Toksoplasmose

Hva er toksoplasmose?

Toksoplasmose skyldes parasitten Toxoplasma gondii.

Hvordan forløper sykdommen?

De fleste som smittes med toksoplasmose får ingen eller bare milde symptomer. Kroppens immunforsvar dreper de fleste parasittene, men noen få overlever og ligger i dvale resten av den smittedes liv.

Hos kvinner som smittes mens de er gravide, er toksoplasmose et problem, da smitten i noen tilfeller overføres til fosteret, og kan forårsake hjerne- eller øyeskader. Risikoen for at fosteret blir smittet er størst hvis kvinnen smittes i siste tredjedel av graviditeten, og minst hvis kvinnen smittes i første tredjedel av graviditeten. Kvinner som er smittet med parasitten innen de blir gravide overfører ikke smitten til fosteret.

Hos personer som er født med toksoplasmose kan infeksjonen, som ligger i dvale, senere i livet bli aktivert og være årsak til netthinnebetennelse i øyet. Aktivering kan også sees hos personer med nedsatt immunforsvar, f.eks. pasienter med hiv-infeksjon og organtransplanterte pasienter.

Hvem får sykdommen?

Alle kan få toksoplasmose. Hvis en gravid får toksoplasmose, er risikoen for at fosteret bliver smittet ca. 10% hvis smitten skjer i 13. graviditetsuke, og ca. 70% hvis smitten skjer i 36. graviditetsuke. Mens smitterisikoen er altså størst sent i graviditeten, så er risikoen for symptomer hos det nyfødte barnet størst ved smitte tidlig i graviditeten.

Hva er årsaken til toksoplasmose?

Infeksjon med parasitten Toxoplasma gondii.

Symptomer

De færreste får symptomer når de smittes med Toxoplasma. De som blir syke (ca. 15%), får lett feber, samt eventuelt hovne lymfeknuter på halsen, i armhulene og i lysken. Ved medfødt toksoplasmose kan det være netthinnebetennelse i øyet, og i noen tilfeller tegn på hjerneskade med for mye hjernevæske (hydrocephalus) og forkalkninger i hjernen.

Hos personer med medfødt toksoplasmose kan infeksjonen aktiveres og være årsak til gjentatte tilfeller av netthinnebetennelse. Uten behandling er det risiko for blindhet. Aktivering sees særlig i barneårene. Hos immunsvekkede kan toksoplasmose aktiveres og være årsak til alvorlig sykdom som hjernebetennelse, hjertebetennelse eller øyebetennelse.

Undersøkelser

Legen tar en blodprøve. Laboratorieundersøkelsen kan vise om du har dannet antistoffer mot parasitten. Undersøkelsen kan skjelne mellom tidligere infeksjon og nylig smitte. Ved nylig smitte vil det være noen spesielle antistoffer (IgM antistoffer) i blodet. Det å skjelne mellom tidligere og nylig infeksjon har særlig betydning hos gravide, da kun nysmittede gravide kan overføre infeksjonen til fosteret.

Hvis en gravid får toksoplasmose under graviditeten, kan man avgjøre om fosteret er smittet ved en spesiell undersøkelse av fostervannet. Hos det nyfødte barnet kan man undersøke for infeksjonen i blodet.

Behandling

Visse antibiotika er virksomme mot parasitten. Vanligvis er det imidlertid ikke nødvendig å behandle. Men man vil alltid behandle:

  • Gravide som har sikre tegn på nysmitte med Toxoplasma, eller der det er konstatert smitte til det ufødte barnet.

  • Barn med medfødt, aktiv toksoplasmose.

  • Reaktivering av toksoplasmose hos personer med medfødt toksoplasmose.

  • Reaktivering av toksoplasmose hos personer med svekket immunforsvar.

Behandling av toksoplasmose er en spesialistoppgave.

Smitteveier

Parasitten finnes hos ville dyr, f.eks. hare. Den viktigste kilde til spredning av parasitten i naturen er kattedyr. Nysmittede katter utskiller i en periode på ca. 2 uker store mengder parasittcyster (egg) i avføringen. Disse cystene kan spres med overflatevann, og kan overleve i naturen opptil et år. Cystene er smittsomme for dyr og mennesker. Det er forklaringen på at kontakt med jord og vann kan utgjøre en smitterisiko. Den enkelte katt utskiller kun cyster én gang i livet  Det er kun dyr i kattefamilien som utskiller parasittcyster.

Hos smittede dyr finnes smittsomme vevscyster i muskulatur og indre organer. I vår del av verden er inntak av vevscyster i ikke gjennomstekt kjøtt antagelig den vanligste årsaken til smitte hos mennesker. Cystene finnes oftere hos lam, svin og vilt enn hos kveg og kyllinger. Cystene ødelegges ved oppvarming til over 66°C i 3 minutter, ved nedfrysning til -20°C, ved salting og ved røyking.

Det viktigste er å unngå smitte mens du er gravid. Unngå å spise rått eller ugjennomstekt kjøtt, smake på farse og drikke upasteurisert melk. Du må ha god håndhygiene og kjøkkenhygiene, vaske frukt og grønt grundig, og bruke hansker ved kontakt med jord. Unngå direkte kontakt med kattebakker, som skal tømmes og skoldes daglig.

Sist revidert: 09.02.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.