Bredspektret antibiotikum, fluorokinolon.

ATC-nr.: J01M A01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg: Hver tablett inneh.: Ofloksacin 200 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Indisert hos voksne til behandling av pyelonefritt og kompliserte urinveisinfeksjoner (UVI), prostatitt, epididymo-orkitt og inflammatorisk bekkensykdom (i kombinasjonsbehandling). Bør kun brukes ved ukomplisert cystitt og urethritt når antibakteriell behandling ansett som førstevalg er uegnet. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer angående bruk av antibakterielle midler.

Dosering

Kan også brukes til å fullføre behandling hos pasienter hvor innledende i.v. ofloksacin er vist å være effektiv. Behandlingstiden varierer avhengig av infeksjonens art, men bør fortsettes minst 48-72 timer etter at pasienten er afebril eller det er påvist at bakteriene er eradikert.

Indikasjon

Daglig dose (etter alvorlighet)

Behandlingsvarighet (etter alvorlighet)

Komplisert UVI

200 mg 2 ganger daglig (kan økes til 400 mg 2 ganger daglig)

7-21 dager

Pyelonefritt

200 mg 2 ganger daglig (kan økes til 400 mg 2 ganger daglig)

7-10 dager (kan utvides til 14 dager)

Akutt prostatitt

200 mg 2 ganger daglig (kan økes til 400 mg 2 ganger daglig)

2-4 uker1

Kronisk prostatitt

200 mg 2 ganger daglig (kan økes til 400 mg 2 ganger daglig)

4-8 uker1

Epididymo-orkitt

200 mg 2 ganger daglig (kan økes til 400 mg 2 ganger daglig)

14 dager

Inflammatorisk bekkensykdom

400 mg 2 ganger daglig

14 dager

Ukomplisert cystitt

200 mg 2 ganger daglig
400 mg 1 gang daglig

3 dager
1 dag

Komplisert cystitt

200 mg 2 ganger daglig

7-14 dager

-Ikke-gonokokkisk urethritt

300 mg 2 ganger daglig

7 dager

-Neisseria gonorrhoeae urethritt

400 mg som engangsdose

1 dag

1Lengre behandlingsvarighet kan vurderes ved prostatitt etter nøye undersøkelse av pasienten.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon (f.eks. cirrhose med ascites): Maks. daglig dose er 400 mg. Se Forsiktighetsregler. Nedsatt nyrefunksjon: Startdose som ved normal dosering. Deretter tilpasses doseringen pasientens nyrefunksjon (dersom ClCR ikke kan måles kan den estimeres ut ifra kreatininnivået i serum vha. Cockcroft-Gault-formelen for voksne):

ClCR (ml/minutt)

Serumkreatinin (μmol/liter)

Dosering (mg)

>50

<100

200-400/12 timer

20-50

100-300

100-200/24 timer

<201

>300

100/24 timer

eller hemodialyse

 

eller

eller peritonealdialyse

 

200/48 timer

1Serumkonsentrasjonen av ofloksacin bør monitoreres hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon og hos dialysepasienter. Eldre: Nyrefunksjonen bør vurderes og dosen justeres hvis nødvendig (se Forsiktighetsregler).
Administrering: Ved dosering 1 gang daglig, bør dosen tas om morgenen. Døgndoser >400 mg må deles opp i 2 daglige doser som tas med omtrent samme intervall (ca. hver 12. time). Svelges med rikelige mengder drikke. For å unngå at absorpsjonen av ofloksacin hemmes, bør samtidig administrering av antacida og peroralt jern unngås. Kan tas med eller uten mat. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre kinoloner. Epilepsi. Sykehistorie med senelidelser knyttet til bruk av fluorokinoloner. Barn eller ungdom i vekstfasen1. Graviditet1. Amming1. 1Fordi man ut ifra dyreforsøk ikke kan utelukke risiko for skade på brusk i vekst.

Forsiktighetsregler

Det er vist økt risiko for aortaaneurisme og -disseksjon ved bruk av fluorokinoloner, særlig hos eldre. Bør derfor kun brukes etter nøye vurdering, og etter vurdering av andre behandlingsmetoder hos pasienter med aneurisme i familieanamnesen, som har aortaaneurisme og/eller -disseksjon, eller predisponerende risikofaktorer (f.eks. Marfans syndrom, Ehlers-Danlos’ sykdom av vaskulær type, Takayasus arteritt, kjempecellearteritt, Behçets syndrom, hypertensjon, kjent aterosklerose). Ved plutselig abdominal-, bryst- eller ryggsmerte, bør pasienten kontakte legevakt umiddelbart. MRSA-infeksjon: S. aureus som er resistent overfor meticillin har mest sannsynlig ko-resistente egenskaper overfor fluorokinoliner. Derfor anbefales ikke ofloksacin til behandling av kjente eller mistenkte MRSA-infeksjoner, med mindre laboratorietester viser at organismen er følsom for ofloksacin (og vanlig anbefalte antibakterielle legemidler for behandling av MRSA-infeksjoner ikke er ansett hensiktsmessig). E. coli-infeksjon: Resistens overfor fluorokinoloner i E. coli varierer i Europa. Leger anbefales å ta hensyn til lokal prevalens av resistens i E. coli. N. gonorrhoeae-infeksjon: Pga. økt resistens mot N. gonorrhoeae bør ofloksacin ikke brukes som empirisk behandlingsvalg ved mistanke om gonokokkinfeksjon (urethral gonokokkinfeksjon, inflammatorisk bekkensykdom og epididymo-orkitt) hvis ikke patogenet er identifisert og bekreftet følsomt for ofloksacin. Hvis klinisk bedring ikke oppnås etter 3 dagers behandling bør behandlingen revurderes. Inflammatorisk bekkensykdom: Ved inflammatorisk bekkensykdom skal ofloksacin bare brukes i kombinasjon med legemidler med virkning mot anaerobe organismer. Hud- og/eller slimhinnereaksjoner: Tilfeller av alvorlige bulløse reaksjoner er sett (f.eks. SJS eller TEN) og pasienter bør rådes til å ta kontakt med lege øyeblikkelig før de fortsetter behandlingen dersom hud- og/eller slimhinnereaksjoner oppstår. Overfølsomhet og allergiske reaksjoner: Er rapportert for fluorokinoloner etter 1. dose. Anafylaktiske og anafylaktoide reaksjoner kan utvikle seg til livstruende sjokk, også etter den 1. dosen. I slike tilfeller skal ofloksacin seponeres og egnet behandling initieres. Clostridium difficile-assosiert diaré (CDAD): Diaré, særlig hvis alvorlig, vedvarende og/eller blodig, ≤10 uker etter ofloksacinbehandling kan indikere pseudomembranøs kolitt. Alvorligheten av CDAD kan variere fra mild til livstruende, den mest alvorlige formen er pseudomembranøs kolitt. Det er derfor viktig å vurdere denne diagnosen hos pasienter som utvikler alvorlig diaré under eller etter behandling med ofloksacin. Ved mistanke om pseudomembranøs kolitt skal behandling med ofloksacin avsluttes umiddelbart og egnet spesifikk antibiotikaterapi bør iverksettes straks. Legemidler som hemmer peristaltikken er kontraindisert i denne kliniske situasjonen. Risiko for epileptiske anfall: Kinoloner kan senke krampeterskelen og kan utløse anfall. Ofloksacin er kontraindisert hos pasienter med epilepsi i anamnesen og bør brukes med ekstrem forsiktighet hos pasienter med risiko for epileptiske anfall. Dette kan være pasienter med eksisterende CNS-skader, samtidig behandling med fenbufen og lignende NSAID eller legemidler som senker krampeterskelen, som f.eks. teofyllin (se Interaksjoner). Oppstår krampeanfall skal behandling med ofloksacin seponeres. Tendinitt: Tendinitt (sett sjeldent), kan i enkelte tilfeller før til seneruptur (særlige i akillessenen). Tendinitt og seneruptur, også bilateralt, kan oppstå i løpet av 48 timer etter behandlingsstart og er sett opptil flere måneder etter seponering. Risikoen er økt hos pasienter >60 år og hos pasienter som bruker kortikosteroider samtidig med fluorokinoloner. Daglig dosering bør justeres hos eldre basert på ClCR og tett oppfølging er derfor nødvendig. Forsiktighet bør utvises hos transplanterte pasienter da disse har økt risiko for tendinitt ved bruk av fluorokinoloner. Alle pasienter bør kontakte lege dersom de opplever symptomer på tendinitt og ved mistanke om tendinitt skal behandling avbrytes straks og egnet behandling må initieres. Psykotisk lidelse i anamnesen: Psykotiske reaksjoner er rapportert. I enkelte tilfeller har disse utviklet seg til selvmordstanker eller selvskading, inkl. selvmordsforsøk, noen ganger etter én enkeltdose. Hvis pasienten utvikler slike reaksjoner skal ofloksacin seponeres og passende behandling iverksettes. Brukes med forsiktighet hos pasienter med psykotisk lidelse i anamnesen og hos pasienter med psykisk lidelse. Nedsatt leverfunksjon: Brukes med forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon, fordi leverskade kan oppstå. Tilfeller av fulminant hepatitt som potensielt kan føre til leversvikt (inkl. fatal) er sett. Pasienten skal rådes til å avslutte behandlingen og kontakte lege dersom symptomer på leversykdom utvikles. Myasthenia gravis: Fluorokinoloner blokkerer nevromuskulær aktivitet og kan forverre muskelsvakhet hos pasienter med myasthenia gravis. Alvorlige bivirkninger, inkl. dødelig utgang og behov for assistert ventilasjon, har vært forbundet med bruk av fluorokinoloner hos pasienter med myasthenia gravis. Ofloksacin er derfor ikke anbefalt til pasienter med myasthenia gravis i anamnesen. Fotosensibilisering: Pga. risiko for fotosensibilisering bør sterkt sollys og UV-stråler unngås under behandling og i 48 timer etter avsluttet behandling. Sekundærinfeksjon: Bruk av ofloksacin, særlig langtidsbruk, kan føre til overvekst av ikke-følsomme organismer. Gjentatt evaluering av pasientens tilstand er essensielt. Ved sekundærinfeksjon skal egnede tiltak iverksettes. Forlenget QT-intervall: Svært sjeldne tilfeller av forlenget QT-intervall er sett. Forsiktighet skal utvises ved kjente risikofaktorer for forlenget QT-intervall, som f.eks. hos eldre og kvinner, ukorrigert elektrolyttforstyrrelse, medfødt forlenget QT-syndrom, hjertesykdom, og samtidig bruk av legemidler som kan forlenge QT-intervallet. Dysglykemi: Forstyrrelser i blodglukosen er sett, inkl. både hypo- og hyperglykemi, vanligvis hos diabetikere som behandles med perorale blodglukosesenkende midler eller insulin. Hos diabetespasienter anbefales det å overvåke blodglukosenivået nøye. Perifer nevropati: Sensorisk- eller sensorimotorisk perifer nevropati er sett. Dette kan oppstå raskt. Ofloksacin skal seponeres ved symptomer på nevropati. Dette vil minimere den mulige risikoen for å utvikle en irreversibel tilstand. Glukose-6-fosfatdehydrogenase (G6PD)-mangel: Pasienter med en latent eller diagnostisert G6PD-mangel kan være predisponert for hemolytiske reaksjoner ved behandling med kinoloner og ofloksacin bør derfor gis med forsiktighet. Synsforstyrrelse: Dersom pasienten opplever nedsatt syn eller andre effekter på øynene, skal en øyespesialist kontaktes øyeblikkelig. Interferens med laboratorietester: Bestemmelse av opiater eller porfyriner i urin kan gi falske positive resultater. Det kan være nødvendig å bekrefte positive opiat- eller porfyrinresultater med mer spesifikke metoder. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør informeres om at bivirkninger som svimmelhet, tretthet og synsforstyrrelser, særlig i starten av behandlingen, gjør at reaksjonsevnen kan nedsettes slik at evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner forringes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01M A01
Didanosin tabletter inneholder treverdige kationer som kan danne chelatkompleks med fluorokinoloner og hemme absorpsjonen. Kombinasjonen bør unngås, eller fluorokinoloner inntas minst 2 timer før didanosin. Antacida som inneholder aluminium og magnesiumhydroksider, aluminiumfosfat og sink, samt jern og kalsium kan redusere absorpsjonen av ofloksacin. Ofloksacin bør tas minst 2 timer før eller etter antacida. Ved samtidig bruk av sukralfat reduseres absorpsjonen av fluorokinoloner kraftig pga. chelatbinding. Kombinasjonen bør unngås, eller fluorokinolonet inntas minst 2 timer før sukralfat. Terskelen for krampeanfall i hjernen kan senkes signifikant ved samtidig bruk av teofyllin, NSAID eller andre midler som senker krampeterskelen. Brukes med forsiktighet ved samtidig bruk av andre legemidler som kan forlenge QT-intervallet (f.eks. antiarytmika klasse IA og III, TCA, makrolider, antipsykotika). Pga. en mulig økning i resultatverdiene av koagulasjonstester (PT/INR) og/eller blødning hos pasienter behandlet med fluorokinoloner, i kombinasjon med vitamin K-antagonist, bør koagulasjonstester følges nøye. Ofloksacin kan forårsake en liten økning i serumkonsentrasjonen av samtidig administrert glibenklamid. Ved samtidig bruk anbefales nøye overvåkning av pasienten. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk med legemidler som påvirker renal tubulær sekresjon.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert. Reproduksjonstoksiske effekter kan ikke utelukkes. En begrenset mengde humane data på bruk av fluorokinoloner i 1. trimester indikerer ikke økt risiko for alvorlige misdannelser, eller andre skadelige effekter på utfallet av graviditeten. I dyrestudier er det vist skade på brusk i voksende ledd, men ingen teratogene effekter. Skal derfor ikke brukes under graviditet.
Amming: Kontraindisert. Små mengder går over i morsmelk. Pga. risikoen for artropati og andre alvorlige toksiske effekter hos barn som ammes, skal preparatet ikke brukes under amming.
Ofloksacin

Bivirkninger

Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominalsmerter, diaré, kvalme, oppkast. Hud: Kløe, utslett. Infeksiøse: Soppinfeksjon, patogenresistens. Luftveier: Hoste, nasofaryngitt. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Psykiske: Agitasjon, søvnforstyrrelse, insomni. Øre: Vertigo. Øye: Øyeirritasjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Enterokolitt, noen ganger med blødning. Hjerte/kar: Hypotensjon. Takykardi. Hud: Urticaria, hetetokter, hyperhidrose, pustulært utslett. Immunsystemet: Anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner, angioødem. Lever/galle: Forhøyede leverenzymverdier (ALAT, ASAT, LDH, γ-GT og/eller alkalisk fosfatase), forhøyet bilirubin i blod. Luftveier: Dyspné, bronkospasme. Muskel-skjelettsystemet: Tendinitt. Nevrologiske: Somnolens, parestesi, smaksforstyrrelse, endret luktesans. Nyre/urinveier: Forhøyet serumkreatinin. Psykiske: Psykose, angst, forvirring, mareritt, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øye: Synsforstyrrelse. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Anemi, hemolytisk anemi, leukopeni, eosinofili, trombocytopeni. Gastrointestinale: Pseudomembranøs kolitt, kolestatisk gulsott. Hud: Erythema multiforme, TEN, fotosensitivitetsreaksjoner, medikamentelt utslett (drug eruption), vaskulær purpura, vaskulitt (inkl. hudnekrose). Immunsystemet: Anafylaktisk/anafylaktoid sjokk. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, seneruptur. Nevrologiske: Perifer sensorisk/sensimotorisk nevropati, krampeanfall, ekstrapyramidale symptomer eller andre forstyrrelser i koordinering av musklene. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt. Øre: Tinnitus, hørselstap. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Agranulocytose, benmargssvikt. Gastrointestinale: Dyspepsi, flatulens, forstoppelse, pankreatitt. Hjerte/kar: Ventrikkelarytmi, torsades de pointes (primært ved risikofaktorer for QT-forlengelse), QT-forlengelse. Hud: Eksfoliativ dermatitt, SJS, akutt generalisert eksantematøs pustulose, stomatitt. Lever/galle: Hepatitt. Alvorlig leverskade, inkl. akutt leversvikt (også fatal), primært hos pasienter med underliggende leversykdom. Luftveier: Allergisk pneumoni, alvorlig dyspné. Medfødte og genetiske sykdommer: Porfyrianfall hos pasienter med porfyri. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse og/eller myopati, muskelsvakhet, muskelstrekk, muskelruptur, ligamentruptur, artritt. Nevrologiske: Skjelvinger, dyskinesi, ageusi, synkope. Nyre/urinveier: Akutt interstitiell nefritt. Psykiske: Psykose og depresjon med selvskading, inkl. selvmordstanker-/forsøk, nervøsitet. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi hos diabetikere behandlet med blodglukosesenkende midler, hyperglykemi, hypoglykemisk koma. Øre: Redusert hørsel. Øye: Uveitt. Øvrige: Asteni, pyreksi, smerte (inkl. i ryggen, brystet og ekstremitetene).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Symptomatisk. EKG bør overvåkes pga. risikoen for QT-forlengelse. Antacida kan brukes for å beskytte mageslimhinnene. En del av ofloksacin kan fjernes vha. hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J01M A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Baktericid. Blokkerer enzymet DNA-gyrase som er ansvarlig for spiralvridningen av DNA-molekylet i bakteriecellen. Hurtig innsettende effekt, også på bakterier i hvilefasen samt intracellulære bakterier. Liten forskjell mellom minste baktericide konsentrasjon (MBC) og minste hemmende konsentrasjon (MIC). Fluorokinoloner har en konsentrasjonsavhengig baktericid effekt, med moderat postantibiotisk effekt. Den kliniske effekten forutses av forholdet mellom AUC og MIC eller Cmax og MIC. Prevalensen av resistens kan variere geografisk og tidsmessig for valgte specier. Ekspertråd bør søkes dersom lokal prevalens av resistens er så høy at nytteverdien av et middel er usikker for enkelte infeksjoner. Resistens overfor ofloksacin erverves via en trinnvis prosess, med mutasjoner på bindingssetet i både type II topoisomeraser, DNA-gyrase og topoisomerase IV. Andre mekanismer for resistens, som nedsatt permeabilitet og membrantransportsystemer kan også påvirke følsomheten overfor ofloksacin. Bredt antibakterielt spektrum omfattende både grampositive og -negative bakterier. Spesielt høy aktivitet overfor gramnegative bakterier tilhørende Enterobacteriaceae, H. influenzae og Neisseria. Pseudomonas aeruginosa er som regel følsomme/moderat følsomme. Chlamydia, mykobakterier og grampositive bakterier som stafylokokker er som regel følsomme. Pneumokokker og streptokokker noe varierende. Anaerobe bakterier er som regel lite følsomme/resistente. Ingen kryssresistens med andre grupper antibiotika.
Absorpsjon: Hurtig og nærmest fullstendig. Tmax etter 1-2 timer. Ofloksacin 200 mg gir Cmax opp mot 2,8 μg/ml og 400 mg gir Cmax opp mot 5,6 μg/ml. Konsentrasjon i urin og ved infeksjonsstedet for UVI overskrider de som er målt i serum med 5-100 ganger.
Proteinbinding: Ca. 25%.
Fordeling: Distribueres godt til de fleste vev og kroppsvæsker, vevskonsentrasjonen overstiger ofte konsentrasjonen i serum.
Halveringstid: I serum 6-7 timer ved normal nyrefunksjon.
Metabolisme: <5% av dosen utskilles som inaktive metabolitter.
Utskillelse: Via nyrene ved glomerulær filtrasjon og tubulær sekresjon. Ved normal nyrefunksjon utskilles ca. 90% av dosen i løpet av 72 timer. Forsinket utskillelse ved nedsatt nyrefunksjon.

Sist endret: 19.02.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

27.12.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Tarivid, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
200 mg20 stk. (blister)
177022
Blå resept
-
198,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

aterosklerose (åreforkalkning): Avleiring på innsiden av blodårene, slik at åreveggene blir tykkere og blodpassasjen trangere. Avleiringen består av fett (spesielt kolesterol), betennelsesceller og produkter av disse.

chlamydia (klamydia): Slekt av bakteriearter hvorav tre forårsaker sykdom hos mennesker. Chlamydia pneumoniae forårsaker en lungebetennelse som kalles Twar, mens Chlamydia psittaci som vanligvis spres via fugler, gir en type lungebetennelse som kalles papegøyesyke. Chlamydia trachomatis kan smitte ved seksuell omgang og forårsaker sykdom i underlivet som ubehandlet kan føre til sterilitet. Chlamydia trachomatis kan også forårsake trakom; en type øyeinfeksjon.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

tendinitt (senebetennelse, seneskjedebetennelse, tenosynovitt): Senebetennelse er en tilstand med smerte og eventuelt lett hevelse i en muskelsene. Skyldes ofte overbelastning gjennom sport eller arbeid.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).