Tevagrastim

Teva

Kolonistimulerende faktor.

ATC-nr.: L03A A02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L03A A02
Filgrastim
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 21.02.2018) er utarbeidet av Amgen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 30 MIE/0,5 ml og 48 MIE/0,8 ml: Hver ferdigfylte sprøyte inneh.: Filgrastim (rekombinant human metionylert granulocytt-kolonistimulerende faktor (r-metHuG-CSF)) 30 MIE (mill. IE) (300 μg), resp. 48 MIE (480 μg), sorbitol (E 240), polysorbat 80, eddiksyre, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker til 0,5 ml, resp. 0,8 ml.


Indikasjoner

Reduksjon i varighet av nøytropeni og forekomst av febril nøytropeni hos pasienter behandlet med standard cytotoksisk kjemoterapi ved malignitet (med unntak av kronisk myelogen leukemi og myelodysplastiske syndromer). Reduksjon i varighet av nøytropeni hos pasienter som får myeloablativ behandling etterfulgt av benmargstransplantasjon som antas å ha økt risiko for langvarig alvorlig nøytropeni. Sikkerheten og effekten er lik hos voksne og barn som behandles med cytotoksisk kjemoterapi. Mobilisering av stamceller høstet i perifert blod (PBPC). Hos pasienter, barn eller voksne, med alvorlig kongenital, syklisk eller idiopatisk nøytropeni med et absolutt antall nøytrofile (ANC) på <0,5 × 109/liter, og tidligere alvorlige eller gjentatte infeksjoner, er langvarig bruk av preparatet indisert for å øke de nøytrofile verdiene og for å redusere insidens og varighet av infeksjonsrelaterte hendelser. Behandling av vedvarende nøytropeni (ANC ≤1 × 109/liter) hos pasienter med fremskredet hiv-infeksjon, for å redusere risiko for bakterielle infeksjoner når andre muligheter for behandling av nøytropeni er uegnet.

Dosering

Behandling bør kun gis i samarbeid med et onkologisenter som har erfaring med G-CSF-behandling og hematologi og har de nødvendige diagnostiske fasilitetene. Prosedyrene for mobilisering og aferese bør utføres i samarbeid med et senter for onkologi-hematologi med akseptabel erfaring på dette feltet, hvor monitoreringen av hematopoetiske stamceller kan utføres på korrekt måte.
Standard cytotoksisk kjemoterapi: 0,5 MIE (5 µg)/kg/dag. Første dose gis tidligst 24 timer etter avsluttet cytostatikabehandling. Gis som s.c. injeksjon eller i.v. infusjon (fortynnet i 5% glukoseoppløsning), over 30 minutter, inntil normalt nøytrofiltall er oppnådd. I etterkant av standard kjemoterapi ved solide tumorer, lymfomer og lymfoid leukemi, er forventet behandlingstid 14 dager. Mens for akutt myelogen leukemi vil behandlingstiden være betraktelig lengre (opptil 38 dager), avhengig av type og doseringsintensitet av aktuelt cytostatikaregime. En forbigående økning i konsentrasjonen av nøytrofile granulocytter sees 1-2 dager etter at filgrastimbehandlingen er satt i gang; for å oppnå en varig behandlingsrespons bør imidlertid ikke behandlingen avsluttes før det forventede nadir er passert og antall nøytrofile granulocytter har nådd normalt nivå.
Pasienter som får myeloablativ behandling etterfulgt av benmargstransplantasjon: 1 MIE (10 µg)/kg/dag, gitt som 30-minutters eller 24-timers i.v. infusjon, eller som 24-timers kontinuerlig s.c. infusjon. Ved infusjon skal filgrastim først fortynnes i 20 ml 5% glukoseoppløsning. Første dosen bør gis minst 24 timer etter cytotoksisk kjemoterapi og innen 24 timer etter benmargsinfusjon. Så snart den nøytrofile nadir er passert, titreres døgndosen av filgrastim mot den nøytrofile responsen på følgende måte:

Nøytrofiltall

Dosejustering

>1 × 109/liter i 3 påfølgende dager

Reduser til 0,5 MIE (5 µg)/kg/dag

Deretter, hvis ANC forblir på
>1 × 109/liter i 3 påfølgende dager

Seponer filgrastimbehandlingen

Dersom ANC synker til <1 × 109/liter i behandlingsperioden, økes filgrastimdosen trinnvis iht. skjemaet ovenfor

ANC = absolutt nøytrofil verdi
For mobilisering av perifere stamceller (PBPC) hos pasienter som får myelosuppressiv eller myeloablativ behandling etterfulgt av autolog transplantasjon av perifere stamceller: Anbefalt dose filgrastim for PBPC-mobilisering når filgrastim brukes alene (monoterapi): 1 MIE (10 µg)/kg/dag i 5-7 påfølgende dager som kontinuerlig 24-timers s.c. infusjon eller s.c. injeksjon. Ved infusjon skal filgrastim først fortynnes i 20 ml glukoseoppløsning 5%. Tidspunkt for leukaferese: 1 eller 2 leukafereser på dag 5 og 6 er ofte tilstrekkelig. Under andre forhold kan det være nødvendig med flere leukafereser. Filgrastimdoseringen bør vedlikeholdes til siste leukaferese. Anbefalt dosering av filgrastim for PBPC-mobilisering etter myelosuppressiv kjemoterapi: 0,5 MIE (5 µg)/kg/dag ved s.c. injeksjon fra første dag etter avsluttet kjemoterapi, til det forventede nøytrofile nadir er passert og antall nøytrofile granulocytter er tilbake i normalområdet. Leukaferese bør utføres når ANC øker fra <0,5 × 109/liter til >5 × 109/liter. For pasienter som ikke har fått omfattende kjemoterapi, er én leukaferese ofte tilstrekkelig. Under andre forhold anbefales flere leukafereser.
For mobilisering av perifere stamceller (PBPCer) hos normale donorer i forkant av allogen transplantasjon av perifere stamceller: For PBPC-mobilisering i normale donorer administreres 1 MIE (10 µg)/kg/dag ved s.c. injeksjon i 4-5 påfølgende dager. Leukaferese bør starte på dag 5 og fortsette til dag 6 ved behov for å samle 4 × 106 CD34+-celler/kg mottakers kroppsvekt.
Ved alvorlig kronisk nøytropeni: Kongenital nøytropeni: Anbefalt startdose er 1,2 MIE (12 µg)/kg/dag som enkeltdose eller fordelt på flere doser ved s.c. injeksjon. Idiopatisk eller syklisk nøytropeni: Anbefalt startdose er 0,5 MIE (5 µg)/kg/dag som enkeltdose eller fordelt på flere doser ved s.c. injeksjon. Dosejustering: Administreres daglig ved s.c. injeksjon til konsentrasjonen av nøytrofile granulocytter er nådd og kan opprettholdes på >1,5 × 109/liter. Når responsen er oppnådd, må man finne den minste effektive vedlikeholdsdose. Daglig administrering over lengre tid er påkrevd for å opprettholde et tilfredsstillende nøytrofiltall. Etter 1 eller 2 ukers behandling kan startdosen dobles eller halveres avhengig av pasientens respons. Deretter kan dosen justeres individuelt i intervaller på 1-2 uker for å opprettholde den gjennomsnittlige konsentrasjonen av nøytrofile granulocytter på mellom 1,5 × 109/liter og 10 × 109/liter. En raskere doseøkning kan vurderes hos pasienter med alvorlige infeksjoner. Langsiktig sikkerhet er ikke dokumentert ved filgrastim-administrering på >24 µg/kg/dag til pasienter med alvorlig kronisk nøytropeni.
Pasienter med hiv-infeksjon: For reversering av nøytropeni: Anbefalt startdose er 0,1 MIE (1 µg)/kg/dag ved s.c. injeksjon med titrering opptil maks. 0,4 MIE (4 µg)/kg/dag til en normal konsentrasjon av nøytrofile granulocytter er oppnådd og kan opprettholdes (ANC >2 × 109/liter). Hos <10% av pasientene var det påkrevd med doser opptil 1 MIE (10 µg)/kg/dag for å oppnå reversering av nøytropeni. Opprettholdelse av normale konsentrasjoner av nøytrofile granulocytter: Når nøytropenien er reversert, må man finne den minste effektive vedlikeholdsdose for å opprettholde en normal konsentrasjon av nøytrofile granulocytter. Det anbefales å justere startdosen til dosering annenhver dag med 30 MIE (300 µg)/dag ved s.c. injeksjon. Det kan bli behov for ytterligere dosejusteringer, avhengig av pasientens ANC, for å opprettholde konsentrasjonen av nøytrofile granulocytter på >2 × 109/liter. Administrering over lengre tid kan være nødvendig for å opprettholde ANC >2 × 109/liter.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig. Barn og ungdom <18 år: Anbefalt dosering som for voksne ved myelosuppressiv cytotoksisk kjemoterapi. Eldre: Begrenset erfaring, doseringsanbefalinger kan ikke gis.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg for bruksanvisning. Kun til engangsbruk. Skal ikke blandes med andre legemidler, og da spesielt ikke natriumkloridoppløsninger. For infusjoner kan filgrastim fortynnes i glukoseoppløsning 50 mg/ml ved behov. Bør ikke fortynnes til sluttkonsentrasjon <0,2 MIE (2 µg)/ml. Humant serumalbumin (til sluttkonsentrasjon 2 mg/ml) må tilsettes ved administrering av konsentrasjoner <1,5 MIE (15 µg)/ml. Romtemperatur skal oppnås før injisering.
Administrering: Injiseres s.c. eller gis som s.c. eller i.v. infusjon, se ovenfor.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Skal ikke benyttes til å øke dosen av cytotoksisk kjemoterapi utover etablert doseringsregime. Skal ikke gis ved alvorlig kongenital nøytropeni (Kostmans syndrom) med unormal cytogenetikk. Aortitt er rapportert etter administrering av G-CSF hos friske personer og kreftpasienter. Symptomene omfatter feber, magesmerter, sykdomsfølelse, ryggsmerte og økning i inflammatoriske markører (f.eks. CRP og antall hvite blodceller). I de fleste tilfellene ble aortitt diagnostisert med CT-skanning og ble vanligvis borte etter seponering av G-CSF. Spesielle forsiktighetsregler hos pasienter med akutt myelogen leukemi: Malign cellevekst: G-CSF kan stimulere veksten av myeloide celler in vitro, og lignende virkninger kan sees på enkelte ikke-myeloide celler in vitro. Sikkerhet og effekt ved myelodysplastisk syndrom eller kronisk myelogen leukemi er ikke dokumentert. Preparatet er ikke indisert ved slike tilstander. Spesiell forsiktighet bør utvises for å skille diagnosen blastcelletransformasjon ved kronisk myelogen leukemi fra akutt myelogen leukemi. Pga. begrensede data om sikkerhet og effekt ved sekundær AML, bør preparatet administreres med forsiktighet. Sikkerhet og effekt hos de novo AML-pasienter <55 år med god cytogenetikk (t(8;21), t(15;17), og inv(16)) er ikke dokumentert. Andre spesielle forsiktighetsregler: Monitorering av bentetthet kan være indisert ved underliggende osteoporotiske sykdommer og filgrastimbehandling i >6 måneder sammenhengende. Det er rapportert pulmonale bivirkninger, særlig interstitiell lungesykdom, etter administrering av G-CSF. Pasienter som nylig har hatt lungeinfiltrater eller lungebetennelse kan være utsatt for høyere risiko. Debut av pulmonale symptomer som hoste, feber og dyspné i forbindelse med radiologiske funn som lungeinfiltrater og svekket lungefunksjon, kan være tidlige tegn på akutt lungesviktsyndrom hos voksne (ARDS). Preparatet bør seponeres og egnet behandling gis. Kapillærlekkasjesyndrom, som kan være livstruende hvis behandling forsinkes, er rapportert etter administrering av G-CSF, og kjennetegnes av hypotensjon, hypoalbuminemi, ødem og hemokonsentrasjon. Pasienter med slike symptomer må monitoreres nøye og motta standard symptomatisk behandling, som kan inkludere behov for intensiv behandling. Kapillærlekkasjesyndrom har generelt oppstått hos pasienter med fremskredne, ondartede sykdommer, sepsis, hos de som bruker flere kjemoterapilegemidler eller gjennomgår aferese. Spesielle forsiktighetsregler hos kreftpasienter: Leukocytose: En leukocyttkonsentrasjon på ≥100 × 109/liter er observert hos <5% av pasientene som får doser >0,3 MIE (3 µg)/kg/dag. Noen bivirkninger som har direkte sammenheng med denne graden av leukocytose er ikke rapportert. Med tanke på de potensielle risikoene forbundet med alvorlig leukocytose bør imidlertid leukocyttkonsentrasjonen kontrolleres regelmessig mens behandlingen pågår. Dersom leukocyttverdiene overstiger 50 × 109/liter etter forventet nadir, må behandlingen avsluttes umiddelbart. I perioden med filgrastimadministrering for PBPC-mobilisering skal filgrastimbehandlingen avsluttes eller doseringen reduseres dersom leukocyttverdiene stiger til >70 × 109/liter. Risiko forbundet med økte doser kjemoterapi: Det bør utvises særlig forsiktighet ved behandling av pasienter med høydose kjemoterapi, da forbedret tumorresultat ikke er dokumentert og økte doser av kjemoterapeutiske virkestoffer kan føre til økt toksisitet, inkl. virkninger på lunge- og hjertefunksjonen, nervesystemet og huden (se preparatomtalen for de spesifikke kjemoterapeutiske virkestoffene som brukes). Behandling med filgrastim alene utelukker ikke trombocytopeni og anemi som følge av myelosuppressiv kjemoterapi. Pga. muligheten for å få høyere doser kjemoterapi (f.eks. fulle doser for det foreskrevne regimet) kan pasienten være utsatt for større risiko for trombocytopeni og anemi. Regelmessig kontroll av platetall og hematokrit anbefales. Vær spesielt forsiktig ved administrering av enkle eller kombinerte kjemoterapeutiske virkestoffer som kan forårsake alvorlig trombocytopeni. Det er påvist at bruk av filgrastimmobiliserte PBPCer kan redusere graden og varigheten av trombocytopeni etter myelosuppressiv eller myeloablativ kjemoterapi. Andre spesielle forsiktighetsregler: Effekten hos pasienter med vesentlig redusert antall myeloide stamceller er ikke studert. Filgrastim virker primært på nøytrofile forløpere for å øke de nøytrofile verdiene. Ved redusert antall forløpere kan derfor den nøytrofile responsen bli svakere (som hos pasienter behandlet med omfattende radioterapi eller kjemoterapi, eller som har benmargsinfiltrasjon av tumorer). Det er rapportert om GvHD (Graft versus Host Disease) og dødsfall hos pasienter som mottar G-CSF etter allogen benmargstransplantasjon. Økt hematopoetisk aktivitet i benmargen som respons på vekstfaktorbehandling er assosiert med transiente abnormale funn ved billed-diagnostikk av skjelettet. Dette skal tas i betraktning ved tolking av billed-diagnostikk av skjelettet. Spesielle forsiktighetsregler hos pasienter som gjennomgår mobilisering av perifere stamceller: Mobilisering: Sammenlignende studier av de anbefalte mobiliseringsmetodene (filgrastim alene, eller i kombinasjon med myelosuppressiv kjemoterapi) mangler; det er derfor vanskelig å anbefale en optimal metode. Valg av mobiliseringsmetode må vurderes i sammenheng med de overordnede målene i behandlingen av den enkelte pasient. Tidligere eksponering for cytotoksiske midler: Pasienter som tidligere har gjennomgått svært omfattende myelosuppressiv behandling vil kanskje ikke vise tilstrekkelig mobilisering av PBPC til å oppnå anbefalt minimum resultat (≥2 × 106 CD34+-celler/kg) eller samme grad av akselerasjon i økningen av platetallet. Enkelte cytotoksiske virkestoffer viser en viss toksisk effekt på hematopoetiske stamceller, og kan ha en uheldig påvirkning på mobiliseringen. Virkestoffer som melfalan, karmustin (BCNU) og karboplatin kan redusere stamcelletallet dersom de administreres over lengre perioder i forkant av forsøk på stamcellemobilisering. Bruk av melfalan, karboplatin eller BCNU sammen med filgrastim har imidlertid vist seg å ha en positiv effekt på mobiliseringen av stamceller. Når en transplantasjon av perifere stamceller planlegges, anbefales det å planlegge prosedyren for stamcellemobilisering på et tidlig stadium av behandlingen. Det bør vies særlig oppmerksomhet til antall stamceller som er mobilisert hos slike pasienter før det gis høydose kjemoterapi. Dersom resultatene ikke er tilstrekkelige, målt etter kriteriene ovenfor, bør det vurderes andre behandlingsformer som ikke krever stamcellestøtte. Vurdering av stamcelleresultater: Ved vurdering av antallet stamceller som er høstet hos pasienter behandlet med filgrastim, bør det legges særlig vekt på den kvantitative metoden. Resultatene av den cytometriske flytanalysen av CD34+-celletall varierer avhengig av hvilken metode som brukes, og anbefalinger mht. tall basert på studier utført i andre laboratorier må tolkes med forsiktighet. Statistisk analyse av forholdet mellom antall CD34+-celler som ble re-infusert og økningen i platetallet etter høydose kjemoterapi indikerer et komplekst, men vedvarende forhold. Anbefalingen om et minimumsresultat på ≥2 × 106 CD34+-celler/kg er basert på publiserte erfaringer som har resultert i tilstrekkelig hematologisk rekonstitusjon. Resultater høyere enn dette later til å sammenfalle med en raskere bedring, mens lavere tall sammenfaller med en langsommere bedring. Spesielle forsiktighetsregler hos normale donorer som gjennomgår mobilisering av perifere stamceller: Mobilisering av PBPC gir ikke direkte kliniske fordeler for normale donorer, og bør kun vurderes med tanke på allogen stamcelletransplantasjon. PBPC-mobilisering bør kun vurderes hos donorer som tilfredsstiller normale kliniske og laboratorietekniske utvelgelseskriterier for stamcelledonasjon, med spesiell vekt på hematologiske verdier og infeksjonssykdommer. Sikkerhet og effekt av filgrastim hos normale donorer <16 år eller >60 år er ikke vurdert. Forbigående trombocytopeni (platetall <100 × 109/liter) etter bruk av filgrastim og leukaferese ble observert hos 35% av studiesubjektene. Blant disse ble det rapportert om 2 tilfeller med platetall <50 × 109/liter som følge av leukafereseprosedyren. Dersom det er behov for mer enn én leukaferese, bør man være spesielt oppmerksom på donorer med platetall <100 × 109/liter før leukaferese. Generelt skal aferese ikke utføres ved platetall <75 × 109/liter. Leukaferese bør ikke utføres hos donorer som står på antikoagulantia eller som har kjente hemostaseforstyrrelser. Filgrastimbehandling bør seponeres eller doseringen reduseres dersom leukocytt-tallet stiger til >70 × 109/liter. Donorer som mottar G-CSF for PBPC-mobilisering bør monitoreres til de hematologiske verdiene går tilbake til det normale. Forbigående cytogenetiske abnormaliteter er observert hos normale donorer etter bruk av G-CSF. Signifikansen av disse endringene er ukjent. Det kan ikke utelukkes at det er en risiko for stimulering av malign myeloid kloning. Det anbefales at aferesesenteret utfører systematisk registrering og sporing av stamcelledonorene i minimum 10 år, for å sikre monitorering av langtidsvirkningene. Vanlige, men generelt asymptomatiske tilfeller av splenomegali samt mindre vanlige tilfeller av miltruptur er rapportert hos friske donorer og pasienter etter administrering av G-CSFer. Enkelte tilfeller av miltruptur har hatt dødelig utgang. Derfor bør miltens størrelse monitoreres nøye (klinisk undersøkelse, ultralyd). Diagnosen miltruptur bør vurderes hos donorer og/eller pasienter som rapporterer om smerter i øvre del av venstre mageregion eller smerter ytterst på skulderen. Hos normale donorer er det rapportert om svært sjeldne tilfeller av pulmonale bivirkninger (hemoptyse, blødninger i lungene, lungeinfiltrater, dyspné og hypoksi). Ved mistanke om eller bekreftede pulmonale bivirkninger, bør seponering vurderes og egnet medisinsk behandling gis. Spesielle forsiktighetsregler hos mottakere av allogene perifere stamceller mobilisert med filgrastim: Tilgjengelige data indikerer at immunologisk interaksjon mellom allogen PBPC-transplantat og mottakere kan ha sammenheng med en økt risiko for akutt og kronisk GvHD sammenlignet med benmargstransplantasjon. Spesielle forsiktighetsregler hos mottakere av allogene perifere stamceller (PBPC) mobilisert med filgrastim: Tilgjengelige data indikerer at immunologisk interaksjon mellom allogen PBPC-transplantat og mottakeren kan ha sammenheng med en økt risiko for akutt og kronisk GvHD, sammenlignet med benmargstransplantasjon. Spesielle forsiktighetsregler hos pasienter med alvorlig kronisk nøytropeni (SCN): Blodcelleverdier: Platetallet bør overvåkes nøye, særlig de første ukene av behandlingen. Det bør vurderes midlertidig stans eller reduksjon i filgrastimdosen hos pasienter som utvikler trombocytopeni, dvs. platetall som ligger konsekvent <100 000/mm3. Andre blodcelleforandringer kan forekomme, inkl. anemi og forbigående økning av antallet myeloide stamceller, og dette krever nøye overvåkning av celletall. Transformasjon til leukemi eller myelodysplastisk syndrom: Spesiell forsiktighet bør utvises ved diagnostisering av alvorlig kronisk nøytropeni for å skille dette fra andre hematopoetiske lidelser som aplastisk anemi, myelodysplasi og myeloid leukemi. Fullstendig telling av leukocytter med differensialtelling, platetall og evaluering av benmargsmorfologi og karyotype bør gjøres før behandling. Det var en lav forekomst (ca. 3%) av myelodysplastiske syndromer (MDS) eller leukemi hos pasienter i kliniske studier med SCN behandlet med filgrastim. Denne observasjonen er kun gjort hos pasienter med kongenital nøytropeni. En ev. sammenheng med filgrastimbehandlingen er ikke fastslått. En undergruppe på ca. 12% av pasientene som hadde normale cytogenetiske evalueringer ved baseline viste seg senere ved rutinekontroller å ha abnormiteter, inkl. monosomi 7. Dersom pasienter med SCN utvikler unormal cytogenetikk, bør risikofaktorer og fordeler ved fortsatt filgrastimbehandling vurderes nøye; filgrastim skal avsluttes dersom det oppstår MDS eller leukemi. Det er foreløpig usikkert om langtidsbehandling ved SCN vil predisponere for cytogenetiske abnormiteter, MDS eller leukemisk transformasjon. Det anbefales å utføre morfologisk og cytogenetisk benmargsundersøkelse av pasientene med jevne mellomrom (ca. hver 12. måned). Andre spesielle forsiktighetsregler: Årsaker til forbigående nøytropeni, som virusinfeksjoner, må utelukkes. Forstørret milt (splenomegali) er en direkte følge av filgrastimbehandlingen. Det er dokumentert at 31% av pasientene i studiene hadde palpabel splenomegali. Økt volum, målt radiografisk, forekom tidlig i filgrastimbehandlingen og tenderte til å flate ut. Dosereduksjoner viste seg å forsinke eller stoppe utviklingen av miltforstørrelsen, og hos 3% måtte milten fjernes. Miltens størrelse bør evalueres regelmessig. Abdominal palpasjon skulle være tilstrekkelig til å oppdage unormale økninger i miltvolum. Hematuri/proteinuri kan forekomme. Det bør foretas regelmessige urinanalyser for å monitorere dette. Sikkerhet og effekt hos nyfødte og pasienter med autoimmun nøytropeni er ikke dokumentert. Spesielle forsiktighetsregler hos pasienter med hiv-infeksjon: Blodcelleverdier: ANC bør monitoreres nøye, særlig de første ukene av filgrastimbehandlingen. Enkelte pasienter kan reagere svært raskt på den første dosen, og kan få en betydelig økning i de nøytrofile verdiene. Det anbefales at ANC måles daglig de første 2-3 behandlingsdagene. Deretter anbefales det at ANC måles minst 2 ganger i uken de første 2 ukene, og så 1 gang i uken eller 1 gang annenhver uke under vedlikeholdsbehandlingen. Under periodisk dosering med 30 MIE (300 µg)/dag, kan pasientens ANC variere sterkt over tid. For å fastslå en pasientens ANC-nadir anbefales det at det blir tatt blodprøver med tanke på ANC-måling umiddelbart før planlagt filgrastimdosering. Risiko forbundet med økt dosering av myelosuppressiv behandling: Behandling med filgrastim alene utelukker ikke trombocytopeni og anemi som følge av myelosuppressive legemidler. Pga. muligheten for å få høyere doser eller et større antall av disse legemidlene med filgrastimbehandling, kan pasienten ha økt risiko for å utvikle trombocytopeni og anemi. Regelmessig monitorering av blodbildet anbefales (se ovenfor). Infeksjoner og malignitet som forårsaker myelosuppresjon: Nøytropeni kan skyldes benmargsinfiltrerende opportunistiske infeksjoner som Mycobacterium avium-kompleks eller malignitet som f.eks. lymfom. For pasienter med kjente benmargsinfiltrerende infeksjoner eller malignitet vurderes egnet behandling for den underliggende tilstanden i tillegg til administrering av filgrastim. Effekten av filgrastim på nøytropeni grunnet benmargsinfiltrerende infeksjon eller malignitet er ikke godt dokumentert. Spesielle forsiktighetsregler ved sigdcelleanemi: Sigdcellekriser, i noen tilfeller dødelige, er rapportert ved behandling av pasienter med sigdcelleanemi. Forsiktighet utvises, filgrastim skal kun gis etter grundig nytte-/risikoevaluering. Hjelpestoffer: Preparatet inneholder sorbitol, og skal ikke brukes av pasienter med sjelden arvelig fruktoseintoleranse. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. ferdigfylt sprøyte, dvs. tilnærmet natriumfritt. Overfølsomhet: Anafylakse, utslett, urticaria, angioødem, dyspné og hypotensjon er rapportert, og er totalt sett vanligere etter i.v. administrering. I noen tilfeller har symptomene vendt tilbake ved gjeninnføring, noe som tyder på en årsakssammenheng. Filgrastimbehandling bør seponeres permanent ved alvorlig allergisk reaksjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Filgrastim har liten eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, men hvis pasienten opplever tretthet, bør det utvises forsiktighet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L03A A02
Da myeloide celler med rask celledeling er potensielt sensitive ovenfor myelosuppressiv cytotoksisk kjemoterapi, bør filgrastim gis minst 24 timer før eller minst 24 timer etter slik kjemoterapi. Mulig interaksjon med andre hematopoetiske vekstfaktorer og cytokiner er ikke undersøkt i kliniske studier. Litium bidrar til frigjøring av nøytrofile granulocytter og kan antagelig forsterke effekten av filgrastim.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data. Risiko for transplacental overføring av filgrastim. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Human risiko er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet med mindre det er klart nødvendig.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Cancerpasienter

Det er rapportert sjeldne pulmonale bivirkninger, inkl. interstitiell lungesykdom, pulmonalt ødem og lungeinfiltrater, i noen tilfeller med resulterende pustesvikt eller akutt lungesviktsyndrom (ARDS), noe som kan være dødelig. Anafylakse, utslett, urticaria, angioødem, dyspné og hypotensjon er rapportert; vanligere etter i.v. administrering. Sigdcellekrise er rapportert hos pasienter med sigdcellesykdom eller bærere av sigdcellegen.
OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Svært vanligeKvalme/oppkast
VanligeAnoreksi, diaré, forstoppelse, mukositt
Generelle
VanligeFatigue, generell svakhet
Mindre vanligeUspesifisert smerte
Svært sjeldneAllergisk reaksjon
Hud
VanligeAlopesi, utslett
Svært sjeldneAkutt febril nøytrofil dermatose, kutan vaskulitt
Kar
Mindre vanligeKapillærlekkasjesyndrom
SjeldneAngiopati, aortitt
Lever/galle
Svært vanligeØkt γ-GT
Luftveier
VanligeHoste, sår hals
Svært sjeldneLungeinfiltrasjon
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeBrystsmerter, muskel-skjelettsmerter
Svært sjeldneForverring av revmatoid artritt
Nevrologiske
VanligeHodepine
Nyre/urinveier
Svært sjeldneUnormal urin
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeØkt alkalisk fosfatase, økt laktatdehydrogenase, økt urinsyre

Cancerpasienter

Det er rapportert sjeldne pulmonale bivirkninger, inkl. interstitiell lungesykdom, pulmonalt ødem og lungeinfiltrater, i noen tilfeller med resulterende pustesvikt eller akutt lungesviktsyndrom (ARDS), noe som kan være dødelig. Anafylakse, utslett, urticaria, angioødem, dyspné og hypotensjon er rapportert; vanligere etter i.v. administrering. Sigdcellekrise er rapportert hos pasienter med sigdcellesykdom eller bærere av sigdcellegen.
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleKvalme/oppkast
Lever/galleØkt γ-GT
Muskel-skjelettsystemetBrystsmerter, muskel-skjelettsmerter
Stoffskifte/ernæringØkt alkalisk fosfatase, økt laktatdehydrogenase, økt urinsyre
Vanlige
GastrointestinaleAnoreksi, diaré, forstoppelse, mukositt
GenerelleFatigue, generell svakhet
HudAlopesi, utslett
LuftveierHoste, sår hals
NevrologiskeHodepine
Mindre vanlige
GenerelleUspesifisert smerte
KarKapillærlekkasjesyndrom
Sjeldne
KarAngiopati, aortitt
Svært sjeldne
GenerelleAllergisk reaksjon
HudAkutt febril nøytrofil dermatose, kutan vaskulitt
LuftveierLungeinfiltrasjon
Muskel-skjelettsystemetForverring av revmatoid artritt
Nyre/urinveierUnormal urin

Ved mobilisering av perifere stamceller hos normale donorer

Pulmonale bivirkninger (hemoptyse, lungeblødninger, lungeinfiltrater, dyspné og hypoksi) er rapportert.
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeLeukocytose, trombocytopeni
Mindre vanligeMiltforstyrrelse
Generelle
Mindre vanligeAlvorlige allergiske reaksjoner
Kar
Mindre vanligeKapillærlekkasjesyndrom
SjeldneAortitt
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeMuskel-skjelettsmerter
Mindre vanligeForverring av revmatoid artritt
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine
Stoffskifte/ernæring
VanligeØkt alkalisk fosfatase, økt laktatdehydrogenase
Mindre vanligeHyperurikemi, økt ASAT

Ved mobilisering av perifere stamceller hos normale donorer

Pulmonale bivirkninger (hemoptyse, lungeblødninger, lungeinfiltrater, dyspné og hypoksi) er rapportert.
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeLeukocytose, trombocytopeni
Muskel-skjelettsystemetMuskel-skjelettsmerter
NevrologiskeHodepine
Vanlige
Stoffskifte/ernæringØkt alkalisk fosfatase, økt laktatdehydrogenase
Mindre vanlige
Blod/lymfeMiltforstyrrelse
GenerelleAlvorlige allergiske reaksjoner
KarKapillærlekkasjesyndrom
Muskel-skjelettsystemetForverring av revmatoid artritt
Stoffskifte/ernæringHyperurikemi, økt ASAT
Sjeldne
KarAortitt

Pasienter med alvorlig kronisk nøytropeni (SCN)

Reaksjoner på injeksjonsstedet, artralgi og osteoporose forekommer hos <2%.
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeAnemi, splenomegali
VanligeTrombocytopeni
Mindre vanligeMiltforstyrrelse
Gastrointestinale
VanligeDiaré
Hud
VanligeAlopesi, kutan vaskulitt, smerte på injeksjonsstedet, utslett
Kar
SjeldneAortitt
Lever/galle
VanligeHepatomegali
Luftveier
Svært vanligeEpistakse
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeMuskel-skjelettsmerter
VanligeOsteoporose
Nevrologiske
VanligeHodepine
Nyre/urinveier
Mindre vanligeHematuri, proteinuri
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeHyperurikemi, redusert glukose, økt alkalisk fosfatase, økt laktatdehydrogenase

Pasienter med alvorlig kronisk nøytropeni (SCN)

Reaksjoner på injeksjonsstedet, artralgi og osteoporose forekommer hos <2%.
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeAnemi, splenomegali
LuftveierEpistakse
Muskel-skjelettsystemetMuskel-skjelettsmerter
Stoffskifte/ernæringHyperurikemi, redusert glukose, økt alkalisk fosfatase, økt laktatdehydrogenase
Vanlige
Blod/lymfeTrombocytopeni
GastrointestinaleDiaré
HudAlopesi, kutan vaskulitt, smerte på injeksjonsstedet, utslett
Lever/galleHepatomegali
Muskel-skjelettsystemetOsteoporose
NevrologiskeHodepine
Mindre vanlige
Blod/lymfeMiltforstyrrelse
Nyre/urinveierHematuri, proteinuri
Sjeldne
KarAortitt

Hiv-pasienter

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligeMiltforstyrrelse
Kar
SjeldneAortitt
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeMuskel-skjelettsmerter

Hiv-pasienter

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Muskel-skjelettsystemetMuskel-skjelettsmerter
Vanlige
Blod/lymfeMiltforstyrrelse
Sjeldne
KarAortitt

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen rapporterte tilfeller. Dersom filgrastimbehandlingen seponeres, reduseres vanligvis de sirkulerende nøytrofilene med 50% innen 1-2 dager, og vender tilbake til normalt nivå innen 1-7 dager.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For kolonistimulerende faktorer L03A A

Egenskaper

Klassifisering: Rekombinant human metionylert granulocytt-kolonistimulerende faktor (G-CSF).
Virkningsmekanisme: Humant G-CSF er et glykoprotein som regulerer produksjon og frigjøring av funksjonelle nøytrofile granulocytter fra benmargen. Filgrastim gir en markert økning av nøytrofile granulocytter i perifert blod innen 24 timer, samt mindre økninger i monocytter. Nøytrofile granulocytter produsert som respons på filgrastim, viser normal eller økt funksjon demonstrert ved tester på kjemotaktisk og fagocytisk funksjon.
Fordeling: Vd i blod: Ca. 150 ml/kg.
Halveringstid: Ca. 3,5 timer. Clearance: Ca. 0,6 ml/minutt/kg.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Utilsiktet eksponering for frysetemperaturer påvirker ikke stabiliteten. Etter fortynning: Holdbar i 24 timer i kjøleskap. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør legemidlet brukes umiddelbart. Dersom det ikke brukes med en gang, har brukeren ansvar for oppbevaringstider og -forhold før bruk, som normalt ikke skal være >24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynningen har foregått under kontrollerte og godkjente aseptiske forhold.

Sist endret: 18.06.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

31.05.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Tevagrastim, INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
30 MIE/0,5 ml5 × 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte)
052701
H-resept
-
2481,90CSPC_ICON
48 MIE/0,8 ml5 × 0,8 ml (ferdigfylt sprøyte)
052713
H-resept
-
3132,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

akutt myelogen leukemi (aml, akutt myeloid leukemi): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anc (all neutrophil cells, absolutt nøytrofiltall): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

benmargstransplantasjon: Overføring av benmarg fra et individ (dyr eller menneske) til et annet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hepatomegali (forstørret lever, leverforstørrelse): Forstørret lever. Kan være forårsaket av en rekke forhold, som for eksempel virusinfeksjon, rus, alkoholmisbruk og kreft.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lymfom (lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

nøytrofil granulocytt (nøytrofil leukocytt): Vanligste type hvite blodceller. Utgjør normalt 45-75% av totalt antall hvite blodceller.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sigdcelleanemi: En arvelig sykdom som forårsaker avvik i uttrykk av globin i hemoglobin. Arvegangen er autosomal recessiv, det vil si at hos en person som har arvet kun ett gen for tilstanden fra den ene forelderen, vil fremdeles det friske genet ha uttrykk av normalt hemoglobin og symptomer vil sjeldent forekomme. Et individ med arveanlegg for tilstanden fra begge foreldrene vil alltid uttrykke sykdommen, og vil kun danne abnormt hemoglobin. Abnormt hemoglobin blir viskøst ved utsettelse for en nedgang av oksygen. Dette fører til at de røde blodcellene får en sigdform (halvmåneform), blir stive, klebrige og skjøre. Når sigdceller klumper seg sammen vil kapillærene blokkeres, og oksygentransporten blir begrenset som fører til skader på vev og organer. Sykdommen har en høy dødelighet for pasienter med alvorlig sykdom.

sigdcellekrise: Betegnelse om akutte sykdomsmanifestasjoner hos pasienter med sykdommen sigdcelleanemi. I hovedsak finnes det tre type kriser; smertekriser (vasookklusive kriser), sekvestreringskriser og aplastiske kriser

splenomegali (forstørrelse av milten): Forstørrelse av milten. Milten er en del av lymfesystemet, som er en del av immunsystemet. Milten bryter blant annet ned gamle røde blodceller.

stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).