Tarceva

Roche

Antineoplastisk middel, proteinkinasehemmer.

ATC-nr.: L01X E03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01X E03
Erlotinib
 
PNEC: 1,39 μg/liter
Salgsvekt: 2,09325 kg
Miljørisiko: Bruk av erlotinib gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Erlotinib har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Erlotinib er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 11.11.2016) er utarbeidet av Roche.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 25 mg, 100 mg og 150 mg: Hver tablett inneh.: Erlotinibhydroklorid tilsv. erlotinib 25 mg, resp. 100 mg og 150 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC): Førstelinjebehandling hos pasienter med lokalavansert eller metastatisk NSCLC med EGFR-aktiverende mutasjoner. Vedlikeholdsbehandling hos pasienter med lokalavansert eller metastatisk NSCLC med EGFR-aktiverende mutasjoner og stabil sykdom etter førstelinje kjemoterapi. Behandling av pasienter med lokalt fremskreden eller metastatisk NSCLC etter minst ett tidligere mislykket kjemoterapiregime. Hos pasienter med tumor uten EGFR-aktiverende mutasjoner er Tarceva indisert når andre behandlingsalternativer ikke anses som egnet. Det er ikke dokumentert overlevelsesgevinster eller andre klinisk relevante effekter av behandlingen hos pasienter med EGFR-negative tumorer målt ved immunhistokjemi (IHC). Pankreascancer: I kombinasjon med gemcitabin for behandling av pasienter med metastatisk pankreascancer. Generelt: Når erlotinib forskrives, bør det tas hensyn til faktorer forbundet med forlenget overlevelse. Det er ikke vist økt overlevelse for pasienter med lokalavansert sykdom.

Dosering

Behandlingen skal overvåkes av lege med erfaring med kreftbehandling.
Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC): EGFR mutasjonstesting bør utføres iht. godkjente indikasjoner. Anbefalt dosering er 150 mg daglig.
Pankreascancer: Anbefalt dosering er 100 mg daglig i kombinasjon med gemcitabin, se gemcitabins preparatomtale for pankreascancer. Hos pasienter som ikke får utslett i løpet av de første 4-8 ukene av behandlingen, bør videre behandling med erlotinib revurderes. Når dosejustering er nødvendig, reduseres dosen i trinn på 50 mg. Ved samtidig bruk av CYP3A4-substrater og -modulatorer kan dosejustering være nødvendig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet bør utvises ved nedsatt leverfunksjon. Dosereduksjon eller seponering bør vurderes hvis alvorlige bivirkninger oppstår. Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (ASAT og ALAT >5 × ULN) og anbefales ikke. Nedsatt nyrefunksjon: Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt ved nedsatt nyrefunksjon. Det er ikke nødvendig med dosejustering ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon anbefales ikke. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Anbefales ikke til barn. Røykere: Sigarettrøyking reduserer eksponering av erlotinib med 50-60%. Maks. tolerert dose er 300 mg hos NSCLC-pasienter som røyker sigaretter. Dosen på 300 mg viste ikke forbedret effekt som andrelinjebehandling etter sviktende kjemoterapi sammenlignet med den anbefalte startdosen på 150 mg hos pasienter som fortsetter å røyke. Sikkerhetsdata for 300 mg og 150 mg var sammenlignbare. Det var imidlertid økt forekomst av utslett, interstitiell lungesykdom og diaré hos pasienter som fikk den høyeste erlotinobdosen. Røykere rådes til å slutte å røyke.
Administrering: Skal tas minst 1 time før eller 2 timer etter mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Før bruk som førstelinjebehandling eller vedlikeholdsbehandling for lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft (NSCLC), er det viktig at EGFR-mutasjonsstatus er bestemt. Iht. lokal medisinsk praksis bør det utføres en validert, robust, pålitelig og sensitiv test med predefinert positiv terskelverdi og demonstrert anvendelighet for bestemmelse av EGFR-mutasjonsstatus ved bruk av enten tumor-DNA fra vevsprøve eller fritt sirkulerende DNA (cfDNA) fra blodprøve (plasma). Hvis plasmabasert cfDNA-test gir negativt resultat for aktiverende mutasjoner, utføres vevsprøve hvis mulig, pga. potensielt falske negative resultater fra plasmabasert test. Røykere: Se Dosering. Interstitiell lungesykdom (ILD): Tilfeller av ILD-lignende tilfeller, inkl. dødsfall, er rapportert sjeldent ved behandling av NSCLC, pankreascancer eller andre avanserte solide tumorer. Hos pasienter som akutt utvikler nye og/eller progressive lungesymptomer uten påvist årsak, som dyspné, hoste og feber, bør behandlingen avbrytes til diagnose er utredet. Pasienter som behandles samtidig med erlotinib og gemcitabin bør monitoreres nøye mtp. utvikling av ILD-lignende toksisitet. Hvis ILD diagnostiseres, bør erlotinib seponeres og egnet behandling påbegynnes. En høyere insidens av ILD er observert hos pasienter med japansk opprinnelse. Diaré, dehydrering, elektrolyttubalanse og nyresvikt: Diaré (inkl. noen svært sjeldne tilfeller med dødelig utfall) oppstår hos ca. 50%. Moderat eller alvorlig diaré bør behandles med f.eks. loperamid. I noen tilfeller er dosereduksjon nødvendig. Ved alvorlig eller vedvarende diaré, kvalme, anoreksi eller oppkast assosiert med dehydrering eller ved andre forhold som gir dehydrering, spesielt hos risikopasienter (samtidig medisinering med kjemoterapi eller andre legemidler, symptomer eller sykdommer, predisponerende faktorer inkl. høy alder), bør behandling avbrytes. Egnede tiltak bør igangsettes og pasienten rehydreres i.v. Sjeldne tilfeller av hypokalemi og nyresvikt (inkl. dødsfall) som følge av dehydrering, særlig hos pasienter med samtidig kjemoterapi, diaré, oppkast og/eller anoreksi har forekommet. Nyrefunksjon og serumelektrolytter inkl. kalium bør monitoreres. Hepatitt, leversvikt: Sjeldne tilfeller av leversvikt (inkl. dødsfall) er rapportert. Medvirkende årsaker inkluderer tidligere leversvikt eller samtidig levertoksisk medisinering. Hos slike pasienter skal regelmessige leverfunksjonstester vurderes, og behandlingen avbrytes ved alvorlige endringer i leverfunksjon. Anbefales ikke gitt til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. Se også Dosering. Gastrointestinal perforasjon: Behandling med erlotinib gir økt risiko for gastrointestinale perforasjoner (observert i sjeldne tilfeller inkl. noen tilfeller med dødelig utfall). Samtidig behandling med anti-angiogene legemidler, kortikosteroider, NSAID og/eller taxanbasert kjemoterapi eller samtidig magesår eller divertikulær sykdom i anamnesen, gir økt risiko. Erlotinib skal seponeres ved utvikling av gastrointestinale perforasjoner. Bulløse og flassende hudtilstander: Bulløse, blemmete og flassende hudtilstander er rapportert, inkl. veldig sjeldne tilfeller av antatt Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse, i noen tilfeller dødelig. Behandlingen skal seponeres ved utvikling av alvorlige bulløse, blemmete eller flassende hudtilstander. Pasienter med bulløse og flassende hudtilstander bør testes for hudinfeksjoner og behandles deretter ifølge lokale gjeldende retningslinjer. Øyelidelser: Ved tegn og symptomer på keratitt, som akutt/forverring av øyebetennelse, tåreflom, lyssensitivitet, tåkesyn, øyesmerte og/eller røde øyne, bør pasienten umiddelbart henvises til øyelege. Hvis diagnosen ulcerøs keratitt bekreftes bør behandlingen seponeres. Brukes med forsiktighet til pasienter som tidligere har hatt keratitt, ulcerøs keratitt eller svært tørre øyne. Bruk av kontaktlinser er også en risikofaktor for keratitt og ulcerasjon. Veldig sjeldne tilfeller av korneal perforasjon/ulcerasjon er rapportert. Samtidig behandling med potente induktorer og hemmere av CYP3A4 bør unngås, se Interaksjoner. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke gis ved sjelden arvelig galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Sollys: Ved eksponering for sollys anbefales beskyttende klær og/eller bruk av solfaktor (f.eks. mineralholdig solkrem).

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X E03
Interaksjonsstudier er kun utført på voksne. Potente CYP3A4-induktorer kan redusere effekten av erlotinib, mens potente CYP3A4-hemmere kan gi økt toksisitet. Samtidig behandling med slike legemidler bør unngås. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med potente CYP1A2-hemmere. Økning av INR og antall blødningstilfeller, herunder gastrointestinal blødning, er rapportert i kliniske studier, noen assosiert med samtidig inntak av warfarin eller NSAID. Pasienter som får warfarin eller andre kumarinderiverte antikoagulantia, bør overvåkes regelmessig mht. endringer i protrombintid eller INR. Erlotinib er substrat for P-gp. Samtidig administrering av P-gp-hemmere som ciklosporin og verapamil, kan føre til endret distribusjon og/eller endret eliminasjon av erlotinib, og forsiktighet bør utvises. Erlotinib har redusert løselighet ved pH >5. Legemidler som endrer pH i øvre del av mage-tarmkanalen kan endre løseligheten av erlotinib og dermed biotilgjengeligheten. Kombinasjonen erlotinib og protonpumpehemmer bør unngås. Samtidig administrering av H2-antagonister og antacida bør unngås. Dersom samtidig bruk av antacida er nødvendig, bør de tas minst 4 timer før eller 2 timer etter den daglige dosen med erlotinib. Dersom samtidig bruk av ranitidin vurderes, bør erlotinib tas minst 2 timer før eller 10 timer etter ranitidin. Hemming av glukuronidering kan forårsake interaksjoner med legemidler som er substrater av UGT1A1 og bare utskilles på den måten. Pasienter med lave UGT1A1-nivåer eller genetiske glukuronideringsforstyrrelser (f.eks. Gilberts sykdom) kan få økte serumkonsentrasjoner av bilirubin og må behandles med forsiktighet.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen adekvate data for bruk hos gravide. Dyrestudier har ikke vist tilfeller av teratogenisitet eller unormal fødsel, men skadelige effekter hos gravide kan ikke utelukkes ettersom dyrestudier har vist en økt embryo/foster-dødelighet. Risikoen for mennesker er ukjent. Kvinner i fertil alder må frarådes å bli gravide under behandling. Adekvat prevensjon må benyttes under behandlingen og minst 2 uker etter avsluttet terapi. Behandling av gravide skal kun fortsettes hvis potensiell nytteverdi for moren overstiger risikoen for fosteret.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Pga. potensiell risiko for spedbarnet, frarådes amming under behandling og i minst 2 uker etter siste dose.
Fertilitet: Dyrestudier har ikke vist tilfeller av svekket fertilitet, men en påvirkning på fertiliteten kan ikke utelukkes ettersom dyrestudier har vist effekt på reproduktive parametre. Potensiell risiko for mennesker er ukjent.
Erlotinib

Bivirkninger

Vanligste er utslett og diaré. Utslett er vanligvis av typen mildt til moderat erytematøst og papulopustulært utslett, som kan oppstå/forverres på soleksponerte hudområder. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré. Hud: Utslett. Lever/galle: Unormale leverfunksjonsverdier (økt ASAT, ALAT, bilirubin). Øvrige: Infeksjon, fatigue, depresjon, nevropati, pyreksi, stivhet, hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning (inkl. dødsfall), i noen tilfeller assosiert med samtidig inntak av warfarin eller NSAID. Hud: Alopesi, tørr hud, paronyki, follikulitt, akne/akneiform dermatitt, hudfissurer. Luftveier: Epistakse. Øye: Keratitt, konjunktivitt. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Gastrointestinale perforasjoner (inkl. dødsfall). Hud: Hirsutisme, forandringer i øyebryn, sprø og løse negler, milde hudreaksjoner som hyperpigmentering. Luftveier: Interstitiell lungesykdom (ILD). Nyre/urinveier: Nefritt, proteinuri. Øye: Forandringer av øyevippene (inkl. innvokste øyevipper, kraftig vekst og fortykning av øyevippene). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Palmar-plantar erytrodystesisyndrom. Lever/galle: Leversvikt (inkl. dødsfall.), se Forsiktighetsregler. Svært sjeldne (<1/10 000): Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (inkl. dødsfall). Øye: Korneale sår og perforasjoner, uveitt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Diaré, utslett, muligens økte levertransaminaser.
Behandling: Symptomatisk.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X E03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Erlotinib er en epidermal vekstfaktorreseptor/human epidermal vekstfaktorreseptor type 1 (EGFR også kjent som HER1)-tyrosinkinaseinhibitor, som potent hemmer den intracellulære fosforylering av EGFR. EGFR fins på celleoverflaten hos normale celler og kreftceller. Hemming av EGFR-fosfotyrosin har ført til stopp i celleproliferasjonen og/eller celledød.
Absorpsjon: Cmax nås etter ca. 4 timer. Eksponeringen kan øke med samtidig matinntak. Steady state nås etter 7-8 dager.
Proteinbinding: Ca. 95%, bindes til serumalbumin og α1-syreglykoprotein (AAG).
Fordeling: Gjennomsnittlig Vd: 232 liter, distribueres inn i tumorvev.
Halveringstid: Ca. 36,2 timer, plasmaclearance 4,47 liter/time. Økt clearance hos røykere.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Total serumbilirubin, AAG og røyking korrelerer med erlotinibs farmakokinetikk. Økte serumkonsentrasjoner av totalbilirubin og økte AAG-konsentrasjoner assosieres med redusert erlotinibclearance, mens røyking fører til økt erlotinibclearance (24% økning i forhold til ikke-røykere).
Metabolisme: Primært CYP3A4 og i noe mindre grad CYP1A2. De primære metabolittene, OSI-420 og OSI-413, har tilsvarende potens og farmakokinetikk som erlotinib og gjenfinnes i plasma ved nivåer <10% av erlotinib.
Utskillelse: Hovedsakelig som metabolitter via feces (90%), ca. 9% via nyrene.

Sist endret: 15.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

15.11.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Tarceva, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg30 stk. (blister)
022045
H-resept
-
5410,60CSPC_ICON
100 mg30 stk. (blister)
022191
H-resept
-
18852,80CSPC_ICON
150 mg30 stk. (blister)
022205
H-resept
-
20640,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp1a2-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP1A2. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP1A2, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP1A2: Cimetidin, ciprofloksacin, fluvoksamin, koffein, P-piller, vemurafenib.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flass: Små og litt fettete hudflak, som ofte sitter fast i håret.

follikulitt (hårkjertelbetennelse, hårsekkbetennelse, hårrotsbetennelse): Betennelse i hårsekkene, den delen av overhuden som omslutter roten til et hår.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

ild (interstitiell lungesykdom, ils): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungekreft (lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

uln: Øvre normalgrense.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.