antihypertensiv behandling med en etablert sikkerhetsprofil for bruk under graviditet. Ved påvist graviditet bør behandling med angiotensin II-reseptorantagonister seponeres umiddelbart og alternativ behandling bør startes hvis det er hensiktsmessig. Hydroklortiazid: Hypersensitivitetsreaksjoner er mer sannsynlig hos pasienter som har hatt allergier inkl. hypersensitivitet overfor sulfonamidderiverte substanser. Hydroklortiazid bør kun brukes med forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon da det kan forårsake intrahepatisk kolestase. Endringer i væske- og elektrolyttbalansen kan fremskynde hepatisk koma. Hydroklortiazid kan svekke glukosetoleransen og dette kan kreve dosejustering av antidiabetika. Latent diabetes mellitus kan manifestere seg ved behandling med Teveten Comp. Ved doser på 12,5 mg hydroklortiazid ble kun lette bivirkninger i stoffskifte og endrokrine bivirkninger observert (økning i serumkolesterol og triglyserider). Hydroklortiazid kan forårsake væske- eller elektrolyttubalanse (hypokalemi, hyponatremi, hyperkalsemi, hypomagnesemi og hypokloremisk alkalose). Som ved all diuretikabehandling bør periodisk måling av serumelektrolytter overveies. Hydroklortiazid (sulfonamid) kan forårsake en idiosynkratisk reaksjon som resulterer i koroidal effusjon med defekt i synsfeltet, forbigående myopi og akutt trangvinklet glaukom. Symptomene inkluderer akutt opptreden av nedsatt synsskarphet eller øyesmerte, og oppstår vanligvis innen timer til uker etter behandlingsstart. Ubehandlet akutt trangvinklet glaukom kan medføre permanent synstap. Primærbehandling er seponering av hydroklortiazid så snart som mulig. Det kan være nødvendig å vurdere øyeblikkelig medisinsk eller kirurgisk behandling dersom det intraokulære trykket forblir ukontrollert. Risikofaktorer for å utvikle akutt trangvinklet glaukom kan inkludere tidligere sulfonamid- eller penicillinallergi. At tiaziddiuretika forverrer eller aktiverer systemisk lupus erythematosus er rapportert. Hydroklortiazid kan gi positive resultater i dopingtester. Eprosartan/hydroklortiazid: Ved nedsatt nyrefunksjon skal nyrefunksjon, serumkalium og urinsyre vurderes før oppstart av og regelmessig under behandling. Dersom nyrefunksjonen forverres under behandling skal videre behandling revurderes. Hydroklortiazidassosiert azotemi kan forekomme ved nedsatt nyrefunksjon. Det er ingen erfaring med Teveten Comp hos nyretransplanterte pasienter. Symptomatisk hypotensjon kan forekomme ved alvorlig natrium- eller volumdeplesjon, f.eks. som et resultat av høye doser diuretika, saltrestriksjon i dietten, diaré eller oppkast. Natrium- og/eller volumdeplesjon bør korrigeres før behandlingsoppstart. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Lite sannsynlig at evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner påvirkes, men svimmelhet og tretthet kan oppstå under behandling av hypertensjon.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Potensielle interaksjoner relatert til både eprosartan og hydroklortiazid: Reversible økninger i serumlitiumkonsentrasjoner og toksisitet er rapportert ved samtidig administrering av litium og angiotensin II-reseptorantagonister. I tillegg reduserer tiazider renal clearance av litium. Som en følge av dette kan risikoen for litiumtoksisitet øke. Derfor anbefales ikke Teveten Comp og litium i kombinasjon. Hvis kombinasjonen viser seg å være nødvendig, anbefales nøye kontroll av serumlitiumnivåene. Potensering av den antihypertensive effekten kan oppstå ved samtidig bruk med baklofen, og forsiktighet er påkrevd. Samtidig bruk av angiotensin II-reseptorantagonister og NSAID kan medføre økt risiko for forverring av nyrefunksjonen, inkl. mulig akutt nyresvikt og økning i serumkalium, særlig ved nedsatt nyrefunksjon. Kombinasjonen bør administreres med forsiktighet, særlig hos eldre. Pasienter bør være adekvat hydrert og det bør tas hensyn til kontroll av nyrefunksjonen etter initiering av samtidig behandling, og deretter med jevne mellomrom. Samtidig bruk av losartan med indometacin medførte nedsatt effekt av angiotensin II-reseptorantagonisten, og en klasseeffekt kan ikke utelukkes. Potensering av antihypertensiv effekt kan forekomme ved samtidig bruk av amifostin. Blodtrykkssenkende effekt kan øke ved samtidig bruk av andre antihypertensiver. Potensering av ortostatisk hypotensjon kan forekomme ved samtidig bruk av barbiturater, narkotika, alkohol eller antidepressiver. Potensielle interaksjoner relatert til eprosartan: Samtidig bruk av eprosartan og kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd, saltsubstitutter som inneholder kalium eller andre legemidler som kan øke serumkaliumnivåene (f.eks. heparin, trimetoprim, ACE-hemmere) kan føre til økning i serumkalium. Dersom legemidler som påvirker kaliumnivåene foreskrives i kombinasjon med Teveten Comp anbefales kontroll av kaliumplasmanivåene. Samtidig bruk av ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister eller aliskiren er vist å gi økt risiko for hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt). Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet ved kombinert bruk av ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister eller aliskiren er derfor ikke anbefalt. Hvis dobbel blokade vurderes som absolutt nødvendig, må det kun skje under overvåkning av spesialist og under hyppig og nøye oppfølging av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister bør ikke brukes samtidig ved diabetisk nefropati. Potensielle interaksjoner relatert til hydroklortiazid: Den kaliumuttømmende effekten av hydroklortiazid kan potenseres av samtidig administrering av andre legemidler som forbindes med kaliumtap og hypokalemi (f.eks. andre kaliuretika, laksativer, kortikosteroider, ACTH, amfotericin, karbenoksolon, penicillin G natrium eller salisylsyrederivater). Samtidig behandling anbefales derfor ikke. Tiaziddiuretika kan øke serumkalsiumnivåene pga. nedsatt utskillelse. Ved behov for kalsiumtilskudd eller legemidler som påvirker serumkalsiumnivåene (f.eks. vitamin D) bør serumkalsiumnivåene kontrolleres og kalsiumdoseringen justeres iht. disse. Absorpsjon av hydroklortiazid hemmes ved tilstedeværelse av anionbyttende resiner, som kolestyramin eller kolestipol. Interaksjonen kan minimeres ved oppdelt inntak, slik at hydroklortiazid tas minst 4 timer før eller 4-6 timer etter resinet. Tiazidindusert hypokalemi eller hypomagnesemi kan fremme digitalisinduserte hjertearytmier. Regelmessig kontroll av serumkalium og EKG anbefales når preparatet gis sammen med legemidler som påvirkes av serumkaliumforstyrrelser (f.eks. digitalisglykosider og antiarytmika) og ved følgende legemidler som utløser torsades de pointes (inkl. noen antiarytmika): Klasse Ia-antiarytmika (f.eks. kinidin, hydrokinidin, disopyramid), klasse III-antiarytmika (f.eks. amiodaron, sotalol, defetilid, ibutilid), noen antipsykotika (f.eks. tioridazin, klorpromazin, levomepromazin, trifluoperazin, cyamemazin, sulpirid, sultoprid, amisulprid, tiaprid, pimozid, haloperidol, droperidol) og andre (f.eks. bepridil, cisaprid, difemanil, erytromycin i.v., halofantrin, mizolastin, pentamidin, terfenadin, vinkamin i.v.). Hydroklortiazid kan øke effekten av ikke-depolariserende muskelskjelettrelaksantia. Antikolinergika øker biotilgjengeligheten av tiaziddiuretika ved senkning av gastrointestinal motilitet og magetømmingshastighet. Metformin bør brukes med forsiktighet pga. risiko for laktisk acidose indusert ved mulig funksjonell nyresvikt. Hyperglykemisk effekt av betablokkere og diazoksid kan økes av tiazider. Effekten av pressoraminer (f.eks. noradrenalin) kan reduseres. Dosejustering av legemidler som brukes i behandling av urinsyregikt kan være nødvendig siden hydroklortiazid kan øke nivået av serumurinsyre. Doseøkning av probenecid eller sulfinpyrazon kan være nødvendig. Samtidig administrering av tiazid kan øke forekomsten av hypersensitivitetsreaksjoner overfor allopurinol. Tiazider kan øke risikoen for bivirkninger av amantadin. Tiazider kan redusere renal utskillelse av cytotoksiske stoffer og øke deres myelosuppressive effekt. Samtidig administrering av tetrasykliner (sannsynligvis ikke doksysyklin) og tiazider øker risikoen for tetrasyklinindusert ureaøkning. Den hyponatremiske effekten av hydroklortiazid kan forsterkes ved samtidig bruk av legemidler som antidepressiver, antipsykotika, antiepileptika, osv., og forsiktighet bør utvises ved langvarig administrering av disse.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Eprosartan: Ikke anbefalt under 1. trimester. Kontraindisert i 2. og 3. trimester. Pga. utilstrekkelige epidemiologiske data kan det ikke utelukkes at eksponering for angiotensin II-reseptorantagonister i 1. trimester kan føre til økt risiko for teratogenese. Med mindre videre bruk av angiotensin II-reseptorantagonister anses som helt nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet bytte til alternativ antihypertensiv behandling med etablert sikkerhetsprofil for bruk under graviditet. Ved graviditet bør preparatet seponeres umiddelbart, og alternativ behandling startes hvis hensiktsmessig. Eksponering for angiotensin II-reseptorantagonister i 2. og 3. trimester kan påvirke funksjoner hos fosteret (nedsatt nyrefunksjon, redusert mengde forstervann, forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Ultralydundersøkelse av nyrer og kranium anbefales hvis fosteret er eksponert for angiotensin II-reseptorantagonister i 2. eller 3. trimester. Spedbarn bør observeres nøye for hypotensjon hvis moren har brukt angiotensin II-reseptorantagonister under svangerskapet. Hydroklortiazid: Begrenset erfaring ved graviditet, spesielt i 1. trimester. Hydroklortiazid passerer placenta. Basert på farmakologisk virkningsmekanisme kan bruk i 2. og 3. trimester redusere blodgjennomstrømning mellom placenta og fosteret, og kan hos nyfødte og foster forårsake bivirkninger, som gulsott, elektrolyttforstyrrelser og trombocytopeni. Hydroklortiazid bør ikke brukes ved svangerskapsødem, hypertensjon under svangerskapet eller svangerskapsforgiftning grunnet risikoen for plasmavolumreduksjon og redusert gjennomstrømning i placenta uten noen fordeler på sykdomsforløpet. Hydroklortiazid bør ikke brukes ved essensiell hypertensjon hos gravide, med mindre det i sjeldne tilfeller ikke finnes et terapeutisk alternativ.
Amming: Eprosartan: Ukjent om eprosartan går over i morsmelk, og er derfor ikke anbefalt. Det er ønskelig å benytte annet behandlingsalternativ med bedre etablert sikkerhetsprofil, spesielt ved amming av nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn. Hydroklortiazid: Går over i små mengder i morsmelk. Høye doser forårsaker kraftig diurese som kan hemme melkeproduksjonen. Preparatet anbefales ikke ved amming, men dersom det er nødvendig bør dosen holdes så lav som mulig.
Fertilitet: Ingen kliniske data tilgjengelig. Ikke-kliniske data for eprosartan viser ingen effekter på mannlig og kvinnelig fertilitet. Ingen prekliniske data tilgjengelig for hydroklortiazid.

 

Bivirkninger

Vanligst er hodepine og uspesifikke gastrointestinale plager, som oppstår hos hhv. ca. 11% og 8% av pasientene.

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeLeukopeni
Svært sjeldneHemolytisk anemi
Ukjent frekvensAgranulocytose, aplastisk anemi, trombocytopeni
Gastrointestinale
VanligeUspesifikke gastrointestinale lidelser (f.eks. kvalme, diaré, oppkast)
Mindre vanligeForstoppelse
SjeldnePankreatitt
Generelle
VanligeAsteni
Mindre vanligeFeber
Hud
VanligeAllergiske hudreaksjoner (f.eks. utslett, kløe)
Mindre vanligeAngioødem
Ukjent frekvensFotosensitivitet, kutan lupus erythematosus, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
Mindre vanligeOverfølsomhet
Ukjent frekvensAnafylaktisk reaksjon
Kar
VanligeHypotensjon (f.eks. ortostatisk)
Ukjent frekvensVaskulitt
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanligeSeksuell dysfunksjon
Lever/galle
Ukjent frekvensGulsott (intrahepatisk kolestatisk gulsott)
Luftveier
VanligeRhinitt
SjeldneLungeødem, pneumonitt
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeMuskelkramper
Ukjent frekvensArtralgi, systemisk lupus erythematosus
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine
VanligeParestesi, svimmelhet
Nyre/urinveier
Ukjent frekvensInterstitiell nefritt, nyresvikt/nedsatt nyrefunksjon hos risikopasienter (f.eks. nyrearteriestenose)
Psykiske
Mindre vanligeAngst, depresjon, insomni, libidoforstyrrelse, nervøsitet
Ukjent frekvensRastløshet
Stoffskifte/ernæring
VanligeHyperglykemi
Mindre vanligeHyperkolesterolemi, hyperurikemi, hypokalemi, hypokloremi, hyponatremi, urinsyregikt
Ukjent frekvensAnoreksi, hyperkalsemi, hypertriglyseridemi, hypomagnesemi
Øre
Mindre vanligeVertigo
Øye
Ukjent frekvensAkutt myopi, koroidal effusjon, sekundær trangvinkelglaukom

Vanligst er hodepine og uspesifikke gastrointestinale plager, som oppstår hos hhv. ca. 11% og 8% av pasientene.

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
NevrologiskeHodepine
Vanlige
GastrointestinaleUspesifikke gastrointestinale lidelser (f.eks. kvalme, diaré, oppkast)
GenerelleAsteni
HudAllergiske hudreaksjoner (f.eks. utslett, kløe)
KarHypotensjon (f.eks. ortostatisk)
LuftveierRhinitt
NevrologiskeParestesi, svimmelhet
Stoffskifte/ernæringHyperglykemi
Mindre vanlige
Blod/lymfeLeukopeni
GastrointestinaleForstoppelse
GenerelleFeber
HudAngioødem
ImmunsystemetOverfølsomhet
Kjønnsorganer/brystSeksuell dysfunksjon
Muskel-skjelettsystemetMuskelkramper
PsykiskeAngst, depresjon, insomni, libidoforstyrrelse, nervøsitet
Stoffskifte/ernæringHyperkolesterolemi, hyperurikemi, hypokalemi, hypokloremi, hyponatremi, urinsyregikt
ØreVertigo
Sjeldne
GastrointestinalePankreatitt
LuftveierLungeødem, pneumonitt
Svært sjeldne
Blod/lymfeHemolytisk anemi
Ukjent frekvens
Blod/lymfeAgranulocytose, aplastisk anemi, trombocytopeni
HudFotosensitivitet, kutan lupus erythematosus, toksisk epidermal nekrolyse
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon
KarVaskulitt
Lever/galleGulsott (intrahepatisk kolestatisk gulsott)
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, systemisk lupus erythematosus
Nyre/urinveierInterstitiell nefritt, nyresvikt/nedsatt nyrefunksjon hos risikopasienter (f.eks. nyrearteriestenose)
PsykiskeRastløshet
Stoffskifte/ernæringAnoreksi, hyperkalsemi, hypertriglyseridemi, hypomagnesemi
ØyeAkutt myopi, koroidal effusjon, sekundær trangvinkelglaukom

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Begrensede data mht. overdosering hos mennesker.
Symptomer: De fleste pasientene rapporterte ingen symptomer. Sannsynlige tegn er hypotensjon, ev. kvalme, søvnighet som følge av dehydrering og elektrolyttmangel (hypokalemi, hypokloremi, hyponatremi).
Behandling: Støttende og symptomatisk. Eprosartan fjernes ikke ved hemodialyse. Det er uklart i hvilken grad hydroklortiazid fjernes ved hemodialyse.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Eprosartan bindes selektivt til AT1-reseptoren. Motvirker effekten av angiotensin II på blodtrykk, renal blodgjennomstrømning og aldosteronsekresjon. Hemmer ikke renale autoreguleringsmekanismer. Forsterker ikke effekter relatert til bradykinin, f.eks. tørrhoste. Tiazider påvirker elektrolyttreabsorpsjonen fra nyretubulus, og øker utskillelsen av væske, natrium og klorid. Hydroklortiazids diuretiske virkning reduserer plasmavolum, øker plasmareninaktivitet, øker aldosteronutskillelse med medfølgende økt tap av kalium og bikarbonat i urin og reduksjon av serumkalium. Hydroklortiazids antihypertensive virkning antas å skyldes diuretisk og vaskulær aktivitet (reduksjon av vaskulær motstand). Kombinasjonen eprosartan/hydroklortiazid gir signifikant bedre blodtrykksreduksjon enn monoterapi.
Absorpsjon: Eprosartan: Biotilgjengelighet ca. 13%, Cmax nås innen 1-2 timer. Hydroklortiazid: Raskt.
Proteinbinding: Eprosartan: Ca. 98%.
Fordeling: Eprosartan: Vd ca. 13 liter.
Halveringstid: Eprosartan: Vanligvis 5-9 timer. Total plasmaclearance er ca. 130 ml/minutt. Hydroklortiazid: 5-15 timer, tatt fastende.
Utskillelse: Eprosartan: 90% av dosen uforandret i feces. 7% i urin, hvorav 80% som uforandret eprosartan. Hydroklortiazid: Minst 61% uforandret i urin.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Teveten Comp, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
600 mg/12,5 mg98 stk. (blister)
099813
Blå resept
-
642,00C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 09.10.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

25.09.2020