Testikkelkreft

Hva er testikkelkreft?

Testikkelkreft (cancer testis) er en ondartet svulst som oppstår inne i testiklene. Les mer om kreft.

Hvordan forløper sykdommen?

Sykdommen begynner som en svulst inne i testiklene, og hvis svulsten ikke fjernes, vil den vokse og spres via lymfebanene og blodkarene. Testikkelkreft sprer seg primært til lymfeknutene bak i bukhulen, men kan også spre seg til lungene, leveren, knokler og hjernen. Cellegift og strålebehandling er svært effektivt ved testikkelkreft.

Behandlingen har endret seg betydelig de siste 20 årene, og ved samtidig behandling med flere forskjellige typer cellegift, helbredes i dag over 95% av pasientene, selv om sykdommen har spredt seg til andre organer. Oppdages sykdommen tidlig, og svulsten ennå ikke har rukket å spre seg, vil nesten alle pasienter kunne bli friske. Cirka 10% av pasientene med testikkelkreft har samtidig forstadier til testikkelkreft i den andre testikkelen. Det tas derfor en vevsprøve herfra i forbindelse med operasjon av den syke testikkelen.

Hvem får sykdommen?

Sykdommen rammer kun menn. Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen hos menn mellom 15 og 35 år. Hyppigheten av nye tilfeller er nesten tredoblet de siste 50 årene.

Hva er årsaken til testikkelkreft?

Vi kjenner ikke årsaken til testikkelkreft. Det antas at sykdommen utgår fra forandringer i vevet (carcinoma in situ), som allerede er oppstått i fostertilværelsen på bakgrunn av påvirkning av hormonforstyrrende stoffer. Du anses for å ha økt risiko for utvikling av testikkelkreft, hvis du allerede har hatt kreft i en testikkel. Hvis testiklene dine ved fødselen ikke hadde vandret fra magen og ned i pungen (kryptorkisme), er risikoen for senere i livet å utvikle testikkelkreft fem ganger høyere i forhold til menn født med testiklene i pungen. Har du fått påvist dårlig sædkvalitet, eller din far eller brødre har hatt testikkelkreft, er det økt risiko for å få sykdommen.

Symptomer

Du kjenner en knudrete hevelse eller en forstørrelse av den ene testikkelen, som kanskje medfører en fornemmelse av tyngde, lokalt ubehag eller ømhet i den ene siden av pungen. Det er sjelden smerter. Opplever du plutselig sterke smerter i pungen, skyldes det som regel noe annet enn kreftsykdom. Noen får samtidig tendens til opphovning av brystvevet.

Undersøkelser

Hvis man kan kjenne en forstørrelse eller et knudrete hardt område i en testikkel, vil du bli henvist til en ultralydundersøkelse av testiklene. Hvis ultralydskanningen avslører en svulst, vil du umiddelbart bli tilbudt en operasjon. For å utelukke at du samtidig har forstadier til en begynnende kreftsvulst i den andre testikkelen, vil det bli tatt en vevsprøve av denne i forbindelse med bortoperasjonen av den kreftsyke testikkelen. Etter operasjonen må du ta en CT-skanning for å undersøke om kreften har spredt seg.

Allerede ved mistanken om testikkelkreft vil det bli tatt en blodprøve til bestemmelse av såkalte tumormarkører (α-føtoprotein, humant koriongonadotropin og laktatdehydrogenase), som kan gi opplysninger om type og omfang av sykdommen. Dette har betydning for planlegging av den etterfølgende behandlingen med cellegift. Etter endt behandling skal de opprinnelig forhøyede tumormarkørene ha normalisert seg.

Behandling

Testikkelen som inneholder kreftsvulsten fjernes ved en operasjon gjennom lysken. Innen operasjonen vil man tilby deg å få deponert sæd, som oppbevares i en fryser, fordi behandlingen ødelegger sædcellene, med etterfølgende risiko for sterilitet. I tvilstilfeller tas en vevsprøve under operasjonen, så man er helt sikker på at det er kreftforandringer, før testikkelen fjernes. Det tas en prøve fra den andre testikkelen, for å utelukke at det er forstadier til kreft i den også. Du vil også bli undersøkt for spredning (metastaser). Ved metastaser, må det gis strålebehandling eller cellegift avhengig av hvilken celletype svulsten består av, og hvor metastasene sitter. Cellegift gis som en kombinasjon av 3 forskjellige stoffer (cisplatin, etoposid, bleomycin) over 5 dager. Denne behandlingen gjentas 3-4 ganger med 3 ukers mellomrom.

Sist revidert: 29.03.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.