Tambocor

Meda

Antiarytmikum.

ATC-nr.: C01B C04

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



INJEKSJONSVÆSKE 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Flekainidacetat 10 mg, natriumacetat 14,85 mg, konsentrert eddiksyre, vann til injeksjonsvæsker 1,07 mg.


TABLETTER 100 mg: Hver tablett inneh.: Flekainidacetat 100 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Profylaktisk behandling kun ved alvorlige, sterkt invalidiserende tilfeller av supraventrikulære arytmier. Injeksjonsvæske: Konvertering av nyoppstått atrieflimmer, atrietakykardi og forsøksvis ved atrieflutter. Anfallsbehandling av paroksysmal supraventrikulær reentrytakykardi (nodal eller ved preeksitasjon, WPW-syndrom). Konvertering av livstruende ventrikulær takykardi. Tabletter: Profylakse mot: Paroksysmale atriearytmier (atrieflimmer, atrieflutter og atrietakykardi), paroksysmal supraventrikulær reentrytakykardi (nodal eller ved preeksitasjon, WPW-syndrom), residiv av atriearytmi etter elektrokonvertering, livstruende paroksysmal ventrikkeltakykardi.

Dosering

Initiering av behandling og doseendring bør foretas på sykehus under EKG-overvåking og kontroll av plasmanivået. Klinisk avgjørelse om å initiere behandling skal tas i samråd med spesialist.
Injeksjonsvæske hos voksne og barn >12 år: Bolusinjeksjon: Initialt anbefales 2 mg/kg gitt langsomt over minst 10 minutter eller i oppdelte doser. Kontinuerlig EKG-måling er påkrevd. Injeksjonen stoppes når arytmien er under kontroll. Maks. dose er 150 mg. I.v. infusjon: Kan startes umiddelbart etter initial bolusinjeksjon med 1,5 mg/kg/time (1. time), deretter 0,1-0,25 mg/kg/time. Maks. kumulativ dose de første 24 timer bør ikke overskride 600 mg. Til risikopasienter: Det anbefales dosereduksjon sammen med EKG-monitorering ved persisterende ventrikulær takykardi og/eller med samtidig hjerteinsuffisiens/nyreinsuffisiens. Det anbefales en initialdose på 1 mg/kg over 30 minutter, deretter 0,75 mg/kg i 1 time. Påfølgende timer: 0,1 mg/kg. Infusjonstiden bør ikke overskride 24 timer. Dessuten, i de tilfeller hvor det anses nødvendig, eller hos pasienter med høy dosering, bør plasmanivåmålinger gjennomføres. Maks. kumulativ dose i løpet av de første 24 timer bør ikke overskride 300 mg.
Overgang fra injeksjonsvæske til tabletter hos voksne og barn >12 år: 1 tablett (100 mg) gis og infusjonen minskes gradvis med 20% hver time og avsluttes etter 4 timer. 1-2 tabletter gis 12 timer etter den første orale dose, deretter normal vedlikeholdsdose basert på eliminasjonskapasitet.
Tabletter hos voksne og barn >12 år: Anbefalt initialdose er 1 tablett (100 mg) 2 ganger daglig. Maks. dose er 400 mg pr. dag basert på effekt og toleranse.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Se Forsiktighetsregler. Nedsatt nyrefunksjon: Ved ClCR <20 mg/minutt bør initialdosen være 1/2 tablett (50 mg) 2 ganger daglig. Deretter kan dosen oppjusteres forsiktig basert på effekt og toleranse. Doseøkning bør først skje hver 6.-7. dag. Enkelte kan ha en svært langsom flekainidclearance med forlenget halveringstid på 50-60 timer. Barn <12 år: Bruk anbefales ikke pga. utilstrekkelige data. Eldre med nedsatt hjertefunksjon: Startdose 1/2-1 tablett (50-100 mg) 2 ganger daglig.
Tilberedning/Håndtering: Injeksjonsvæske: Kan fortynnes eller injiseres i glukose 50 mg/ml. Om kloridholdige oppløsninger som natriumklorid 9 mg/ml eller Ringer-laktat brukes, skal injeksjonsvæsken fortynnes i volum på minst 500 ml for å unngå utfelling.
Administrering: Injeksjonsvæske: Gis i.v. Tabletter: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Hjertesvikt hos pasienter som har hatt hjerteinfarkt som enten har asymptomatisk ventrikulær ektopi eller asymptomatisk, forbigående ventrikulær takykardi. Kardiogent sjokk. Langvarig atrieflimmer som ikke er forsøkt konvertert til sinusrytme. Hemodynamisk signifikant hjerteklaffsykdom. Kjent Brugadas syndrom. Med mindre akutt pacing er tilgjengelig, skal ikke flekainid gis ved sinusknutedysfunksjon, atrial ledningsfeil, AV-blokk grad II og III, komplett høyre eller venstre grenblokk, bifasikulært grenblokk eller distalblokk. Betydelig nedsatt venstre ventrikkelfunksjon eller uttalt venstre ventrikkelhypertrofi.

Forsiktighetsregler

Hjerte/kar: Ved asymptomatisk ventrikkelarytmi øker flekainid mortalitetsrisikoen etter hjerteinfarkt. Pga. risiko for proarytmisk effekt, bør hjertefunksjonen undersøkes nøye før behandlingsstart, også ved supraventrikulær arytmi. Ved paroksysmal ventrikulær takykardi bør elektrofysiologisk test utføres før behandlingsstart. Bør unngås ved strukturell hjertesykdom eller unormal venstre ventrikkelfunksjon. Bør brukes med forsiktighet i tilfeller med akutt atrieflimmer etter hjertekirurgi. Forlenger QT-intervallet og utvider QRS-komplekset med 12-20%. Effekten på JT-intervallet er ubetydelig. Brugadas syndrom kan demaskeres under behandling. Ved utvikling av EKG-endringer som kan tyde på Brugadas syndrom, bør seponering av behandlingen vurderes. Alvorlig bradykardi eller uttalt hypotensjon bør korrigeres før behandling. Kan øke stimuleringsterskelen under endokardial pacemakerbehandling. Bør brukes med forsiktighet ved permanent pacemaker/midlertidige pace-elektroder. Bør ikke gis ved eksisterende lav terskel/ikke-programmerbare pacemakere hvis det ikke er mulighet for akutt pacing. Ved hjertesvikt kan det tenkes at den svake negative inotrope effekten kan få økt klinisk betydning. Eliminasjonshastigheten kan reduseres. Hos enkelte har defibrillering vært vanskelig. De fleste rapporterte tilfellene hadde preeksisterende hjertesykdom med forstørret hjerte, hjerteinfarkt, arteriosklerotisk hjertesykdom eller hjertesvikt. Plasmanivåmålinger anbefales ved hjerteinsuffisiens, høydosepasienter og ved langtidsbehandling. Signifikant nedsatt leverfunksjon: Bør ikke brukes med mindre mulig fordel oppveier risiko, da plasmaeliminasjon kan være betydelig nedsatt. Plasmanivåmålinger anbefales. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet utvises og overvåking anbefales, se Dosering. Elektrolyttforstyrrelser: Bør korrigeres før behandling. Bilkjøring og betjening av maskiner: Evnen til å kjøre, bruke maskiner og utføre risikofylt arbeid kan påvirkes av bivirkninger som svimmelhet og synsforstyrrelser.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C01B C04
Anbefales ikke brukt sammen med andre klasse I-antiarytmika. Forsiktighet bør utvises sammen med klasse II-antiarytmika (pga. mulig negativ inotrop effekt), og klasse IV-antiarytmika (kalsiumblokkere). Ved samtidig bruk av amiodaron, bør vanlig flekainiddose halveres, pasienten overvåkes nøye for bivirkninger og overvåking av plasmanivået anbefales. Livstruende/fatale bivirkninger kan oppstå pga. interaksjoner som gir økt plasmanivå. Flekainid metaboliseres i stor grad av CYP2D6, og samtidig bruk av hemmere eller induktorer av dette isoenzymet, kan hhv. øke eller redusere plasmanivået av flekainid. Hypokalemi kan oppstå ved samtidig bruk av diuretika, kortikosteroider eller laksativer. Samtidig bruk av mizolastin, terbinafin, ritonavir, lopinavir og indinavir bør unngås pga. økt risiko for ventrikkelarytmi. Fluoksetin, paroksetin og andre antidepressiver øker plasmanivået av flekainid. Økt risiko for arytmi med TCA. Begrensede data for pasienter som har fått kjente enzyminduktorer (fenytoin, fenobarbital, karbamazepin) tyder på ca. 30% økt eliminasjonshastighet av flekainid. Klozapin gir økt risiko for arytmier. Kinin øker plasmanivået av flekainid. Terbinafin kan øke plasmanivået av flekainid pga. hemmet CYP2D6-aktivitet. Cimetidin hemmer flekainidmetabolismen. Samtidig bruk av bupropion (metaboliseres av CYP2D6) utføres med forsiktighet. Ved igangsetting av behandling bør dosen av legemidlet som administreres samtidig, velges fra nedre del av doseringsområdet. Dersom bupropion blir lagt til behandlingsregimet som allerede inneholder flekainid, bør behov for dosereduksjon av det opprinnelige legemidlet vurderes. Flekainid kan øke plasmanivået av digoksin med ca. 15% (synes ikke å ha noen klinisk betydning hos pasienter med plasmanivåer innenfor det terapeutiske området). Hos pasienter som behandles med digitalis, anbefales måling av plasmanivået av digoksin tidligst 6 timer etter administrering av digoksin, før eller etter flekainidadministrering. Kan gis sammen med heparin og orale antikoagulanter (warfarin). Det er ingen kjente interaksjoner med nye orale antikoagulanter.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Det er vist at flekainid går over i placenta og fosteret. Bør ikke brukes ved graviditet med mindre fordel oppveier risiko.
Amming: Går over i morsmelk. Plasmakonsentrasjoner hos diende spedbarn er 5-10 ganger lavere enn terapeutisk legemiddelkonsentrasjon. Selv om risikoen for bivirkninger hos diende spedbarn er svært liten, bør flekainid kun brukes hvis fordel oppveier risiko.
Flekainid

Bivirkninger

Flekainids moderate negative inotrope effekt gjør seg særlig gjeldende ved for rask i.v. injeksjon eller infusjon ved nedsatt venstre ventrikkelfunksjon. Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Svimmelhet, vanligvis forbigående. Øye: Diplopi, tåkesyn. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Proarytmi (mest sannsynlig ved strukturell hjertesykdom)1. Luftveier: Dyspné. Øvrige: Asteni, fatigue, pyreksi, ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Redusert antall røde blodceller, hvite blodceller og blodplater. Gastrointestinale: Kvalme2, oppkast2, konstipasjon, abdominal smerte, nedsatt appetitt, diaré, dyspepsi, flatulens. Hjerte/kar: Ved atrieflutter kan 1:1 AV-ledning med økt hjertefrekvens utvikles. Hud: Allergisk dermatitt, inkl. utslett, alopesi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Alvorlig urticaria. Lever/galle: Økte leverenzymer, med og uten ikterus. Luftveier: Lungeinfeksjon. Nevrologiske: Parestesi, ataksi, hypoestesi, hyperhidrose, synkope, tremor, rødming, somnolens, hodepine, perifer nevropati, krampe, dyskinesi. Psykiske: Hallusinasjoner, depresjon, forvirringstilstand, angst, amnesi, insomni. Øre: Tinnitus, vertigo. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hjerte/kar: Doserelatert økning av PR- og QRS-intervallet. Endret pacingterskel. AV-blokk grad II og III, hjertestans, bradykardi, hjertesvikt/kongestiv hjertesvikt, brystsmerter, hypotensjon, hjerteinfarkt, palpitasjoner, sinusarrest og takykardi (AT/VT), ventrikkelflimmer. Demaskering av pre-eksisterende Brugada syndrom. Hud: Lysfølsomhetsreaksjon. Immunsystemet: Økt antinukleært antistoff, med og uten systemisk inflammasjon. Lever/galle: Nedsatt leverfunksjon. Luftveier: Lungefibrose, interstitiell lungesykdom. Øye: Avleiringer på kornea. 1Flekainid kan virke proarytmisk, særlig ved doser >300 mg/døgn. Faren er størst ved nedsatt venstre ventrikkelfunksjon, betydelig venstre ventrikkelhypertrofi og gjennomgått hjerteinfarkt. Arytmien kan forverres (som 1:1-overledning ved atrieflutter) eller ny arytmi oppstå (som «torsades de pointes»-ventrikkeltakykardi). 2Opptrer særlig i starten av behandlingen og hvis flekanid gis for raskt i.v. Forsvinner vanligvis ved fortsatt behandling/dosereduksjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

IPotensielt livstruende medisinsk akuttsituasjon. Hemodialyse og hemoperfusjon er uten effekt.
Behandling: Støttende. Kan inkludere fjerning av uabsorbert legemiddel fra mage-tarmkanalen, inotrope legemidler, hjertestimulerende midler som dopamin, dobutamin eller isoproterenol, kunstig respirasjon, assistert sirkulasjon, innsettelse av temporær pacemaker ved store ledningsforstyrrelser. Pga. lang plasmahalveringstid, kan det hende at støttetiltakene må opprettholdes over lengre tid. Forsert diurese med surgjøring av urinen skal teoretisk fremme utskillelsen av legemidlet.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: C01B C04

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Har liten effekt på hjertets automatisitet og ingen antikolinerge effekter. Ledningshastigheten av impulser i atrier, atrioventrikulærknuten og fremfor alt i His-Purkinjesystemet nedsettes. Forlenger selektivt ledningstiden og effektiv refraktærperiode i både antegrad og retrograd retning i aksessoriske ledningsbaner. Effekten kan sees på EKG som en forlengelse av PR-intervallet og en QRS-breddeøkning. Effekten på JT-intervallet er ubetydelig.
Absorpsjon: Hurtig og nesten fullstendig fra mage-tarmkanalen. Når maks. plasmanivå innen 2-3 timer.
Proteinbinding: 40%.
Fordeling: Til alle vev. Vd: 6-8 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 14 timer. Hos eldre ca. 20 timer. Enkelte kan ha betydelig lengre t1/2 (se Dosering).
Terapeutisk serumkonsentrasjon: 200-1000 ng/ml (0,4-2,0 μmol/liter).
Utskillelse: Ca. 86% utskilles via nyrene, halvparten som uendret flekainid.

Sist endret: 24.08.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

26.06.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Tambocor, INJEKSJONSVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg/ml5 × 15 ml (amp.)
068452
Blå resept
-
223,60CSPC_ICON

Tambocor, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg20 stk. (blister)
068437
Blå resept
Byttegruppe
132,40CSPC_ICON
100 stk. (blister)
068445
Blå resept
Byttegruppe
330,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi: Hukommelsestap. Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

atrieflimmer (forkammerflimmer): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

atrieflutter: Forstyrrelse i de elektriske impulsene i hjertet som gjør at hjertets forkamre trekker seg sammen mye raskere enn normalt. Sammentrekningene ved atrieflutter er langsommere enn ved atrieflimmer.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bradykardi: Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

dermatitt (hudbetennelse): Hudbetennelse.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi: Dobbeltsyn.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyskinesi (bevegelsesvansker): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

elektrolyttforstyrrelser: Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens (oppblåsthet): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperhidrose (overdreven svetting): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

ikterus (gulsott, hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungefibrose: Arrdannelse i lungene.

somnolens: Sykelig søvnighet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca: (TCA: Trisykliske antidepressiver) En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ventrikkelflimmer (hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

wpw-syndrom (wolff–parkinson–white syndrom): Forstyrrelse i hjertets rytme, som skyldes en ekstra ledningsbane mellom hjertets forkamre og hovedkamre.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.