Tardiben
TABLETTER 25 mg: Hver tablett inneh.: Tetrabenazin 25 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172).
Indikasjoner
Hyperkinetiske motoriske forstyrrelser ved Huntingtons chorea. Behandling av moderat til alvorlig tardiv dyskinesi som er invalidiserende og/eller sosialt sjenerende, dersom tilstanden vedvarer til tross for seponering av antipsykotisk behandling, seponering av antipsykotiske legemidler ikke er et alternativ, tilstanden vedvarer til tross for dosereduksjon av antipsykotiske legemidler eller tilstanden vedvarer til tross for bytte til atypiske antipsykotiske legemidler.Dosering
Behandlingen bør overvåkes av lege med erfaring i behandling av hyperkinetiske forstyrrelser.Huntingtons chorea: Voksne: Individuell dosering, følgende doseringsanbefalinger er kun veiledende: Anbefalt startdose er 12,5 mg 1-3 ganger daglig. Dosen kan økes hver 3. eller 4. dag med 12,5 mg, inntil optimal effekt eller til det oppstår symptomer på intoleranse (sedasjon, parkinsonisme, depresjon). Maks. døgndose er 200 mg. Dersom tilstanden ikke forbedres i løpet av 7 dager med maks. dose, er det ikke sannsynlig at legemidlet vil gi pasienten noen fordeler, hverken ved doseøkning eller forlenget behandlingstid.
Tardiv dyskinesi: Anbefalt startdose er 12,5 mg daglig med påfølgende titrering iht. respons. Legemidlet bør seponeres dersom det ikke gir noen klare fordeler eller dersom bivirkningene ikke kan tolereres.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Tetrabenazin kan blokkere virkningen av reserpin, derfor skal disse stoffene ikke tas samtidig. Bruk av MAO-hemmere. Tilstedeværelse av akinetisk-rigid syndrom (parkinsonisme). Ubehandlet eller utilstrekkelig behandlet depresjon. Pasienter som er aktivt suicidale. Amming. Feokromocytom. Prolaktinavhengige tumorer, f.eks. hypofyse- eller brystkreft.Forsiktighetsregler
Tetrabenazinmetabolittene alfa-dihydrotetrabenazin (alfa-HTBZ) og beta-dihydrotetrabenazin (beta-HTBZ) er substrater for CYP2D6. Doseringskravene kan derfor bli påvirket av pasientens evne til metabolisme via CYP2D6 og samtidig bruk av sterke CYP2D6-hemmere. Parkinsonisme: Tetrabenazin kan indusere parkinsonisme og forverre allerede eksisterende symptomer på Parkinsons sykdom. Hvis dette er tilfellet, bør dosen reduseres, og seponering vurderes dersom symptomene ikke forsvinner. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): Sjelden komplikasjon. Forekommer oftest tidlig i behandlingen som respons på doseendring eller etter langtidsbehandling. Dersom MNS mistenkes, bør tetrabenazin seponeres umiddelbart og hensiktsmessig behandling igangsettes. QTC-forlengelse: Tetrabenazin gir en liten økning (opptil 8 msek) i korrigert QT-intervall, og bør brukes med forsiktighet i kombinasjon med andre legemidler kjent for å forlenge QTC og hos pasienter med medfødt lang QT-tid-syndrom og tidligere hjertearytmier. Depresjon/selvmordstanker: Tetrabenazin kan gi depresjon og forverre allerede eksisterende depresjon. Særlig forsiktighet skal utvises ved tidligere depresjon, tidligere selvmordsforsøk eller -tanker. Pasienten skal overvåkes nøye for utvikling av slike bivirkninger, og pasient/omsorgsperson bør informeres om risikoen og instrueres om å rapportere ev. bekymringer umiddelbart til lege. Depresjon/selvmordstanker kan kontrolleres ved å redusere tetrabenazindosen og/eller igangsette antidepressiv behandling. Dersom depresjonen og selvmordstankene er dype og fortsetter, bør seponering av tetrabenazin og igangsetting av antidepressiv behandling vurderes. Sinne og aggressiv atferd kan oppstå/forverres ved tidligere depresjon eller andre psykiatriske sykdommer. MAO-hemmere: Er kontraindisert og må avsluttes 14 dager før tetrabenazinbehandling starter. Akatisi, rastløshet og uro: Pasienten bør overvåkes for ekstrapyramidale symptomer og akatisi. Pasienten bør også overvåkes for tegn og symptomer på rastløshet og uro, da dette kan være indikatorer for utvikling av akatisi. Tetrabenazindosen bør reduseres dersom akatisi utvikles. Hos noen kan seponering være påkrevet. Ortostatisk hypotensjon: Tetrabenazin kan indusere postural hypotensjon ved terapeutiske doser. Dette må tas med i vurderingen av pasienter som kan være sårbare overfor hypotensjon eller effektene av dette, og overvåkning av vitale tegn ved oppreist stilling bør vurderes hos disse. Hyperprolaktinemi: Tetrabenazin øker serumkonsentrasjonen av prolaktin, noe som bør vurderes ved tidligere påvist brystkreft. Klinisk betydning av den forhøyede prolaktinkonsentrasjonen er ukjent. Kronisk økning i serumprolaktinnivå er forbundet med lave østrogen-nivåer og økt risiko for osteoporose. Ved mistanke om symptomatisk hyperprolaktinemi, bør hensiktsmessige laboratorieprøver tas, og seponering vurderes. Binding til melaninholdige vev: Tetrabenazin og dets metabolitter binder seg og kan akkumuleres til melaninholdige vev, noe som kan forårsake toksisitet i disse vevene etter utstrakt bruk. Klinisk relevans er ukjent. Det foreligger ingen spesifikke anbefalinger for regelmessig oftalmologisk overvåkning, men man bør være oppmerksom på muligheten for oftalmologiske effekter etter langtidseksponering. Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet bør utvises, se Dosering. Laktose: Preparatet bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi søvnighet i varierende grad avhengig av dose og individuell følsomhet, og dette bør tas hensyn til.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N07X X06Bør ikke brukes samtidig med reserpin og MAO-hemmere. Levodopa bør administreres med forsiktighet ved nærvær av tetrabenazin. Muligheten for sedative tilleggseffekter bør vurderes ved samtidig bruk av CNS-depressiver. Ved samtidig bruk av nevroleptika er det potensial for betydelig deplesjon av dopamin, og pasienten bør overvåkes klinisk for utvikling av parkinsonisme. Malignt nevroleptikasyndrom er sett i isolerte tilfeller. Samtidig bruk av antihypertensiver og betablokkere kan øke risikoen for ortostatisk hypotensjon. Begrensede data mhp. metaboliserende enzymer. Ingen in vivo interaksjonsstudier er utført. In vitro-studier indikerer at tetrabenazin kan være en CYP2D6-hemmer, og dermed gi økt plasmakonsentrasjon av CYP2D6-substrater. Tetrabenazinmetabolittene alfa-HTBZ og beta-HTBZ er substrater for CYP2D6. Tetrabenazin og CYP2D6-hemmere må derfor bare kombineres med forsiktighet. Reduksjon av tetrabenazindosen kan være nødvendig. Tetrabenazin skal brukes med forsiktighet sammen med legemidler kjent for å forlenge QTC-intervallet, inkl. antipsykotika, antibiotika og klasse Ia og III antiarytmika.
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Somnolens (ved høyere doser), Parkinsonlignende syndrom (ved høyere doser). Psykiske: Depresjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dysfagi, kvalme, oppkast, diaré, forstoppelse. Hjerte/kar: Hypotensjon. Psykiske: Angst, insomni, forvirring. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Nevrologiske: Endret bevissthetsnivå. Muskel-skjelettsystemet: Alvorlige ekstrapyramidale symptomer, inkl. muskelrigiditet, autonom dysfunksjon. Øvrige: Hypotermi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Nevrologiske: Malignt nevroleptikasyndrom. Svært sjeldne (<1/10 000): Muskel-skjelettsystemet: Skjelettmuskelskade. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Bradykardi, epigastrisk smerte, munntørrhet, ortostatisk hypotensjon. Kjønnsorganer/bryst: Uregelmessig menstruasjonssyklus. Nevrologiske: Ataksi, akatisi, dystoni, svimmelhet, amnesi. Psykiske: Desorientering, nervøsitet. Kan teoretisk forårsake tardiv dyskinesi.Overdosering/Forgiftning
Egenskaper
Sist endret: 01.09.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
11.08.2017
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Tardiben, TABLETTER:
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).
akutt dystoni: Smertefulle kramper i f.eks. øye,- svelg- og halsmuskler, som bivirkning ved bruk av nevroleptika.
amnesi: Hukommelsestap. Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.
angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.
antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).
antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.
ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme
biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.
bradykardi: Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.
cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.
cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.
diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
dyskinesi (bevegelsesvansker): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.
dystoni: Unormal muskelspenning.
enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.
feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.
hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.
parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.
sedativ: Avslappende, beroligende.
somnolens: Sykelig søvnighet.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.
Finn oss på Facebook