Takrozem

Pierre Fabre

Immunsuppressivt middel, kalsineurinhemmer.

ATC-nr.: D11A H01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L04A D02
Takrolimus
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av takrolimus kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av takrolimus kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at takrolimus er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 13.04.2018) er utarbeidet av Teva.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

SALVE 0,1%: 1 g inneh.: Takrolimus 1 mg, hvit vaselin, flytende parafin, propylenkarbonat, hvit voks, fast parafin.


Indikasjoner

Voksne og ungdom ≥16 år: Behandling av oppblussing: Behandling av moderat til alvorlig atopisk dermatitt hos pasienter som ikke responderer tilstrekkelig på eller er intolerante overfor konvensjonell terapi som f.eks. kortikosteroider til lokal bruk. Vedlikeholdsbehandling: Behandling av moderat til alvorlig atopisk dermatitt for å forebygge oppblussing og forlenge intervallene uten oppblussing hos pasienter med hyppige forverringer av sykdommen (dvs. ≥4 ganger pr. år) og som har hatt en initiell respons på maks. 6 ukers behandling med takrolimus salve 2 ganger daglig (lesjoner leget, nesten leget eller lett affisert).

Dosering

Behandling bør initieres av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av atopisk dermatitt.
Behandling av oppblussing: Kan brukes som korttidsbehandling og intermitterende langtidsbehandling. Behandlingen bør ikke være kontinuerlig over en lengre periode. Behandling bør starte ved første tegn til symptomer. Alle affiserte hudområder bør behandles inntil de er leget, nesten leget eller bare lett affisert. Deretter anses pasienten egnet for vedlikeholdsbehandling (se nedenfor). Ved første tegn på tilbakefall (oppblussing) av symptomene bør behandling startes på nytt. Voksne og ungdom ≥16 år: Initialt påføres salven 2 ganger daglig, og behandlingen bør fortsette til lesjonen er leget. Hvis symptomene kommer tilbake bør påføring 2 ganger daglig gjenopptas. Redusert applikasjonshyppighet bør forsøkes, dersom klinisk tilstand tillater det. Generelt sees bedring innen 1 uke etter behandlingsstart. Dersom det ikke sees tegn til bedring etter 2 ukers behandling, bør andre behandlingsalternativer vurderes.
Vedlikeholdsbehandling: Pasienter som responderer på inntil 6 ukers behandling med takrolimus salve 2 ganger daglig kan gå over til vedlikeholdsbehandling. Voksne og ungdom ≥16 år: Salven bør påføres 1 gang daglig 2 dager i uken (f.eks. mandag og torsdag) på områder som vanligvis er affisert av atopisk dermatitt, for å forhindre forverring og oppblussing. Det bør gå 2-3 dager mellom hver påføring. Etter 12 måneder bør legen vurdere pasientens tilstand, og avgjøre om vedlikeholdsbehandlingen bør fortsette selv om sikkerhetsdata for behandling >12 måneder mangler. Ved tegn til ny oppblussing, bør behandling 2 ganger gjenopptas (se ovenfor).
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Brukes med forsiktighet ved leversvikt. Barn og ungdom <16 år: Bør ikke brukes. Eldre >65 år: Dosejustering ikke nødvendig.
Administrering: Salven bør påføres som et tynt lag på affiserte eller vanligvis affiserte hudområder. Kan brukes på alle deler av kroppen, inkl. ansikt, hals og bøyefurer, men ikke på slimhinner eller øyne. Tørk nøye av eller skyll med vann hvis salven påføres øyne/slimhinner. Skal ikke brukes under okklusjon (ikke studert). Pasienten bør ikke bade, dusje eller svømme rett etter påføringen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller makrolider generelt.

Forsiktighetsregler

Eksponering av huden for sollys bør begrenses, og bruk av solarium eller behandling med UVB/PUVA bør unngås. Pasienten bør gis råd angående solbeskyttelse (begrenset oppholdstid i sola, solbeskyttende midler, tildekking av huden). Nye forandringer på behandlet område (forskjellig fra tidligere eksem), bør vurderes av lege. Bør ikke brukes ved hudbarrieredefekter som Nethertons syndrom, lamellær iktyose, generell erytrodermi eller kutan transplantat-mot-vert-reaksjon, pga. mulig økt systemisk takrolimusabsorpsjon. Forsiktighet bør utvises ved bruk over lengre tid hos pasienter der store hudområder er berørt. Lokal, kutan immunsuppresjon kan forekomme, og kan være underliggende årsak til økt forekomst av bakteriell og viral infeksjon og hudmaligniteter. Forskriver bør være oppmerksom på dette, og bør anbefale hensiktsmessige risikominimeringsstrategier, inkl. bruk av laveste formuleringsstyrke, bruksfrekvens og behandlingsvarighet til å kontrollere symptomer. Hos transplantasjonspasienter er langvarig systemisk eksponering for kraftig immunsuppresjon etter systemisk bruk av kalsineurinhemmere forbundet med økt risiko for å utvikle lymfomer og hudmaligniteter. Malignitet, inkl. hudmalignitet og andre typer lymfom, samt hudkreft, er sett ved bruk av takrolimussalve. Preparatet bør ikke brukes ved medfødt eller ervervet immunsvikt, eller hos pasienter som får behandling som forårsaker immunsuppresjon. Betydelig systemisk takrolimusnivå er ikke sett ved bruk hos pasienter med atopisk dermatitt. Pga. økt risiko for lymfomutvikling ved systemisk immunsuppressiv behandling, bør pasienter som får lymfadenopati overvåkes. Seponering bør vurderes ved fravær av klar etiologi for lymfadenopati eller ved akutt infeksiøs mononukleose. Kliniske infeksjoner på behandlingsstedet bør være leget før behandling. Behandling kan være forbundet med økt risiko for follikulitt og herpesvirusinfeksjon. Dersom slik infeksjon er til stede bør risiko veies mot fordel ved behandling. Brukes med forsiktighet ved leversvikt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se D11A H01
Systemisk tilgjengelig takrolimus metaboliseres via CYP3A4. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av kjente CYP3A4-hemmere. I en interaksjonsstudie med proteinkonjugert vaksine mot Neisseria meningitidis serotype C hos barn i alderen 2-11 år, ble det ikke sett effekt på umiddelbar respons på vaksinen, generering av immunologisk minne eller humoral og cellemediert immunitet.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen adekvate data. Risiko er ukjent. Bør ikke brukes under graviditet med mindre det er helt nødvendig.
Amming: Systemisk absorbert takrolimus skilles ut i morsmelk. Bør ikke brukes under amming.
Takrolimus

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Irritasjoner på applikasjonsstedet er vanligvis av mild til moderat alvorlighetsgrad, og går som regel over innen 1 uke etter påbegynt behandling.

OrganklasseBivirkning
Generelle
Svært vanligePruritus på applikasjonsstedet, svie på applikasjonsstedet
VanligeErytem på applikasjonsstedet, irritasjon på applikasjonsstedet, overfølsomhet på applikasjonsstedet, parestesi på applikasjonsstedet, smerte på applikasjonsstedet, utslett på applikasjonsstedet, varme på applikasjonsstedet
Ukjent frekvensØdem på applikasjonsstedet
Hud
VanligeHudirritasjon, pruritus
Mindre vanligeAkne
Ukjent frekvensLentigo, rosacea
Infeksiøse
VanligeLokal hudinfeksjon (f.eks. eczema herpeticum, follikulitt, herpes simplex, herpesinfeksjon, Kaposis varicelliform erupsjon)
Ukjent frekvensOftalmisk herpes
Nevrologiske
VanligeParestesi/dysestesi (hyperestesi, svie)
Stoffskifte/ernæring
VanligeAlkoholintoleranse (ansiktsrødme eller hudirritasjon etter inntak av alkoholholdig drikk)
Undersøkelser
Ukjent frekvensØkt legemiddelnivå

Irritasjoner på applikasjonsstedet er vanligvis av mild til moderat alvorlighetsgrad, og går som regel over innen 1 uke etter påbegynt behandling.

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GenerellePruritus på applikasjonsstedet, svie på applikasjonsstedet
Vanlige
GenerelleErytem på applikasjonsstedet, irritasjon på applikasjonsstedet, overfølsomhet på applikasjonsstedet, parestesi på applikasjonsstedet, smerte på applikasjonsstedet, utslett på applikasjonsstedet, varme på applikasjonsstedet
HudHudirritasjon, pruritus
InfeksiøseLokal hudinfeksjon (f.eks. eczema herpeticum, follikulitt, herpes simplex, herpesinfeksjon, Kaposis varicelliform erupsjon)
NevrologiskeParestesi/dysestesi (hyperestesi, svie)
Stoffskifte/ernæringAlkoholintoleranse (ansiktsrødme eller hudirritasjon etter inntak av alkoholholdig drikk)
Mindre vanlige
HudAkne
Ukjent frekvens
GenerelleØdem på applikasjonsstedet
HudLentigo, rosacea
InfeksiøseOftalmisk herpes
UndersøkelserØkt legemiddelnivå

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Dersom salven svelges bør vitale funksjoner overvåkes og klinisk status observeres. Det bør ikke fremkalles brekninger/oppkast eller gjøres ventrikkeltømming/-skylling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For takrolimus L04A D02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Ikke fullstendig klarlagt. Bindes til cytosolproteinet FKBP12 og hemmer kalsiumavhengige signaltransduksjonsveier i T-celler, og hindrer dermed transkripsjon og syntese av en rekke cytokiner. Takrolimus hemmer frigjøring av inflammatoriske mediatorer fra mastceller, basofile og eosinofile celler i huden. Reduserer uttrykk av Fc-reseptorer på Langerhans-celler, og reduserer cellenes hyperstimulatoriske aktivitet overfor T-celler. Påvirker ikke kollagensyntese.
Absorpsjon: Ved påføring lokalt tas takrolimus selektivt opp i huden med minimal diffusjon til systemisk sirkulasjon. Ingen tegn på systemisk akkumulering av takrolimus ved behandling i perioder opptil 1 år.
Halveringstid: 75 timer for voksne og 65 timer for barn etter gjentatt lokal applikasjon. Gjennomsnittlig totalclearance etter i.v. administrering er 2,25 liter/time.
Metabolisme: Systemisk tilgjengelig takrolimus metaboliseres i stor grad via CYP3A4.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Holdbar i 90 dager etter anbrudd.

Sist endret: 05.09.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.03.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Takrozem, SALVE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,1%10 g
025904
-
Byttegruppe
162,00 (trinnpris 130,60)CSPC_ICON
30 g
553071
-
Byttegruppe
305,60 (trinnpris 238,30)CSPC_ICON
60 g
193319
-
Byttegruppe
536,90 (trinnpris 411,70)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

follikulitt (hårkjertelbetennelse, hårsekkbetennelse, hårrotsbetennelse): Betennelse i hårsekkene, den delen av overhuden som omslutter roten til et hår.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

iktyose (fiskehud): Samlebetegnelse på en gruppe sykdommer som fører til at huden blir tørr, flassende (skjellende) og ofte fortykket. Iktyose er for de fleste en arvelig sykdom, og smitter ikke.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

lymfom (lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

neisseria meningitidis (meningokokker): Gramnegativ bakterie som kun finnes hos mennesker. Neisseria meningitidis er årsak til meningokokksykdom.

rosacea: Kronisk hudsykdom som vanligvis viser seg ved at de små blodkarene i ansiktet utvider seg svært lett, og det kommer en vedvarende rødme i huden særlig lokalisert i midten av ansiktet. Det finnes fire ulike subgrupper av rosacea avhengig av type hudforandring. I alvorlige tilfeller kan betennelsesreaksjonen føre til røde og gule knopper i huden. Årsaken til sykdommen er ukjent.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.