Vitiligo

Hva er vitiligo?

Vitiligo er en hudsykdom som skyldes at man får færre av de cellene i huden som danner pigment. Dermed oppstår det hvite flekker på huden. De pigmentdannende cellene kalles melanocytter.

Vitiligo oppfattes som en såkalt autoimmun sykdom, hvor det er kroppens eget immunapparat som aktiveres og rettes mot hudens melanocytter, som svinner og etterhvert kan gå helt til grunne.

Hvordan forløper sykdommen?

Sykdommen er hos de fleste kronisk, og de hvite flekkene vil forbli uendrede. Hos noen kan det komme nye hvite flekker, eller de eksisterende flekkene kan vokse og flyte sammen, så store deler av kroppen rammes. Det kan også opptre spontan normalisering av pigmenteringen, dvs. de hvite flekkene forsvinner, uten at man kjenner årsaken.

Hvem får sykdommen?

Alle kan rammes av sykdommen, som oftest starter i 20-30-årsalderen. Ca. 1% av befolkningen vil få vitiligo. Ca. 30% av befolkningen er arvelig disponert.

Hvis du har andre autoimmune sykdommer, som flekkvis håravfall (alopecia areata), nedsatt stoffskifte, diabetes, regnbuehinnebetennelse, vitamin B12-mangel (pernisiøs anemi) eller Addisons sykdom (nedsatt funksjon av binyrebarken) har du økt risiko for å utvikle vitiligo. Tilsvarende har personer med vitiligo økt risiko for senere å utvikle noen av de nevnte sykdommene.

Hva er årsaken til vitiligo?

Man kjenner ikke den egentlige årsaken til at sykdomsprosessen starter. Derfor er det heller ikke mulig å forebygge sykdommen.

Symptomer

Vitiligo viser seg ved at det oppstår centimeter-store hvite flekker i huden. De hvite flekkene er skarpt avgrenset mot normal hud, og de oppstår oftest på hender, knær, hals og omkring øynene. Det er karakteristisk at de hvite flekkene opptrer symmetrisk, det vil si på begge hender, begge knær osv. Vanligvis er det ingen kløe eller irritasjon.

Undersøkelser

Normalt kan legen stille diagnosen bare ved å se huden.

I forløpet vil det ofte være nødvendig å ta blodprøver for å sikre at det ikke er oppstått andre autoimmune sykdommer, som f.eks. nedsatt stoffskifte, diabetes, Addisons sykdom eller vitamin B12-mangel.

Behandling

Hva kan du selv gjøre?

Du må unngå å bli solbrent på de områdene hvor du har de hvite flekkene, da huden ikke er naturlig beskyttet av pigmentet. Dekk deg til for solen med solkrem eller med passende bekledning.

En annen mulighet for å dekke de hvite flekkene er å smøre områdene med en selvbrunende krem.


Medisinsk behandling

Vitiligo er ofte vanskelig å behandle, men man kan eventuelt forsøke en av disse mulighetene:

  • Binyrebarkhormoner

    Krem med binyrebarkhormon daglig i 2-3 måneder vil dempe immunreaksjonen i huden, og dermed føre til at hudens melanocytter igjen produserer pigment, slik at de hvite flekkene forsvinner. Hos barn og i ansiktet til voksne vil man anvende svakt virkende eller middels sterkt virkende midler, og på kroppen og armer og ben sterkere virkende midler. Det er viktig at behandlingen følges av legen, slik at du ikke får bivirkninger, spesielt i form av tynn hud (atrofi av huden).

  • Takrolimus salve

    I ansiktet kan man som alternativ til svakt eller middels sterktvirkende hormonkremer anvende takrolimus salve 0,1% daglig i 2-3 måneder, og på den måten gjendanne pigmenteringen.

  • Bleking

    Hvis du har svært utbredt vitiligo, og det kun er få områder med normal brunlig pigmentering, kan man velge å bleke de normale områdene, slik at huden overalt fremstår blek og uten pigment. Hudlegen kan i disse tilfellene behandle med blekende krem som inneholder hydrokinon.

  • Lysterapi

    Man kan oppnå en viss normalisering av pigmenteringen med UVB-lysbad, som gis hos en hudlege. Behandlingen må foregå regelmessig 2-3 ganger i uken i 3 måneder.

Sist revidert: 12.06.2018



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.