Sylvant

Janssen

Immunsuppressiv, interleukinhemmer.

ATC-nr.: L04A C11

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L04A C11
Siltuksimab
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 12.09.2017) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg: Hvert hetteglass inneh.: Siltuksimab 100 mg, histidin, histidinhydrokloridmonohydrat, polysorbat 80, sukrose.


Indikasjoner

Behandling av voksne med multisentrisk Castlemans sykdom (MCD), som er humant immunsviktvirus (hiv)-negative og humant herpesvirus-8 (HHV‑8)-negative.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Skal administreres av kvalifisert helsepersonell og under adekvat medisinsk tilsyn. Anbefalt dose er 11 mg/kg siltuksimab hver 3. uke inntil behandlingssvikt. Hematologiske laboratorieprøver skal tas før hver dose de første 12 månedene og deretter før hver 3. doseringssyklus. Før administrering bør forskrivende lege vurdere å utsette behandlingen dersom behandlingskriteriene ikke oppfylles. Dosereduksjon er ikke anbefalt.

Behandlingskriterier

 

 

Laboratorieparameter

Krav før 1. administrering

Kriterier for gjentatt behandling

Absolutt nøytrofiltall

≥1 × 109/liter

≥1 × 109/liter

Trombocyttall

≥75 × 109/liter

≥50 × 109/liter

Hemoglobin1

<170 g/liter (10,6 mmol/liter)

<170 g/liter (10,6 mmol/liter)

1Siltuksimab kan øke hemoglobinnivået hos MCD-pasienter.Behandlingen skal utsettes ved alvorlig infeksjon eller alvorlig ikke‑hematologisk toksisitet, og kan startes igjen med samme dose etter restituering. Ved alvorlig infusjonsrelatert reaksjon, anafylaksi, alvorlig allergisk reaksjon eller cytokinfrigjøringssyndrom i forbindelse med infusjonen, skal videre administrering opphøre. Seponering bør vurderes ved mer enn 2 doseutsettelser, som følge av behandlingsrelaterte bivirkninger de første 48 ukene.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Se Forsiktighetsregler. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen formelle farmakokinetikkstudier er utført. Barn og ungdom ≤17 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data. Eldre: Ingen store aldersrelaterte forskjeller i farmakokinetikken eller sikkerhetsprofilen er observert. Ingen dosejustering nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk. Preparatet skal ha romtemperatur under tilberedning. Hvert hetteglass rekonstitueres med 5,2 ml vann til injeksjonsvæsker til engangsbruk, hvilket gir en konsentrasjon på 20 mg/ml. Trekk ikke ut innholdet før alt pulver er fullstendig oppløst. Inspiser hetteglasset for partikler og misfarging før dosetilberedning. Skal ikke brukes dersom oppløsningen er synlig opak eller inneholder fremmedpartikler og/eller misfarging. Rekonstituert oppløsning fortynnes til 250 ml med steril dekstrose 5%, ved å trekke ut et volum tilsv. volumet av rekonstituert oppløsning fra dekstroseposen. Erstatt dette volumet ved å tilsette rekonstituert siltuksimaboppløsning langsomt til infusjonsposen. Bland forsiktig. For ytterligere detaljer, se SPC eller pakningsvedlegg. Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.
Administrering: Rekonstituert og fortynnet oppløsning gis som i.v infusjon i løpet av 1 time. Administreres vha. administreringssett belagt med PVC, polyuretan (PU) eller PE, inneholdende 0,2 µm polyetersulfon (PES)-slangefilter.

Kontraindikasjoner

Alvorlig overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Fysikalsk biokjemisk forlikelighetsstudie for vurdering av samtidig administrering av andre legemidler er ikke utført. Ikke gi preparatet samtidig med andre legemidler i samme slange. Aktiv, alvorlig infeksjon: Infeksjoner, inkl. lokale infeksjoner, skal behandles før administrering. Alvorlige infeksjoner, inkl. pneumoni og sepsis, er observert. Hypoglobulinemi er observert hos 4-11,3%. Reduksjon i totalnivå av IgG, IgA eller IgM under det normale er observert hos 4-11%. I alle studier ble pasienter med klinisk signifikant infeksjon ekskludert, inkl. de som var kjent hepatitt B-overflateantigenpositive. 2 tilfeller av reaktivert hepatitt B er rapportert ved samtidig administrering av høydose deksametason og bortezomib, melfalan og prednison hos myelomatosepasienter. Siltuksimab kan maskere tegn og symptomer på akutt inflammasjon, inkl. demping av feber og akuttfasereaktanter, som C‑reaktivt protein (CRP). Forskrivende lege skal derfor overvåke pasienten for mulige alvorlige infeksjoner. Vaksiner: Levende, svekkede vaksiner skal ikke gis samtidig med eller siste 4 uker før oppstart med siltuksimab, da klinisk sikkerhet ikke er fastslått. Lipidparametre: Økning i triglyserider og kolesterol er observert, og pasienten skal behandles i samsvar med gjeldende kliniske retningslinjer for hyperlipidemibehandling. Infusjonsrelaterte reaksjoner og overfølsomhet: Ved i.v. infusjon kan lette til moderate infusjonsreaksjoner bedres ved å redusere hastighet eller stoppe infusjonen. Ved opphør av reaksjonen kan det vurderes å starte infusjonen igjen med lavere infusjonshastighet, og terapeutisk administrering av antihistaminer, paracetamol og kortikosteroider. Preparatet bør seponeres hos pasienter som ikke tåler infusjonen etter slike intervensjoner. Behandlingen bør seponeres under eller etter infusjon ved alvorlige infusjonsrelaterte overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. anafylaksi). Behandling av alvorlige infusjonsreaksjoner bør styres av tegn og symptomer. Relevant personell og legemidler skal være tilgjengelig for behandling av anafylaksi. Malignitet: Immunmodulerende legemidler kan øke risikoen for malignitet. Begrenset erfaring med siltuksimab indikerer ingen økt risiko for malignitet. Gastrointestinal (GI)-perforasjon: GI-perforasjon er rapportert, og preparatet skal brukes med forsiktighet ved økt risiko for GI-perforasjon. Pasienter med symptomer som kan være forbundet med eller indikere GI-perforasjon, skal utredes omgående. Nedsatt leverfunksjon: I kliniske studier er det sett forbigående eller intermitterende milde til moderate økninger i levertransaminasenivåer eller andre leverfunksjonsprøver som bilirubin. Pasienter med kjent nedsatt leverfunksjon, samt pasienter med forhøyede transaminase- eller bilirubinnivåer, bør overvåkes under behandling. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L04A C11
Ingen interaksjonsstudier utført.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data foreligger. Studier på dyr har ikke vist skadelige effekter på drektighetsforløpet eller på embryo-/fosterutvikling. Siltuksimab er ikke anbefalt under graviditet og til fertile kvinner, som ikke bruker prevensjon. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under og i 3 måneder etter behandling. Skal kun gis til gravide dersom nytten klart oppveier risikoen. Siltuksimab passerer placenta (observert i studier med aper), og følgelig kan barn født av kvinner behandlet med siltuksimab ha økt infeksjonsrisiko. Forsiktighet anbefales ved administrering av levende vaksiner til disse barna.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller om behandlingen med siltuksimab skal avsluttes.
Fertilitet: Ikke undersøkt. Tilgjengelige prekliniske data indikerer ingen påvirkning av fertilitet.

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
Alvorligste bivirkning er anafylaktisk reaksjon.
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeNøytropeni, trombocytopeni
Gastrointestinale
Svært vanligeAbdominalsmerte, diaré, forstoppelse, gastroøsofageal reflukssykdom, kvalme, oppkast, sår i munnen
Generelle
Svært vanligeLokalt ødem
Hud
Svært vanligeEksem, pruritus, utslett
Immunsystemet
VanligeAnafylaktisk reaksjon
Infeksiøse
Svært vanligeNasofaryngitt, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon
Kar
Svært vanligeHypertensjon
Luftveier
Svært vanligeOrofaryngealsmerte
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeArtralgi, smerte i ekstremitet
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine, svimmelhet
Nyre/urinveier
Svært vanligeNedsatt nyrefunksjon
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeHypertriglyseridemi, hyperurikemi
VanligeHyperkolesterolemi
Undersøkelser
Svært vanligeVektøkning
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeNøytropeni, trombocytopeni
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, forstoppelse, gastroøsofageal reflukssykdom, kvalme, oppkast, sår i munnen
GenerelleLokalt ødem
HudEksem, pruritus, utslett
InfeksiøseNasofaryngitt, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon
KarHypertensjon
LuftveierOrofaryngealsmerte
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, smerte i ekstremitet
NevrologiskeHodepine, svimmelhet
Nyre/urinveierNedsatt nyrefunksjon
Stoffskifte/ernæringHypertriglyseridemi, hyperurikemi
UndersøkelserVektøkning
Vanlige
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon
Stoffskifte/ernæringHyperkolesterolemi

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen rapporterte tilfeller av overdosering i kliniske studier.
Behandling: Ved overdosering skal pasienten overvåkes for tegn/symptomer på bivirkninger, og nødvendig symptomatisk behandling skal iverksettes umiddelbart.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L04A C11

Egenskaper

Klassifisering: Kimært (humant-murint) immunglobulin G1κ (IgG1κ) monoklonalt antistoff, produsert i ovariecellelinje fra kinesisk hamster (CHO) ved rekombinant DNA-teknologi.
Virkningsmekanisme: Siltuksimab danner stabile høyaffinitetskomplekser med løselige, bioaktive former av humant interleukin-6 (IL‑6). Siltuksimab hindrer binding av humant IL‑6 til både løselige og membranbundne IL‑6-reseptorer (IL‑6R), og hindrer dermed dannelse av det heksamere signalkomplekset med gp130 på celleoverflaten. Interleukin-6 er et pleiotropt, proinflammatorisk cytokin som produseres av en rekke celletyper, inkl. T‑celler og B‑celler, lymfocytter, monocytter og fibroblaster, samt maligne celler. IL‑6 er vist å være involvert i diverse normale fysiologiske prosesser, som induksjon av immunglobulinsekresjon, initiering av leversyntese av akuttfaseproteiner og stimulering av proliferasjon og differensiering av hematopoetiske forløperceller. Overproduksjon av IL‑6 ved kronisk inflammatorisk sykdom og malignitet har vært knyttet til anemi og kakeksi, og en hypotese har vært at dette spiller en sentral rolle for fremdrift av plasmacelleproliferasjon og systemiske manifestasjoner hos pasienter med CD.
Absorpsjon: 1. administrering (doser fra 0,9-15 mg/kg) gir doseavhengig økning i AUC og Cmax, mens Cl er doseuavhengig.
Halveringstid: Etter enkeltdoseadministrering i anbefalt doseringsregime (11 mg/kg 1 gang hver 3. uke), er Cl 3,54 ± 0,44 ml/kg/døgn, og t1/2 16,3 ± 4,2 døgn. Etter gjentatt dosering med anbefalt dose er Cl uendret over tid, med moderat systemisk akkumulering (akkumuleringsindeks 1,7). I samsvar med t1/2 etter 1. dose, nådde serumkonsentrasjonen steady state ved 6. infusjon (intervall hver 3. uke), og gjennomsnittlig (±SD) høyeste og laveste konsentrasjon er hhv. 332 ± 139 og 84 ± 66 µg/ml.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Etter rekonstituering og fortynning: Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er vist i inntil 8 timer ved romtemperatur. Av mikrobiologiske hensyn bør legemidlet brukes umiddelbart, hvis ikke metoden for håndtering utelukker risiko for mikrobiell kontaminering. Dersom preparatet ikke brukes umiddelbart, er bruker ansvarlig for oppbevaringstid og -betingelser før bruk. Rekonstituert oppløsning skal ikke oppbevares i >2 timer før tilsetning til infusjonsposen. Infusjonen skal fullføres innen 6 timer etter tilsetning av rekonstituert oppløsning til infusjonsposen. Preparatet inneholder ikke konserveringsmiddel. Oppbevar derfor ikke ubrukt rest av infusjonsoppløsningen til senere bruk.

Sist endret: 29.04.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

04/2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Sylvant, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg1 stk. (hettegl.)
161783
H-resept
-
5806,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absolutt nøytrofiltall (anc, all neutrophil cells): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

castlemans sykdom: Godartet sykdom i lymfeknuter. Vanligvis lokalisert til brysthulen, men også sett på hals.

dekstrose (glukose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.