Tarceva

Roche


Antineoplastisk middel, proteinkinasehemmer.

L01X E03 (Erlotinib)



TABLETTER, filmdrasjerte 25 mg, 100 mg og 150 mg: Hver tablett inneh.: Erlotinibhydroklorid tilsv. erlotinib 25 mg, resp. 100 mg og 150 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC): Førstelinjebehandling hos pasienter med lokalavansert eller metastatisk NSCLC med EGFR-aktiverende mutasjoner. Vedlikeholdsbehandling hos pasienter med lokalavansert eller metastatisk NSCLC med EGFR-aktiverende mutasjoner og stabil sykdom etter førstelinje kjemoterapi. Behandling av pasienter med lokalt fremskreden eller metastatisk NSCLC etter minst ett tidligere mislykket kjemoterapiregime. Hos pasienter med tumor uten EGFR-aktiverende mutasjoner er Tarceva indisert når andre behandlingsalternativer ikke anses som egnet. Det er ikke dokumentert overlevelsesgevinster eller andre klinisk relevante effekter av behandlingen hos pasienter med EGFR-negative tumorer målt ved immunhistokjemi (IHC). Pankreascancer: I kombinasjon med gemcitabin for behandling av pasienter med metastatisk pankreascancer. Generelt: Når erlotinib forskrives, bør det tas hensyn til faktorer forbundet med forlenget overlevelse. Det er ikke vist økt overlevelse for pasienter med lokalavansert sykdom.

Dosering

Behandlingen skal overvåkes av lege med erfaring med kreftbehandling.
Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC): EGFR mutasjonstesting bør utføres iht. godkjente indikasjoner. Anbefalt dosering er 150 mg daglig.
Pankreascancer: Anbefalt dosering er 100 mg daglig i kombinasjon med gemcitabin, se gemcitabins preparatomtale for pankreascancer. Hos pasienter som ikke får utslett i løpet av de første 4-8 ukene av behandlingen, bør videre behandling med erlotinib revurderes. Når dosejustering er nødvendig, reduseres dosen i trinn på 50 mg. Ved samtidig bruk av CYP3A4-substrater og -modulatorer kan dosejustering være nødvendig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet bør utvises ved nedsatt leverfunksjon. Dosereduksjon eller seponering bør vurderes hvis alvorlige bivirkninger oppstår. Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (ASAT og ALAT >5 × ULN) og anbefales ikke. Nedsatt nyrefunksjon: Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt ved nedsatt nyrefunksjon. Det er ikke nødvendig med dosejustering ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon anbefales ikke. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Anbefales ikke til barn. Røykere: Sigarettrøyking reduserer eksponering av erlotinib med 50-60%. Maks. tolerert dose er 300 mg hos NSCLC-pasienter som røyker sigaretter. Dosen på 300 mg viste ikke forbedret effekt som andrelinjebehandling etter sviktende kjemoterapi sammenlignet med den anbefalte startdosen på 150 mg hos pasienter som fortsetter å røyke. Sikkerhetsdata for 300 mg og 150 mg var sammenlignbare. Det var imidlertid økt forekomst av utslett, interstitiell lungesykdom og diaré hos pasienter som fikk den høyeste erlotinobdosen. Røykere rådes til å slutte å røyke.
Administrering: Skal tas minst 1 time før eller 2 timer etter mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Før bruk som førstelinjebehandling eller vedlikeholdsbehandling for lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft (NSCLC), er det viktig at EGFR-mutasjonsstatus er bestemt. Iht. lokal medisinsk praksis bør det utføres en validert, robust, pålitelig og sensitiv test med predefinert positiv terskelverdi og demonstrert anvendelighet for bestemmelse av EGFR-mutasjonsstatus ved bruk av enten tumor-DNA fra vevsprøve eller fritt sirkulerende DNA (cfDNA) fra blodprøve (plasma). Hvis plasmabasert cfDNA-test gir negativt resultat for aktiverende mutasjoner, utføres vevsprøve hvis mulig, pga. potensielt falske negative resultater fra plasmabasert test. Røykere: Se Dosering. Interstitiell lungesykdom (ILD): Tilfeller av ILD-lignende tilfeller, inkl. dødsfall, er rapportert sjeldent ved behandling av NSCLC, pankreascancer eller andre avanserte solide tumorer. Hos pasienter som akutt utvikler nye og/eller progressive lungesymptomer uten påvist årsak, som dyspné, hoste og feber, bør behandlingen avbrytes til diagnose er utredet. Pasienter som behandles samtidig med erlotinib og gemcitabin bør monitoreres nøye mtp. utvikling av ILD-lignende toksisitet. Hvis ILD diagnostiseres, bør erlotinib seponeres og egnet behandling påbegynnes. En høyere insidens av ILD er observert hos pasienter med japansk opprinnelse. Diaré, dehydrering, elektrolyttubalanse og nyresvikt: Diaré (inkl. noen svært sjeldne tilfeller med dødelig utfall) oppstår hos ca. 50%. Moderat eller alvorlig diaré bør behandles med f.eks. loperamid. I noen tilfeller er dosereduksjon nødvendig. Ved alvorlig eller vedvarende diaré, kvalme, anoreksi eller oppkast assosiert med dehydrering eller ved andre forhold som gir dehydrering, spesielt hos risikopasienter (samtidig medisinering med kjemoterapi eller andre legemidler, symptomer eller sykdommer, predisponerende faktorer inkl. høy alder), bør behandling avbrytes. Egnede tiltak bør igangsettes og pasienten rehydreres i.v. Sjeldne tilfeller av hypokalemi og nyresvikt (inkl. dødsfall) som følge av dehydrering, særlig hos pasienter med samtidig kjemoterapi, diaré, oppkast og/eller anoreksi har forekommet. Nyrefunksjon og serumelektrolytter inkl. kalium bør monitoreres. Hepatitt, leversvikt: Sjeldne tilfeller av leversvikt (inkl. dødsfall) er rapportert. Medvirkende årsaker inkluderer tidligere leversvikt eller samtidig levertoksisk medisinering. Hos slike pasienter skal regelmessige leverfunksjonstester vurderes, og behandlingen avbrytes ved alvorlige endringer i leverfunksjon. Anbefales ikke gitt til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. Se også Dosering. Gastrointestinal perforasjon: Behandling med erlotinib gir økt risiko for gastrointestinale perforasjoner (observert i sjeldne tilfeller inkl. noen tilfeller med dødelig utfall). Samtidig behandling med anti-angiogene legemidler, kortikosteroider, NSAID og/eller taxanbasert kjemoterapi eller samtidig magesår eller divertikulær sykdom i anamnesen, gir økt risiko. Erlotinib skal seponeres ved utvikling av gastrointestinale perforasjoner. Bulløse og flassende hudtilstander: Bulløse, blemmete og flassende hudtilstander er rapportert, inkl. veldig sjeldne tilfeller av antatt Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse, i noen tilfeller dødelig. Behandlingen skal seponeres ved utvikling av alvorlige bulløse, blemmete eller flassende hudtilstander. Pasienter med bulløse og flassende hudtilstander bør testes for hudinfeksjoner og behandles deretter ifølge lokale gjeldende retningslinjer. Øyelidelser: Ved tegn og symptomer på keratitt, som akutt/forverring av øyebetennelse, tåreflom, lyssensitivitet, tåkesyn, øyesmerte og/eller røde øyne, bør pasienten umiddelbart henvises til øyelege. Hvis diagnosen ulcerøs keratitt bekreftes bør behandlingen seponeres. Brukes med forsiktighet til pasienter som tidligere har hatt keratitt, ulcerøs keratitt eller svært tørre øyne. Bruk av kontaktlinser er også en risikofaktor for keratitt og ulcerasjon. Veldig sjeldne tilfeller av korneal perforasjon/ulcerasjon er rapportert. Samtidig behandling med potente induktorer og hemmere av CYP3A4 bør unngås, se Interaksjoner. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke gis ved sjelden arvelig galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Sollys: Ved eksponering for sollys anbefales beskyttende klær og/eller bruk av solfaktor (f.eks. mineralholdig solkrem).

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Interaksjonsstudier er kun utført på voksne. Potente CYP3A4-induktorer kan redusere effekten av erlotinib, mens potente CYP3A4-hemmere kan gi økt toksisitet. Samtidig behandling med slike legemidler bør unngås. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med potente CYP1A2-hemmere. Økning av INR og antall blødningstilfeller, herunder gastrointestinal blødning, er rapportert i kliniske studier, noen assosiert med samtidig inntak av warfarin eller NSAID. Pasienter som får warfarin eller andre kumarinderiverte antikoagulantia, bør overvåkes regelmessig mht. endringer i protrombintid eller INR. Erlotinib er substrat for P-gp. Samtidig administrering av P-gp-hemmere som ciklosporin og verapamil, kan føre til endret distribusjon og/eller endret eliminasjon av erlotinib, og forsiktighet bør utvises. Erlotinib har redusert løselighet ved pH >5. Legemidler som endrer pH i øvre del av mage-tarmkanalen kan endre løseligheten av erlotinib og dermed biotilgjengeligheten. Kombinasjonen erlotinib og protonpumpehemmer bør unngås. Samtidig administrering av H2-antagonister og antacida bør unngås. Dersom samtidig bruk av antacida er nødvendig, bør de tas minst 4 timer før eller 2 timer etter den daglige dosen med erlotinib. Dersom samtidig bruk av ranitidin vurderes, bør erlotinib tas minst 2 timer før eller 10 timer etter ranitidin. Hemming av glukuronidering kan forårsake interaksjoner med legemidler som er substrater av UGT1A1 og bare utskilles på den måten. Pasienter med lave UGT1A1-nivåer eller genetiske glukuronideringsforstyrrelser (f.eks. Gilberts sykdom) kan få økte serumkonsentrasjoner av bilirubin og må behandles med forsiktighet.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen adekvate data for bruk hos gravide. Dyrestudier har ikke vist tilfeller av teratogenisitet eller unormal fødsel, men skadelige effekter hos gravide kan ikke utelukkes ettersom dyrestudier har vist en økt embryo/foster-dødelighet. Risikoen for mennesker er ukjent. Kvinner i fertil alder må frarådes å bli gravide under behandling. Adekvat prevensjon må benyttes under behandlingen og minst 2 uker etter avsluttet terapi. Behandling av gravide skal kun fortsettes hvis potensiell nytteverdi for moren overstiger risikoen for fosteret.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Pga. potensiell risiko for spedbarnet, frarådes amming under behandling og i minst 2 uker etter siste dose.
Fertilitet: Dyrestudier har ikke vist tilfeller av svekket fertilitet, men en påvirkning på fertiliteten kan ikke utelukkes ettersom dyrestudier har vist effekt på reproduktive parametre. Potensiell risiko for mennesker er ukjent.

 

Bivirkninger

Vanligste er utslett og diaré. Utslett er vanligvis av typen mildt til moderat erytematøst og papulopustulært utslett, som kan oppstå/forverres på soleksponerte hudområder.

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Svært vanligeDiaré
VanligeGastrointestinal blødning (inkl. dødsfall), i noen tilfeller assosiert med samtidig inntak av warfarin eller NSAID
Mindre vanligeGastrointestinale perforasjoner (inkl. dødsfall)
Generelle
Svært vanligeFatigue, feber, stivhet
Hud
Svært vanligeUtslett
VanligeAkne/akneiform dermatitt, alopesi, follikulitt, hudfissurer, neglerotbetennelse, tørr hud
Mindre vanligeForandringer i øyebryn, hirsutisme, milde hudreaksjoner (som hyperpigmentering), sprø og løse negler
SjeldnePalmar-plantar erytrodysestesisyndrom
Svært sjeldneStevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (inkl. dødsfall)
Infeksiøse
Svært vanligeInfeksjon
Lever/galle
Svært vanligeUnormale leverfunksjonsverdier (økt ASAT, ALAT, bilirubin)
SjeldneLeversvikt (inkl. dødsfall), se Forsiktighetsregler
Luftveier
VanligeEpistakse
Mindre vanligeInterstitiell lungesykdom
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine, nevropati
Nyre/urinveier
VanligeNedsatt nyrefunksjon
Mindre vanligeNefritt, proteinuri
Psykiske
Svært vanligeDepresjon
Øye
VanligeKeratitt, konjunktivitt
Mindre vanligeForandringer av øyevippene (inkl. innvokste øyevipper, kraftig vekst og fortykning av øyevippene)
Svært sjeldneKorneale sår og perforasjoner, uveitt

Vanligste er utslett og diaré. Utslett er vanligvis av typen mildt til moderat erytematøst og papulopustulært utslett, som kan oppstå/forverres på soleksponerte hudområder.

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleDiaré
GenerelleFatigue, feber, stivhet
HudUtslett
InfeksiøseInfeksjon
Lever/galleUnormale leverfunksjonsverdier (økt ASAT, ALAT, bilirubin)
NevrologiskeHodepine, nevropati
PsykiskeDepresjon
Vanlige
GastrointestinaleGastrointestinal blødning (inkl. dødsfall), i noen tilfeller assosiert med samtidig inntak av warfarin eller NSAID
HudAkne/akneiform dermatitt, alopesi, follikulitt, hudfissurer, neglerotbetennelse, tørr hud
LuftveierEpistakse
Nyre/urinveierNedsatt nyrefunksjon
ØyeKeratitt, konjunktivitt
Mindre vanlige
GastrointestinaleGastrointestinale perforasjoner (inkl. dødsfall)
HudForandringer i øyebryn, hirsutisme, milde hudreaksjoner (som hyperpigmentering), sprø og løse negler
LuftveierInterstitiell lungesykdom
Nyre/urinveierNefritt, proteinuri
ØyeForandringer av øyevippene (inkl. innvokste øyevipper, kraftig vekst og fortykning av øyevippene)
Sjeldne
HudPalmar-plantar erytrodysestesisyndrom
Lever/galleLeversvikt (inkl. dødsfall), se Forsiktighetsregler
Svært sjeldne
HudStevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (inkl. dødsfall)
ØyeKorneale sår og perforasjoner, uveitt

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Diaré, utslett, muligens økte levertransaminaser.
Behandling: Symptomatisk.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Erlotinib er en epidermal vekstfaktorreseptor/human epidermal vekstfaktorreseptor type 1 (EGFR også kjent som HER1)-tyrosinkinaseinhibitor, som potent hemmer den intracellulære fosforylering av EGFR. EGFR fins på celleoverflaten hos normale celler og kreftceller. Hemming av EGFR-fosfotyrosin har ført til stopp i celleproliferasjonen og/eller celledød.
Absorpsjon: Cmax nås etter ca. 4 timer. Eksponeringen kan øke med samtidig matinntak. Steady state nås etter 7-8 dager.
Proteinbinding: Ca. 95%, bindes til serumalbumin og α1-syreglykoprotein (AAG).
Fordeling: Gjennomsnittlig Vd: 232 liter, distribueres inn i tumorvev.
Halveringstid: Ca. 36,2 timer, plasmaclearance 4,47 liter/time. Økt clearance hos røykere.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Total serumbilirubin, AAG og røyking korrelerer med erlotinibs farmakokinetikk. Økte serumkonsentrasjoner av totalbilirubin og økte AAG-konsentrasjoner assosieres med redusert erlotinibclearance, mens røyking fører til økt erlotinibclearance (24% økning i forhold til ikke-røykere).
Metabolisme: Primært CYP3A4 og i noe mindre grad CYP1A2. De primære metabolittene, OSI-420 og OSI-413, har tilsvarende potens og farmakokinetikk som erlotinib og gjenfinnes i plasma ved nivåer <10% av erlotinib.
Utskillelse: Hovedsakelig som metabolitter via feces (90%), ca. 9% via nyrene.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Tarceva, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
25 mg30 stk. (blister)
022045
H-resept
-
5410,60C
100 mg30 stk. (blister)
022191
H-resept
-
18852,80C
150 mg30 stk. (blister)
022205
H-resept
-
20640,80C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 06.11.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

15.11.2018