Tuberkulose

Hva er tuberkulose?

Tuberkulose, ofte forkortet TB, er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men den kan også ramme andre steder i kroppen.

Hvordan forløper sykdommen?

Smitten skjer vanligvis uten at den smittede merker noen tegn på sykdom. Noen få tuberkulosebakterier overlever imidlertid, og kan forbli i kroppen i en slags dvaletilstand i årevis. De fleste av de som smittes vil aldri merke noe til smitten. Kun omkring 10% utvikler tuberkulose i løpet av deres levetid. Særlig risiko for å utvikle sykdom har personer med svekket immunforsvar, personer i dårlig ernæringstilstand og personer med stort alkoholforbruk. Men aktiv tuberkulose sees også hos personer som ellers er helt friske. Tidligere var tuberkulose en alvorlig sykdom og årsak til mange dødsfall. Uten behandling er tuberkulose fortsatt alvorlig, men med behandling blir langt de fleste helt friske. I andre deler av verden, især i noen deler av Østeuropa, i Afrika og i Asia, er tuberkulose fortsatt årsak til mange dødsfall.

Hvem får sykdommen?

Det blir registert ca. 300-400 tilfeller i året av tuberkulose i Norge. Det er hovedsakelig personer av utenlandsk opprinnelse eller personer født i Norge før 1945 som utvikler tuberkulose i Norge.

Hva er årsaken til tuberkulose?

Tuberkulose skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis.

Symptomer

Symptomene avhenger av om sykdommen sitter i lungene eller i andre organer. Ved begge formene utvikler sykdommen seg relativt langsomt, og det er ofte alminnelige symptomer som tretthet, nattesvette, dårlig appetitt, vekttap og vedvarende feber. Ved tuberkulose i lungene er det hoste, åndenød og oppspytt, som kan være blandet med blod. Ved tuberkulose i andre organer kan det være f.eks. ryggsmerter eller hovne lymfekjertler på halsen.

Undersøkelser

En blodprøve kan vise om immunforsvaret kan reagere mot tuberkulosebakterien (Quantiferontest). Hvis testen er positiv, betyr det at man tidligere har vært utsatt for tuberkulosebakterier, og kanskje fortsatt har smitten i kroppen. Denne blodprøven har stort sett erstattet en hudtest (Mantoux), som også måler immunforsvarets evne til å reagere mot bakterien.

Ved mistanke om aktiv tuberkulose kan røntgenbilde av lungene eller skanning av andre organer sannsynliggjøre diagnosen, men disse undersøkelsene kan ikke skjelne mellom tuberkulose og andre årsaker til f.eks. lungesykdom. En sikker diagnose fås ved å påvise tuberkulosebakterien i oppspytt, i væske fra magesekken, i urin eller avføring eller i en vevsprøve. Laboratoriet kan ofte i løpet av få dager avgi et sikkert svar, men noen ganger kan det ta flere uker.

Behandling

Tuberkulose behandles med antibiotika i 6 måneder. Det gis fire typer antibiotika (etambutol, isoniazid, pyrazinamid og rifampicin) samtidig de første to måneder. Deretter fortsettes det med to av midlene (isoniazid og rifampicin) i ytterligere fire måneder. Sammen med legemidlet isoniazid gis et vitaminpreparat (pyridoksin) for å forebygge bivirkninger. Det er svært viktig at medisinen tas hver dag, da tuberkulose-bakterien kan bli resistent mot antibiotika hvis man glemmer å ta medisinen. I Øst-Europa og andre steder i verden er mange tuberkulosebakterier resistente overfor de legemidlene som brukes i Norge. Det gir store problemer, da det i mange tilfeller da er få muligheter for behandling, og da behandling ofte må skje med bruk av legemidler som har mange bivirkninger og som må gis i en blodåre.

Spesielle forhold hos barn

Tidligere ble alle barn vaksinert mot tuberkulose (BCG-vaksine). Det blir de ikke lenger, da tuberkulose er blitt en sjelden sykdom, og fordelene ved rutinemessig vaksinasjon derfor ikke lenger oppveier ulempene. Men ved særlig høy risiko for å bli utsatt for smitte, anbefales det fortsatt vaksinasjon.

Smitteveier

Smittekilden er nesten alltid en person med tuberkulose i lungen, hvor den smittede utskiller bakterier i oppspytt. Smitten overføres ved at man puster inn luft som inneholder oppspytt fra en smittsom person. Den syke er i praksis kun smittsom, hvis laboratoriet ved mikroskopisk undersøkelse av oppspytt kan se tuberkulosebakterier. Risikoen for smitte er størst ved nær kontakt (innenfor en meter) og hyppig kontakt, f.eks. i familier.

Sist revidert: 09.02.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.