Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.


Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER, filmdrasjerte 800 mg/150 mg/200 mg/10 mg: Hver tablett inneh.: Darunavir (som etanolat) 800 mg, kobicistat 150 mg, emtricitabin 200 mg, tenofoviralafenamid (som fumarat) 10 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), gult jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Behandling av humant immunsviktvirus type 1 (hiv-1)-infeksjon hos voksne og ungdom (≥12 år med kroppsvekt ≥40 kg). Genotypetesting bør veilede bruken av Symtuza.
De regionale helseforetakenes anbefalinger

Humant immunsviktvirus (hiv)

Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.


Dosering

Behandling bør initieres av lege med erfaring fra behandling av hiv-1-infeksjon.
Antiretroviral behandling (ART)-naive voksne og ungdom (≥12 år med kroppsvekt ≥40 kg)
Anbefalt dosering er 1 tablett 1 gang daglig.
ART-erfarne voksne og ungdom (≥12 år med kroppsvekt ≥40 kg)
1 tablett 1 gang daglig kan brukes hos pasienter med tidligere eksponering for antiretrovirale legemidler, men uten darunavirresistensrelaterte mutasjoner (DRV-RAMs)1 som har plasma hiv-1-RNA <100 000 kopier​/​ml og CD4+ celletall ≥100 celler × 106/liter. 1DRV-RAMs: V11I, V32I, L33F, I47V, I50V, I54M, I54L, T74P, L76V, I84V, L89V.
Glemt dose​/​Oppkast Hvis det er gått <12 timer bør glemt dose tas (med mat) så snart som mulig. Hvis det er gått >12 timer skal glemt dose ikke tas, og vanlig doseringsregime følges. Ved oppkast <1 time etter inntak av en dose, skal det tas en ny dose (med mat) så snart som mulig. Ved oppkast >1 time etter inntak av en dose, trenger pasienten ikke ta en ny dose før neste faste planlagte tidspunkt.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A og B), men forsiktighet bør utvises. Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C).
  • Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved eGFR (beregnet med Cockcroft-Gault-formelen) ≥30 ml​/​minutt. Behandling skal ikke innledes ved eGFR <30 ml​/​minutt, da data mangler. Skal seponeres hvis eGFR faller under 30 ml/minutt under behandling.
  • Barn: Sikkerhet og effekt hos barn 3-11 år, eller som veier <40 kg, er ikke fastslått. Ingen data. Bør av sikkerhetshensyn ikke brukes til barn <3 år.
  • Eldre >65 år: Begrensede data, skal brukes med forsiktighet, se Forsiktighetsregler.
  • Graviditet og postpartum: Se Graviditet, amming og fertilitet.
Administrering Bør tas til omtrent samme tid hver dag. Skal tas med mat. Skal svelges hele med væske som vann, melk eller ernæringsdrikk. Skal ikke knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Samtidig bruk av sterke CYP3A‑induktorer, som legemidlene nedenfor, pga. fare for tap av terapeutisk effekt: Karbamazepin, fenobarbital, fenytoin, rifampicin, lopinavir​/​ritonavir, johannesurt (prikkperikum). Samtidig bruk av legemidler som de som er nedenfor, pga. fare for alvorlige og​/​eller livstruende bivirkninger: Alfuzosin, amiodaron, dronedaron, ivabradin, kinidin, ranolazin, kolkisin (brukt ved nedsatt nyre-​/​leverfunksjon), rifampicin, ergotderivater (f.eks. dihydroergotamin, ergometrin, ergotamin, metylergonovin), dapoksetin, domperidon, naloksegol, pimozid, kvetiapin, sertindol, lurasidon, elbasvir​/​grazoprevir, triazolam, midazolam administrert oralt (for forsiktighet ved parenteralt administrert midazolam, se Interaksjoner), sildenafil, brukt til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon, avanafil, simvastatin, lovastatin, lomitapid og tikagrelor.

Forsiktighetsregler

ART-erfarne pasienter: Bør ikke brukes hos behandlingserfarne pasienter med ≥1 DRV-RAMs eller med hiv-1-RNA ≥100 000 kopier​/​ml eller CD4+ celletall <100 × 106 celler​/​liter. Graviditet: Se Graviditet, amming og fertilitet. Pasienter med samtidig infeksjon med hiv og hepatitt B- eller C-virus: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Pasienter med kronisk hepatitt B eller C behandlet med antiretroviral behandling har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. Tenofoviralafenamid er aktivt overfor hepatitt B-virus (HBV). Ved samtidig antiviral behandling mot hepatitt C, se også relevant SPC for disse legemidlene. Seponering av Symtuza ved samtidig hiv- og HBV-infeksjon kan være forbundet med alvorlig akutt forverring av hepatitt; slike pasienter skal overvåkes nøye med både klinisk oppfølging og laboratorieoppfølging i minst flere måneder etter seponering. Hvis egnet, kan oppstart av hepatitt B-behandling være berettiget. Ved fremskreden leversykdom eller cirrhose anbefales ikke seponering, da forverring av hepatitt etter behandling kan medføre leverdekompensering. Symtuza bør ikke gis samtidig med legemidler som inneholder tenofovirdisoproksil (f.eks. som fumarat, fosfat eller suksinat), lamivudin eller adefovirdipivoksil brukt til behandling av HBV-infeksjon. Mitokondriell dysfunksjon: Nukleosid- og nukleotidanaloger gir varierende grad av mitokondrieskade. Mitokondriell dysfunksjon hos hiv-negative spedbarn eksponert in utero og​/​eller postnatalt for nukleosidanaloger er rapportert. De viktigste bivirkningene er hematologiske forstyrrelser (anemi, nøytropeni) og metabolske forstyrrelser (hyperlaktatemi, hyperlipasemi). Disse bivirkningene har ofte vært forbigående. I sjeldne tilfeller er senere forekommende nevrologiske forstyrrelser rapportert (hypertoni, kramper, unormal atferd). Om forstyrrelsene er forbigående eller permanente er ukjent. Alle barn eksponert in utero skal få klinisk oppfølging og laboratorieoppfølging samt full utredning for mulig mitokondriell dysfunksjon ved relevante tegn eller symptomer. Disse funnene påvirker ikke gjeldende nasjonale retningslinjer for bruk av antiretroviral behandling av gravide for å forhindre vertikal overføring av hiv. Eldre ≥65 år: Pga. begrenset erfaring bør forsiktighet utvises, og økt forekomst av nedsatt leverfunksjon og annen samtidig sykdom og behandling bør tas i betraktning. Levertoksisitet: Hepatitt (f.eks. akutt hepatitt, cytolytisk hepatitt) er sett med darunavir​/​ritonavir. Pasienter med underliggende nedsatt leverfunksjon, inkl. kronisk hepatitt B eller C, har økt risiko for leverfunksjonsforstyrrelser, inkl. alvorlige og potensielt fatale. I tilfeller der hepatitt B eller C samtidig behandles med antivirale midler, bør relevante preparatomtaler konsulteres. Relevante laboratorieprøver bør tas før behandlingsoppstart, og pasienten bør overvåkes under behandling. Hyppigere ASAT/ALAT-måling bør vurderes ved underliggende kronisk hepatitt, cirrhose og hos pasienter med transaminaseøkning før behandlingsstart, spesielt de første behandlingsmånedene. Ved holdepunkter for ny eller forverret nedsatt leverfunksjon (inkl. klinisk signifikant leverenzymøkning og​/​eller symptomer som fatigue, anoreksi, kvalme, gulsott, mørk urin, øm lever, hepatomegali), bør midlertidig eller permanent seponering vurderes omgående. Nyretoksisitet: Nedsatt nyrefunksjon, inkl. akutt nyresvikt og proksimal renal tubulopati, er sett med legemidler som inneholder tenofoviralafenamid. Risiko for nyretoksisitet som følge av kronisk eksponering for lave nivåer av tenofovir grunnet dosering med tenofoviralafenamid kan ikke utelukkes. Nyrefunksjonen bør evalueres hos alle pasienter før​/​ved initiering av behandling, samt overvåkes under behandling iht. klinisk behov. Seponering bør vurderes ved klinisk signifikant nedsatt nyrefunksjon, eller ved tegn på proksimal renal tubulopati. Nedsatt nyrefunksjon: Kobicistat er vist å redusere estimert ClCR pga. hemming av tubulær sekresjon av kreatinin. Denne effekten bør tas hensyn hos pasienter hvor estimert ClCR brukes veiledende for klinisk behandling, inkl. justering av doser av legemidler som brukes samtidig. For mer informasjon, se SPC for kobicistat. Pasienter med annen samtidig sykdom: Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Brukes med forsiktighet ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon, da plasmakonsentrasjonen av ubundet darunavir øker. Pasienter med hemofili: Økt blødning, inkl. spontane hudhematomer og hemartrose, er sett hos pasienter med hemofili type A og B behandlet med hiv-proteasehemmere (hiv-PI). Hos noen pasienter ble det gitt ekstra faktor VIII. Pasienter med hemofili bør gjøres oppmerksomme på faren for økt blødning. Alvorlige hudreaksjoner: Alvorlige hudreaksjoner, som kan ledsages av feber og​/​eller transaminaseøkninger, DRESS (legemiddelutslett med eosinofili og systemiske symptomer), Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse og akutt generalisert eksantematøs pustulose er sett. Symtuza skal seponeres omgående ved tegn​/​symptomer på alvorlige hudreaksjoner. Dette kan omfatte, men er ikke begrenset til, alvorlig utslett eller utslett med feber, generell sykdomsfølelse, fatigue, muskel- eller leddsmerter, blemmer, munnsår, konjunktivitt, hepatitt og​/​eller eosinofili. Sulfonamidallergi: Darunavir inneholder en sulfonamidgruppe. Bør brukes med forsiktighet ved kjent sulfonamidallergi. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og økning i lipid- og glukosenivåene i blodet kan forekomme under antiretroviral behandling. For monitorering av lipidnivåer og glukose i blodet vises det til etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles slik det anses klinisk hensiktsmessig. Osteonekrose: Er sett, særlig ved fremskreden hiv-sykdom og​/​eller langsiktig eksponering for kombinert antiretroviral behandling (CART). Etiologien anses å være multifaktoriell (inkl. kortikosteroidbruk, alkoholforbruk, alvorlig immunsuppresjon, høyere kroppsmasseindeks). Pasienter bør rådes til å søke medisinsk hjelp hvis de har verkende og smertefulle ledd, stive ledd, eller har vanskelig for å bevege seg. Immunrekonstitusjonssyndrom (IRIS): Er sett hos hiv-smittede som behandles med CART. Ved alvorlig immunsvikt ved behandlingsoppstart, kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå og føre til alvorlige kliniske tilstander, eller forverring av symptomer. Slike reaksjoner sees vanligvis de første ukene eller månedene etter igangsetting av CART. Relevante eksempler er cytomegalovirusretinitt, generaliserte og​/​eller fokale mykobakterielle infeksjoner og pneumoni forårsaket av Pneumocystis jirovecii (Pneumocystis carinii). Ethvert inflammatorisk symptom bør undersøkes og behandling igangsettes om nødvendig. Reaktivering av herpes simplex og herpes zoster er sett når darunavir gis samtidig med lavdose ritonavir. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom og autoimmun hepatitt) er også sett i forbindelse med IRIS. Tidspunktet når dette inntreffer er imidlertid mer variabelt, og kan være flere måneder etter behandlingsstart. Opportunistiske infeksjoner: Pasienten kan fortsette å utvikle opportunistiske infeksjoner og andre komplikasjoner forbundet med hiv-infeksjon, og bør derfor holdes under nøye klinisk observasjon av lege med erfaring fra behandling av pasienter med hiv-tilknyttede lidelser. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienten bør informeres om at svimmelhet kan oppstå.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ingen interaksjonsstudier er utført. Skal ikke gis sammen med andre antiretrovirale legemidler. Bør ikke gis samtidig med legemidler som krever farmakokinetisk forsterkning med ritonavir eller kobicistat. Bør ikke gis samtidig med legemidler som inneholder tenofovirdisoproksil (som fumarat, fosfat eller suksinat), lamivudin eller adefovirdipivoksil brukt til behandling av HBV-infeksjon. Interaksjoner påvist i studier med enkeltkomponentene i Symtuza: Darunavir (DRV) og kobicistat (COBI): Darunavir er en CYP3A-hemmer, en svak CYP2D6-hemmer og en P-gp-hemmer. Kobicistat er en mekanismebasert CYP3A-hemmer og en svak CYP2D6-hemmer. Kobicistat hemmer P-gp, BCRP, MATE1, OATP1B1 og OATP1B3. Kobicistat forventes ikke å hemme CYP1A2, CYP2B6, CYP2C8, CYP2C9 eller CYP2C19. Kobicistat forventes ikke å indusere CYP1A2, CYP3A4, CYP2C9, CYP2C19, UGT1A1, eller P-gp (MDR1). Samtidig bruk av CYP3A-substrater eller transportører av P‑gp, BCRP, MATE1, OATP1B1 eller OATP1B3, kan gi økt systemisk eksponering av disse legemidlene, og dermed øke eller forlenge effekt og bivirkninger. Symtuza skal ikke kombineres med legemidler med sterkt CYP3A-avhengig clearance, hvor økt systemisk eksponering er forbundet med alvorlige og​/​eller livstruende hendelser (smalt terapeutisk vindu). Samtidig bruk av legemidler med aktive metabolitter dannet via CYP3A kan gi redusert plasmakonsentrasjon av de aktive metabolittene, og tap av terapeutisk effekt (se nedenfor). Darunavir og kobicistat metaboliseres av CYP3A. CYP3A-induktorer kan forventes å øke clearance, og gi lavere plasmakonsentrasjoner, av darunavir og kobicistat. Samtidig bruk av CYP3A-hemmere kan senke clearance, og gi økte plasmakonsentrasjoner, av darunavir og kobicistat. Kobicistat induserer ikke CYP1A2, CYP2B6, CYP2C8, CYP2C9, CYP2C19 eller UGT1A1. Ved bytte fra ritonavir som farmakokinetisk forsterker til dette regimet med kobicistat, må det utvises forsiktighet de første 2 ukene, spesielt hvis doser av legemidler som brukes samtidig er blitt titrert eller justert under bruk av ritonavir. Emtricitabin: Lavt potensiale for CYP-medierte interaksjoner. Emtricitabin hemmet ikke glukuronideringsreaksjonen til et ikke spesifikt UGT-substrat in vitro. Samtidig bruk av legemidler som elimineres ved aktiv tubulær sekresjon kan øke konsentrasjonen av emtricitabin og​/​eller legemidlet som brukes samtidig. Legemidler som reduserer nyrefunksjonen kan øke konsentrasjonen av emtricitabin. Tenofoviralafenamid (TAF): Tenofoviralafenamid transporteres av P-gp og BCRP. Legemidler som i høy grad påvirker P-gp-aktivitet og BCRP kan medføre endringer i absorpsjonen av tenofoviralafenamid. Legemidler som induserer P-gp-aktivitet (f.eks. rifampicin, rifabutin, karbamazepin, fenobarbital) forventes å redusere absorpsjonen, og gi redusert plasmakonsentrasjon, av tenofoviralafenamid, noe som igjen kan medføre tap av terapeutisk effekt av tenofoviralafenamid og resistensutvikling. Samtidig bruk av P-gp-hemmere (f.eks. kobicistat, ritonavir, ciklosporin) forventes å øke absorpsjonen og plasmakonsentrasjonen av tenofoviralafenamid. Det er ukjent om samtidig bruk av xantinoksidasehemmere (f.eks. febuksostat) vil øke systemisk eksponering av tenofovir. Tenofoviralafenamid er ikke en hemmer av CYP1A2, CYP2B6, CYP2C8, CYP2C9, CYP2C19 eller CYP2D6 in vitro. Det er ikke en hemmer av CYP3A4 in vivo. Tenofoviralafenamid er et substrat for OATP1B1 og OATP1B3 in vitro. Distribusjon av tenofoviralafenamid i kroppen kan påvirkes av aktiviteten til OATP1B1 og OATP1B3. Forventede interaksjoner mellom Symtuza og legemidler som potensielt brukes samtidig: Følgende er teoretiske vurderinger basert på studier gjennomført med komponentene i Symtuza, som enkeltkomponenter eller kombinert, eller er mulige interaksjoner som kan oppstå. Interaksjonsstudier med komponentene i Symtuza er kun utført hos voksne. Interaksjonsprofilen til darunavir er avhengig av om ritonavir eller kobicistat brukes som farmakokinetisk forsterker. Det kan derfor være forskjellige anbefalinger for bruk av darunavir samtidig med andre legemidler. For ytterligere informasjon, se preparatomtale for darunavir. Legemiddelinteraksjonseksemplene i listen under er ikke fullstendig. Derfor bør preparatomtalen for hver legemiddelsubstans som administreres samtidig med Symtuza konsulteres for informasjon relatert til metabolisme, interaksjoner, potensiell risiko, og spesifikke forholdsregler for samtidig administrering. Alfa-adrenoseptorantagonist: DRV​/​COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av alfuzosin (CYP3A4-hemming). Samtidig bruk av alfusozin er kontraindisert. Anestetika: DRV​/​COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av alfentanil. Samtidig bruk av Symtuza kan kreve reduksjon av alfentanildosen, og krever overvåkning av risiko for langvarig eller forsinket respirasjonshemming. Antacida: Ingen mekanistisk interaksjon forventes med aluminium-​/​magnesiumhydroksid, kalsiumkarbonat. Antacida kan brukes samtidig uten dosejustering. Midler mot angina/antiarytmika: DRV​/​COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av disopyramid, flekainid, meksiletin, propafenon, lidokain (systemisk) (CYP3A-hemming). Forsiktighet er påkrevd og hvis mulig er overvåkning av antiarytmikakonsentrasjon anbefalt. Samtidig bruk av amiodaron, dronedaron, ivabradin, kinidin eller ranolazin er kontraindisert. DRV​/​COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av digoksin (P-gp-hemming). Det anbefales lavest mulig startdose digoksin. Digoksindosen bør titreres forsiktig for ønsket klinisk effekt, mens pasientens totale kliniske tilstand vurderes. Antibiotika: Klaritromycin forventes å øke plasmakonsentrasjonen av darunavir og​/​eller kobicistat (CYP3A-hemming). Klaritromycinkonsentrasjonen kan øke ved samtidig bruk av DRV​/​COBI (CYP3A-hemming). Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med klaritromycin. Ved nedsatt nyrefunksjon bør anbefalt dose sjekkes i SPC for klaritromycin. Antikoagulantia/plateaggregasjonshemmere: Samtidig bruk av Symtuza og apiksaban, eller rivaroksaban forventes å øke antikoagulantkonsentrasjonen (CYP3A- og​/​eller P-gp-hemming). Samtidig bruk av direkte oral antikoagulant (DOAK) som metaboliseres av CYP3A4 og transporteres av P-gp, anbefales ikke, da dette kan gi økt blødningsfare. Samtidig bruk av DRV​/​COBI og dabigatraneteksilat, edoksaban eller tikagrelor forventes å øke antikoagulantkonsentrasjonen (CYP3A- og​/​eller P-gp-hemming). Klinisk monitorering og dosereduksjon er nødvendig når en DOAK som transporteres av P-gp, men ikke metaboliseres av CYP3A4, inkl. dabigatraneteksilat og edoksaban, gis samtidig med Symtuza. Basert på teoretiske vurderinger kan samtidig bruk av DRV​/​COBI og tikagrelor øke konsentrasjonen av tikagrelor (CYP3A- og​/​eller P-gp-hemming). Samtidig bruk av tikagrelor er kontraindisert. Samtidig bruk av DRV​/​COBI og klopidogrel forventes å redusere plasmakonsentrasjonen av klopidogrels aktive metabolitt, og redusere klopidogrels plateaggregasjonshemmende aktivitet. Samtidig bruk av Symtuza og klopidogrel anbefales ikke. Bruk av andre plateaggregasjonshemmere som ikke påvirkes av CYP-hemming eller -induksjon (f.eks. prasugrel) anbefales. DRV​/​COBI forventes å påvirke warfarins plasmakonsentrasjon. Det anbefales at INR monitoreres når warfarin gis samtidig. Antiepileptika: Karbamazepin, fenobarbital, fenytoin forventes å redusere plasmakonsentrasjonen av darunavir og​/​eller kobicistat og​/​eller tenofoviralafenamid (CYP3A- og​/​eller P-gp-hemming). Samtidig bruk er kontraindisert. Samtidig bruk av okskarbazepin anbefales ikke. Alternative antiepileptika bør vurderes. Symtuza forventes å øke konsentrasjonen av klonazepam (CYP3A-hemming). Klinisk monitorering anbefales ved samtidig bruk av klonazepam. Antidepressiver: Johannesurt forventes å redusere plasmakonsentrasjonen av darunavir og​/​eller kobicistat og​/​eller tenofoviralafenamid (CYP3A- og​/​eller P-gp-induksjon). Samtidig bruk av johannesurt er kontraindisert. Basert på teoretiske vurderinger forventes DRV​/​COBI å øke plasmakonsentrasjonen av paroksetin og sertralin (CYP2D6- og​/​eller CYP3A-hemming). Tidligere data med ritonavirforsterket darunavir har imidlertid vist en reduksjon i plasmakonsentrasjonen av disse antidepressivene (ukjent mekanisme), noe som kan være spesifikt for ritonavir. DRV​/​COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av amitriptylin, desipramin, imipramin, nortriptylin og trazodon (CYP2D6- og​/​eller CYP3A-hemming). Dersom disse antidepressivene skal brukes sammen med Symtuza, anbefales klinisk monitorering, og dosejustering av antidepressivet kan være nødvendig. Antidiabetika: DRV​/​COBI forventes å øke metformins plasmakonsentrasjon (MATE1-hemming). Tett klinisk overvåkning og dosejustering av metformin er anbefalt. Antiemetika: Samtidig bruk av domperidon er kontraindisert. Antimykotika: DRV​/​COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av klotrimazol, flukonazol, itrakonazol, isavukonazol og posakonazol (CYP3A- og​/​eller P-gp-hemming), og plasmakonsentrasjonen av darunavir, kobicistat og​/​eller tenofoviralafenamid kan også øke. Forsiktighet bør utvises og klinisk overvåkning anbefales. Når samtidig bruk er nødvendig bør daglig itrakonazoldose ikke overstige 200 mg. Vorikonazolonsentrasjonen kan øke eller reduseres ved samtidig bruk av DRV​/​COBI. Samtidig bruk bør unngås, bortsett fra når bruk av vorikonazol er begrunnet ut fra en nytte-​/​risikovurdering. Giktmidler: DRV​/​COBI forventes å øke kolkisins plasmakonsentrasjon (CYP3A- og​/​eller P-gp-hemming). Reduksjon i kolkisindosen eller avbrudd i kolkisinbehandlingen anbefales ved normal nyre- og leverfunksjon. Kombinasjon med kolkisin er kontraindisert ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Antimalariamidler: DRV​/​COBI forventes å øke lumefantrins plasmakonsentrasjon (CYP3A-hemming). Symtuza og artemeter​/​lumefantrin kan brukes uten dosejustering, men pga. økt lumefantrineksponering bør kombinasjonen brukes med forsiktighet. Antimykobakterielle midler: Rifampicin forventes å redusere plasmakonsentrasjonen av darunavir og​/​eller kobicistat og​/​eller tenofoviralafenamid (CYP3A- og​/​eller P-gp-induksjon). Kombinasjon med rifampicin er kontraindisert. Rifabutin og rifapentin forventes å redusere plasmakonsentrasjonen av darunavir og​/​eller kobicistat og​/​eller tenofoviralafenamid (CYP3A- og​/​eller P-gp-induksjon). Samtidig bruk av rifabutin og rifapentin anbefales ikke. Dersom kombinasjonen er nødvendig, er anbefalt dose av rifabutin 150 mg 3 ganger i uken på faste dager (f.eks. mandag-onsdag-fredag). Økt monitorering av rifabutinrelaterte bivirkninger, inkl. nøytropeni og uveitt, er påkrevd pga. forventet økning av rifabutineksponeringen. Ytterligere dosereduksjon av rifabutin er ikke undersøkt. Man skal være oppmerksom på at dosen på 150 mg 2 ganger i uken ikke nødvendigvis gir optimal rifabutineksponering, noe som medfører risiko for rifamycinresistens og behandlingssvikt. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer om riktig behandling av tuberkulose hos hiv-smittede. Anbefalingen er forskjellig fra ritonavirforsterket darunavir. For ytterligere detaljer, se SPC for darunavir. Antineoplastiske midler: DRV​/​COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av dasatinib, nilotinib, vinblastin og vinkristin (CYP3A-hemming). Konsentrasjonen av disse legemidlene kan øke ved samtidig bruk av Symtuza, noe som medfører fare for økning av bivirkninger forbundet med disse legemidlene. Forsiktighet bør utvises. Samtidig bruk av everolimus eller irinotekan anbefales ikke. Antipsykotika/nevroleptika: DRV​/​COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av perfenazin, risperidon og tioridazin (CYP3A-, CYP2D6- og​/​eller P-gp-hemming). Klinisk overvåkning anbefales ved samtidig bruk. Det bør vurderes å redusere antipsykotikadosen. Kombinasjon med lurasidon, pimozid, kvetiapin eller sertindol er kontraindisert. Betablokkere: DRV​/​COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av karvedilol, metoprolol og timolol, og klinisk overvåkning anbefales. Lavere betablokkerdose bør vurderes. Kalsiumantagonister: DRV​/​COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av amlodipin, diltiazem, felodipin, nikardipin, nifedipin og verapamil (CYP3A-hemming). Klinisk overvåkning anbefales ved samtidig bruk. Kortikosteroider: DRV​/​COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av betametason, budesonid, flutikason, mometason, prednison, triamcinolon. Samtidig bruk av Symtuza og kortikosteroider (alle administreringsveier) som metaboliseres av CYP3A kan øke risikoen for systemiske kortikosteroideffekter, inkl. Cushings syndrom og binyrebarksuppresjon. Samtidig bruk av kortikosteroider som metaboliseres av CYP3A anbefales ikke, med mindre potensiell fordel oppveier risikoen. I slike tilfeller skal pasienten overvåkes for systemiske kortikosteroideffekter. Alternative kortikosteroider som er mindre avhengige av CYP3A-metabolisme, f.eks. beklometason, bør vurderes, spesielt ved langtidsbruk. Systemisk deksametason forventes å redusere plasmakonsentrasjonen av darunavir og​/​eller kobicistat (CYP3A-induksjon). Systemisk deksametason skal brukes med forsiktighet sammen med Symtuza. Endotelinreseptorantagonister: Bosentan forventes å redusere plasmakonsentrasjonen av darunavir og​/​eller kobicistat (CYP3A-induksjon). Symtuza forventes å øke bosentans plasmakonsentrasjon (CYP3A-hemming). Samtidig bruk av bosentan anbefales ikke. Ergotderivater (f.eks. dihydroergotamin, ergometrin, ergotamin, metylergonovin): DRV​/​COBI forventes øke ergotderivateksponering. Samtidig bruk av Symtuza og ergotderivater er kontraindisert. Hepatitt C-virus (HCV) direkte-virkende antivirale midler: NS3-4A-hemmere: Basert på teoretiske vurderinger kan Symtuza øke eksponeringen av grazoprevir (OATP1B1- og CYP3A-hemming). Samtidig bruk av elbasvir​/​grazoprevir er kontraindisert. DRV​/​COBI forventes å øke simeprevirs plasmakonsentrasjon. DRV​/​COBI kan muligens øke eksponeringen av glekaprevir og pibrentasvir (P-gp, BCRP- og​/​eller OATP1B1​/​3-hemming). Samtidig bruk med glekaprevir​/​pibrentasvir anbefales ikke. Basert på teoretiske vurderinger forventes ingen klinisk relevant interaksjon med sofosbuvir, sofosbuvir​/​ledipasvir eller daklatasvir, og disse kan brukes samtidig uten dosejustering. Naturlegemidler: Johannesurt (prikkperikum) forventes å redusere eksponeringen av DRV​/​COBI (CYP3A4-induksjon) og TAF betydelig (P-gp-induksjon). Samtidig bruk av disse legemidlene er kontraindisert. HMG-CoA-reduktasehemmere: Samtidig bruk av Symtuza og atorvastatin (10 mg 1 gang daglig) øker atorvastatins AUC og Cmax med hhv. 290% og 319%. Samtidig bruk av rosuvastatin (10 mg 1 gang daglig) øker rosuvastatins AUC og Cmax med hhv. 93% og 277%. DRV​/​COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av fluvastatin, pitavastatin, pravastatin, lovastatin og simvastatin (CYP3A-hemming og​/​eller transport). Samtidig bruk av en HMG-CoA-reduktasehemmer kan øke plasmakonsentrasjonen av det lipidsenkende midlet, noe som kan medføre bivirkninger som myopati. Ved behov for samtidig bruk, anbefales det å starte med laveste dose og titrere opp til ønsket klinisk effekt mens man monitorerer mht. sikkerhet. Samtidig bruk av lovastatin eller simvastatin er kontraindisert. Andre lipidmodifiserende midler: Symtuza forventes å øke eksponeringen av lomitapid (CYP3A-hemming). Samtidig bruk av lomitapid er kontraindisert. H2-reseptorantagonister: Det forventes ingen mekanistisk interaksjon med cimetidin, famotidin, nizatidin eller ranitidin. Ingen dosejusteringer nødvendig. Immunsuppressiver: DRV​/​COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av sirolimus og takrolimus (CYP3A-hemming). Samtidig bruk av ciklosporin forventes å øke plasmakonsentrasjonen av tenofoviralafenamid (P-gp-hemming). Ved samtidig bruk må overvåkning av konsentrasjonen av det immunsuppressive midlet utføres. Samtidig bruk av everolimus anbefales ikke. Betaagonister til inhalasjon: DRV​/​COBI forventes å øke salmeterols plasmakonsentrasjon (CYP3A-hemming). Samtidig bruk anbefales ikke. Kombinasjonen kan gi økt risiko for kardiovaskulære bivirkninger av salmeterol, inkl. QT-forlengelse, palpitasjoner og sinustakykardi. Narkotiske analgetika/behandling av opioidavhengighet: DRV​/​COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av buprenorfin og​/​eller norbuprenorfin. Dosejustering av buprenorfin er muligens ikke nødvendig, men grundig klinisk overvåkning for tegn på opioidtoksisitet anbefales. Basert på teoretiske vurderinger kan DRV​/​COBI øke metadons plasmakonsentrasjon. Med ritonavirforsterket darunavir er det sett en liten reduksjon i metadons plasmakonsentrasjon. For ytterligere detaljer, se SPC for darunavir. Ingen dosejustering av metadon forventes å være nødvendig når samtidig bruk av Symtuza initieres. Klinisk overvåkning anbefales, da det kan bli nødvendig å justere vedlikeholdsbehandlingen hos enkelte pasienter. DRV​/​COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av fentanyl, oksykodon og tramadol (CYP2D6- og​/​eller CYP3A-hemming). Klinisk overvåkning anbefales ved samtidig bruk. Østrogenbaserte prevensjonsmidler: Symtuza øker AUC og Cmax av drospirenon, og reduserer AUC og Cmax av etinyløstradiol. DRV​/​COBI forventes å påvirke plasmakonsentrasjonen av noretindron. Alternativ prevensjon eller tilleggsprevensjon anbefales når østrogenbasert prevensjon gis samtidig med Symtuza. Pasienter som bruker østrogen som hormonsubstitusjonsbehandling bør følges klinisk for tegn på østrogenmangel. Når Symtuza gis samtidig med drospirenon, anbefales klinisk monitorering pga. muligheten for hyperkalemi. Opioidantagonist: Samtidig bruk av naloksegol er kontraindisert. Fosfodiesterase type 5 (PDE-5)-hemmere: DRV​/​COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av sildenafil, tadalafil og vardenafil til behandling av erektil dysfunksjon (CYP3A-hemming). Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av PDE-5-hemmere til behandling av erektil dysfunksjon. Hvis samtidig bruk av sildenafil, vardenafil eller tadalafil er indisert, bør sildenafil gitt som enkeltdose ikke overstige 25 mg i løpet av 48 timer, vardenafil gitt som enkeltdose bør ikke overstige 2,5 mg i løpet av 72 timer og tadalafil gitt som enkeltdose bør ikke overstige 10 mg i løpet av 72 timer. Kombinasjon med avanafil er kontraindisert. DRV​/​COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av sildenafil og tadalafil til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (CYP3A-hemming). Det er ikke fastslått en sikker og effektiv dose av sildenafil til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon, sammen med Symtuza. Det er økt fare for sildenafilrelaterte bivirkninger (inkl. synsforstyrrelser, hypotensjon, langvarig ereksjon og synkope). Samtidig bruk av sildenafil til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon er derfor kontraindisert. Samtidig bruk av tadalafil til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon anbefales ikke. Protonpumpehemmere: Det forventes ingen mekanistisk interaksjon med dekslansoprazol, esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol eller rabeprazol. Ingen dosejustering nødvendig. Sedativa/hypnotika: DRV​/​COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av buspiron, klorazepat, diazepam, estazolam, flurazepam, midazolam (parenteral) og zolpidem (CYP3A-hemming). Klinisk overvåkning anbefales ved samtidig bruk, og en lavere dose av sedativa/hypnotika bør vurderes. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av parenteral midazolam. Dersom Symtuza gis samtidig med parenteral midazolam, bør det skje på en intensivavdeling eller i en lignende setting som sikrer tett klinisk overvåkning og egnet medisinsk behandling i tilfelle åndedrettshemming og​/​eller forlenget sedasjon skulle inntreffe. Dosejustering av midazolam bør vurderes, særlig hvis det gis mer enn én enkeltdose midazolam. Samtidig bruk av oral midazolam eller triazolam er kontraindisert. Behandling av prematur ejakulasjon: Samtidig bruk av dapoksetin er kontraindisert. Urologiske legemidler: Brukes med forsiktighet. Monitorer for bivirkninger av fesoterodin og solifenacin. Dosereduksjon av fesoterodin eller solifenacin kan være nødvendig.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIngen​/​begrensede data (utfallet av <300 graviditeter). En moderat mengde data (utfallet av 300-1000 graviditeter) indikerer ikke potensial for misdannelser eller føto-​/​neonatal toksisitet forårsaket av darunavir, kobicistat, eller tenofoviralafenamid. En stor mengde data (utfallet av >1000 graviditeter) indikerer ikke potensial for misdannelser eller føto-​/​neonatal toksisitet forårsaket av emtricitabin. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter av darunavir eller emtricitabin mhp. reproduksjonstoksisitet. Dyrestudier indikerer ingen direkte skadelige effekter av kobicistat eller tenofoviralafenamid mhp. reproduksjonstoksisitet. Behandling med darunavir​/​kobicistat (2 av virkestoffene i preparatet) under 2. og 3. trimester er vist å medføre lav darunavireksponering, med en reduksjon på ca. 90% i Cmin-nivå. Kobicistatnivået faller og gir ikke nødvendigvis tilstrekkelig forsterking. Den betydelige reduksjonen i darunavireksponering kan være forbundet med økt risiko for behandlingssvikt og medføre virologisk svikt og økt risiko for hiv-overføring til barnet. Behandling skal derfor ikke startes under graviditet, og kvinner som blir gravide under behandling skal bytte til et alternativt regime.
AmmingEmtricitabin utskilles i human morsmelk. Ukjent om darunavir, kobicistat eller tenofoviralafenamid utskilles i human morsmelk. Dyrestudier har vist at darunavir, kobicistat og tenofovir utskilles i melk. Rottestudier har vist at darunavir utskilles i melk og var toksisk hos avkom ved høye nivåer (1000 mg/kg​/​dag). Kvinner bør instrueres til å ikke amme under Symtuzabehandling, pga. risiko for bivirkninger hos diende spedbarn. For å unngå at spedbarnet smittes av hiv anbefales det at hiv-smittede kvinner ikke ammer.
FertilitetIngen humane data. Ingen effekt på parring eller fertilitet hos dyr. Basert på dyrestudier forventes ingen effekt på reproduksjon eller fertilitet.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Begrenset erfaring.
BehandlingPasienten må overvåkes for tegn på toksisitet. Generelle støttetiltak som inkluderer monitorering av vitale tegn og observasjon av pasientens kliniske status. Siden darunavir og kobicistat har høy grad av plasmaproteinbinding, er det usannsynlig at de fjernes i signifikant grad ved hemodialyse eller peritonealdialyse. Emtricitabin kan fjernes ved hemodialyse, som fjerner ca. 30% av emtricitabindosen over en 3 timers dialyseperiode som startes innen 1,5 timer etter emtricitabindosering. Tenofovir fjernes effektivt ved hemodialyse med en ekstraksjonskoeffisient på ca. 54%. Det er ukjent om emtricitabin eller tenofovir kan fjernes ved peritonealdialyse.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringDarunavir: Proteasehemmer. Kobicistat: Potent CYP3A-hemmer. Emtricitabin: Nukleosid revers transkriptasehemmer (NRTI) og en nukleosidanalog av 2’-deoksycytidin. Tenofoviralafenamid: Nukleotid revers transkriptasehemmer (NtRTI) og prodrug til tenofovir (2’-deoksyadenosinmonofosfatanalog).
VirkningsmekanismeDarunavir: Hemmer den dimeriserende og den katalytiske aktiviteten til hiv-1-protease. Hemmer selektivt spaltning av hiv-kodede Gag-Pol-polyproteiner hos virusinfiserte celler, og forhindrer derved dannelse av modne infeksiøse viruspartikler. Kobicistat: Øker systemisk eksponering av CYP3A-substrater, som darunavir, hvor biotilgjengeligheten er begrenset og t1/2 redusert pga. CYP3A-avhengig metabolisme. Emtricitabin: Fosforyleres av cellulære enzymer og danner emtricitabintrifosfat. Emtricitabintrifosfat hemmer hiv-replikering ved inkorporering i viralt DNA via hiv-revers transkriptase (RT), og gir DNA-kjedeterminering. Tenofoviralafenamid: Celler er permeable for tenofoviralafenamid, og grunnet økt plasmastabilitet og intracellulær aktivering ved hydrolyse via katepsin A, er tenofoviralafenamid mer effektivt enn disoproksil til å konsentrere tenofovir i perifere mononukleære blodceller (PBMC) (inkl. lymfocytter og andre målceller for hiv) og makrofager. Intracellulær tenofovir fosforyleres deretter til den farmakologisk aktive metabolitten tenofovirdifosfat. Tenofovirdifosfat hemmer hiv-replikering ved inkorporering i viralt DNA via hiv-RT, og gir DNA-kjedeterminering.
AbsorpsjonAbsolutt biotilgjengelighet av en enkeltdose på 600 mg darunavir alene er ca. 37%, øker til ca. 82% gitt sammen med 100 mg ritonavir 2 ganger daglig. Absolutt biotilgjengelighet for emtricitabin 200 mg kapsel var 93%. Alle virkestoffene ble raskt absorbert hos friske forsøkspersoner. Cmax av darunavir, kobicistat, emtricitabin og tenofoviralafenamid nås hhv. 4, 4, 2 og 1,5 timer etter dosering.
ProteinbindingDarunavir: Ca. 95%, hovedsakelig til α1-syreglykoprotein. Kobicistat: 97-98%. Emtricitabin: <4% in vitro. Tenofoviralafenamid: In vitro var binding av tenofovir til humane plasmaproteiner <0,7%, ca. 80% ex vivo.
FordelingDarunavir: Etter i.v administrering av darunavir er Vd 88,1 ± 59 liter, øker til 131 ± 49,9 liter gitt sammen med 100 mg ritonavir 2 ganger daglig.
HalveringstidDarunavir: Median terminal plasma t1/2 er 5,5 timer. I.v clearance av darunavir alene (150 mg) og gitt sammen med lavdose (100 mg) ritonavir var hhv. 32,8 liter​/​time og 5,9 liter​/​time. Kobicistat: Median terminal plasma t1/2 er 3,6 timer. Emtricitabin: Median terminal eliminasjons t1/2 er ca. 17,2 timer. Systemisk clearance er gjennomsnittlig 307 ml​/​minutt. Tenofoviralafenamid: Median terminal eliminasjons t1/2 er 0,3 timer. Tenofovir har en median plasma t1/2 på ca. 32 timer. Tenofovirdifosfat har en t1/2 på 150-180 timer i PBMC.
MetabolismeDarunavir: Primært via CYP3A4. Kobicistat: Via CYP3A (hoved) og CYP2D6 (i liten grad). Emtricitabin: Biotransformasjon av emtricitabin omfatter oksidering av tiolgruppen og konjugering med glukuronsyre. Tenofoviralafenamid: Metaboliseres til tenofovir (av katepsin A i PBMC og makrofager, og av karboksylesterase-1 i hepatocytter), som fosforyleres til den aktive metabolitten tenofovirdifosfat.
UtskillelseDarunavir: Etter en dose på 400 mg/100 mg darunavir og ritonavir, gjenfinnes ca. 79,5% (41,2% uendret) av darunavirdosen i feces, og 13,9% (7,7% uendret) i urin. Kobicistat: 86% gjenfinnes i feces og 8,2% i urin. Emtricitabin: Ca. 86% gjenfinnes i urin (13% som metabolitter), og ca. 14% i feces. Tenofoviralafenamid: Tenofoviralafenamid utskilles hovedsakelig etter metabolisering til tenofovir. Tenofovir utskilles via nyrene ved både glomerulusfiltrasjon og aktiv tubulær sekresjon. <1% av intakt tenofoviralafenamid utskilles i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen med tørremidlet i boksen for å beskytte mot fuktighet. Hold boksen tett lukket. Tabletter kan oppbevares utenfor originalpakningen i opptil 7 dager; etter dette skal ev. ubrukte tabletter leveres apotek for destruksjon. Holdbarhet etter første åpning: 6 uker.

 

Pakninger, priser og refusjon

Symtuza, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
800 mg/150 mg/200 mg/10 mg 30 stk. (boks)
123350

H-resept

 10 264,30 C

SPC (preparatomtale)

Symtuza TABLETTER, filmdrasjerte 800 mg/150 mg/200 mg/10 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

03/2023


Sist endret: 17.03.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)