Tykktarmskreft og endetarmskreft

Hva er tykktarmskreft og endetarmskreft?

Hvis det oppstår en ondartet svulst i tykk- eller endetarmen, kalles det tykktarms- eller endetarmskreft. Les mer om kreft.

Hvordan forløper sykdommen?

Sykdommen utvikler seg langsomt, og i begynnelsen med få symptomer. Senere kan det gå hull på tarmen med dannelse av byll eller bukhinnebetennelse. Begge tilstander er livsfarlige og krever en akutt operasjon. Tykktarms- eller endetarmskreft er en alvorlig sykdom. Det er svært viktig å få stilt diagnosen så tidlig som mulig, for da er det større sjanse for å bli frisk igjen.

Hvem får sykdommen?

Andre tarmsykdommer medfører økt risiko for kreftutvikling i tykktarm og endetarm, f.eks. polypper. Hyppigheten av tykktarms- eller endetarmskreft stiger med alderen, og sees sjelden før 40-årsalderen. Omkring halvparten av svulstene sitter i endetarmen, en fjerdedel mindre enn 30 cm fra endetarmsåpningen, og resten er jevnt fordelt i den øvrige delen av tykktarmen.

Hva er årsaken til tykktarmskreft og endetarmskreft?

Man kjenner ikke årsaken til svulster i tykktarm og endetarm. Man tror at det kan være en viss forbindelse med kost som inneholder mye fett eller lite fiber. I visse tilfeller kan sykdommen være arvelig.

Symptomer

Du får uregelmessig, ofte vekslende hard og løs avføring. Eventuelt får du blod utenpå avføringen, blod på toalettpapiret eller det kommer blodig slim, eventuelt med smerter. Andre symptomer er tretthet, blekhet, vekttap, smerter i magen og oppblåsthet. Dessuten kan sykdommen vise seg akutt ved tarmslyng på grunn av stopp i tarmen eller ved hull på tarmen, som kan gi bukhinnebetennelse. Symptomer ved endetarmskreft kan være nesten de samme som ved hemoroider.

Undersøkelser

Legen vil foreta enkelte eller flere av nedenstående undersøkelser.

Rektaleksplorasjon

Med en finger i endetarmsåpningen undersøker legen den nederste delen av endetarmen.

Sigmoidoskopi

Tarmen må tømmes innen undersøkelsen. Med en bøyelig kikkert kan legen undersøke de nederste 60 cm av tykktarmen. Legen kan også ta vevsprøver (biopsier) og fjerne polypper.

Koloskopi

Foregår som sigmoidoskopi, bare med en lengre kikkert som gjennom endetarmsåpningen føres gjennom hele tykktarmen frem til overgangen mellom tykktarm og tynntarm. Man kan også her ta vevsprøver (biopsier) og fjerne polypper. Innen undersøkelsen skal tarmen tømmes godt.

CT-skanning av tykktarmen (CT-kolografi)

Innen undersøkelsen skal tykktarmen tømmes. Ved denne undersøkelsen foretas en spesiell CT-skanning av tykktarmen, hvor man kan fotografere det innvendige av tarmen. På den måten kan man se polypper og svulster.

Ultralyd-skanning

Denne undersøkelsen kan anvendes til å vise spesielle forhold ved selve svulsten i tarmen, lymfeknuter og lever.

Hemoccult

Dette er en prøve som kan avsløre skjult blod i avføringen ved en kjemisk reaksjon. Den utføres på laboratoriet, etter du har avgitt en avføringsprøve. Svulster kan ev. være årsak til at det er blod i avføringen.


Du må ta blodprøver for å bestemme om du har blodmangel eller påvirkning av andre organer.

Diagnosen stilles ved å undersøke vevsprøvene fra svulsten i mikroskop.

Behandling

Helbredende behandling av tykktarmskreft og endetarmskreft er å få svulsten fjernet ved operasjon. Ved fremskredne svulster i endetarmen (stadium T3 eller T4) kan det bli nødvendig å gi strålebehandling og cellegift innen operasjon.


Operasjon

Ved operasjonen fjernes selve svulsten sammen med et stykke tarm på hver side med tilhørende lymfeknuter. Herved unngås det at det etterlates synlig kreftvev, og dette gir størst mulighet for helbredelse.

Svulsten, tarmstykket og lymfeknuter undersøkes i mikroskop, og det vurderes hvor stor risikoen er for et tilbakefall (residiv) eller metastaser (dattersvulster) i andre organer. Hvis risikoen for tilbakefall er høy eller moderat, tilbys cellegift etter operasjon som forebyggende (adjuverende) behandling.

Det kan skje at svulsten på diagnosetidspunktet er for stor til å bli fjernet med det samme. I denne situasjonen tilbys cellegift innen operasjon. Formålet er å få svulsten skrumpet så mye at den deretter kan fjernes.

Endetarmskreft kan med fordel hos noen av pasientene behandles med cellegift og strålebehandling før operasjon. Det tar som regel 4 uker, og cellegiften gis som tabletter.


Stomi

Ved tykktarmskreft eller i endetarmskreft i den øverste eller midterste delen av endetarmen, kan svulsten som regel fjernes sammen med et stykke tarm, hvoretter endene sys sammen. Muligens kan det være nødvendig å lage en kunstig tarmåpning (stomi) for å beskytte området hvor de to tarmendene er sydd sammen, mot avføring. Denne stomien vil kunne lukkes etter ca. 3 måneder, så avføringen igjen kommer ut av endetarmen.

Ved kreft i den nederste delen av endetarmen, må svulsten oftest fjernes helt sammen med tarmåpningen, hvoretter tarmen ovenfor svulsten føres ut til en kolostomi i venstre side av bukveggen. Framover må man så anvende en kolostomipose til oppsamling av avføringen. Posen er av plastikk, og fastholdes omkring stomien av en klebe-flate. Forbruket av stomiposer betales av det offentlige.


Metastaser

Hvis svulsten har spredt seg med metastaser til andre organer, vanligvis leveren, kan man forsøke å fjerne disse metastasene. Hvis kreften er så fremskreden at den ikke kan fjernes, og det er dannet flere metastaser, tilbys cellegift, eventuelt supplert med antistoffer. Denne behandlingen forlenger livet og lindrer symptomene relatert til kreften.


Kjemoterapi

I de siste årene har det skjedd store fremskritt i medisinsk behandling for tykktarms- og endetarmskreft. Det anvendes flere typer medisin, herunder antistoffer, som forsterker virkningen av kjemoterapi. Det anvendes også molekylære undersøkelser, som gir mulighet for å forfine behandlingen.

Alle pasienter med metastaser eller med fremskreden kreft, hvor operasjon ikke er mulig, skal undersøkes for bestemte defekter (mutasjoner) i genene, kalt RAS. Undersøkelsen gjøres av en patolog. Som regel brukes materialet fra biopsi tatt i utredningsforløpet (før diagnosen ble stilt), men det kan noen ganger være nødvendig å ta ny vevsprøve.

 

Hvis RAS-genene er normale, bør pasienten i første omgang behandles med kjemoterapi supplert med et antistoff rettet mot en vekstfaktorreseptor kalt EGFR. Det kan enten være panitumumab eller cetuksimab. Hvis én eller flere av RAS-genene er endret (mutert), kan hverken cetuksimab eller panitumumab anvendes. I denne situasjonen kan kjemoterapi suppleres med bevacizumab. Det er et antistoff som blokerer en bestemt vekstfaktorreseptor (VEGFR). Denne reseptoren finnes i blodkarene som forsyner kreftceller med næring. Når VEGFR blokkeres, kollapser blodkarene, og kreftcellene dør. Bevacizumab kan også brukes hos pasienter med normale RAS-gener, hvis kreften ikke lenger reagerer på behandlingen med enten panitumumab eller cetuksimab.


Cytostatika

I dag får pasientene flere cytostatika enn tidligere. Det samme gjelder ved lindrende og livsforlengende behandling av pasienter med kreft i tykk- og endetarm. Stoffene inndeles i en rekke undergrupper, alt etter hva de inneholder, og hvordan de virker.

Kjemoterapi kan gi kvalme - derfor vil du få kvalmestillende medisin umiddelbart før kjemoterapien og i de påfølgende dagene.

Sist revidert: 08.03.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.