Tannervebetennelse og tannrotbetennelse

Hva er tannervebetennelse og tannrotbetennelse?

Tannervebetennelse er en betennelse (inflammasjon) i den levende tannerven som er så fremskreden at kroppens immunforsvar ikke kan bekjempe tilstanden selv.

 

Ved tannrotbetennelse, også kalt rotspissbetennelse, er tannerven død, og det er bakterier inne i tannrøttene. Det medfører at benet omkring tannrøttene til den rammede tannen brytes ned.

Hvordan forløper sykdommen?

Tannervebetennelse utvikles ofte over tid, hvor tannerven gradvis påvirkes f.eks. ved hull i tannen (karies). I den forbindelse kan du få et akutt smertefullt forløp som gjør at du ikke får sove og må ta smertestillende medisin.

Hvis tannervebetennelsen ikke behandles, vil bakterier invadere tannerven, som dør, og det utvikles tannrotbetennelse.

Det kan også være et mer akutt forløp med utvikling av tannbyll/hevelse/feber, men oftest forløper utviklingen av rotspissbetennelsen over lengre tid, uten at man merker det.

Hvem får sykdommen?

Den hyppigste årsaken er karies. Alle kan få tannervebetennelse eller tannrotbetennelse.

Hva er årsaken til tannervebetennelse og tannrotbetennelse?

Tannervebetennelse oppstår oftest på grunn av et dypt hull i tannen (karies), som når helt inn til tannerven. Hvis sykdommen ikke behandles, vil du få en kronisk betennelse i tannerven, og du risikerer at det utvikles rotspissbetennelse og kanskje tannbyll (abscess).

 

Tannrotbetennelse oppstår når bakterier er til stede inne i tannerven, som etter hvert dør. Omkringliggende ben vil langsomt nedbrytes. Tannrotbetennelse kan utvikle seg som en tannbyll (abscess), hvor innholdet er betennelsesvæske (puss). Noen ganger kan det dannes et forbindelsesrør mellom tannbyll og munnhulen (fistel), så betennelse kan sive ut i munnen. Det kan du smake.

 

Tannervebetennelse kan også oppstå som følge av akutte tannskader, og tannrotbetennelse kan oppstå som en senvirkning etter tannskade.

Symptomer

Både tannervebetennelse og tannrotbetennelse kan utvikles med eller uten symptomer. Du opplever tannervebetennelse som tannpine, som kan være forbigående eller konstant, noen ganger kan smertene fremprovoseres og andre ganger oppstå plutselig og uprovosert. Tannpinen kan også føles som smerter i nabotenner, øret, kjevehulen eller oppfattes som hodepine. Da smerter oppleves forskjellig fra person til person, vil det også være forskjellig om det er nødvendig å ta smertestillende medisin inntil tannen kan behandles.

 

Tannrotbetennelse, som kan sees på et røntgenbilde, gir ofte ingen symptomer eller kun lett ubehag som f.eks. følelsen av at en tann er for høy, ømhet ved tygging, og tannen skifter kanskje farve og blir grålig. Du kan få hevelse lokalt ved tannen og i kinnet. Området kan virke varmt og være rødt, og det kan utvikle seg til en tannbyll (abscess). Dette kan være ytterst smertefullt, og ev. får du feber. Hvis det er mulig for tannlegen å tømme (drenere) tannbyllen, vil du få det bedre.

Undersøkelser

Hos tannlegen vil du bli spurt om dine symptomer, når de oppstår, og hva som fremprovoserer symptomene, f.eks. varmt eller kaldt. Tannlegen vil undersøke munnen og ta et røntgenbilde.

Behandling

Tannrotbehandlingen består av en mekanisk rensing av tannrøttenes nervekanaler kombinert med desinfeksjon av nervekanalene. Behandlingen avsluttes med en rotfylling. I forbindelse med rotbehandlingen skylles tannen med forskjellige former for skyllevæsker og legemidler, f.eks. natriumhypokloritt, EDTA, jod, kaliumjodid eller klorheksidin. Husk å fortelle tannlege hvis du er overfølsom overfor disse stoffene.

 

Hva kan jeg selv gjøre?

Det er viktig at du forebygger hull i tennene (karies) med:

 

  • omhyggelig, regelmessig tannpleie

  • tannbørsting med fluortannpasta 2 ganger om dagen

  • renhold mellom tennene med tanntråd, små mellomromsbørster eller tannpirkere.

 

Medisinsk behandling:

I de tilfeller hvor tannervebetennelse er ledsaget av smerter kan det tas alminnelig smertestillende medisin.

 

Ved tannrotbetennelse med tannbyll som ikke kan tømmes, og hvor du har feber eller større hevelse i ansiktet, er det nødvendig å behandle med antibiotika. Antibiotika virker kun i vevet omkring den sykdomsrammede tannen, og kommer ikke inn i tannrøttenes hulrom, hvor bakteriene er. Derfor må du også få rotbehandling hos tannlegen.

 

Da det kan være snakk om mange forskjellige slags bakterier i tannrøttene, kan det være nødvendig å kombinere forskjellige antibiotika - ofte penicillin og metronidazol.

Spesielle forhold hos barn

Både nervebetennelse og tannrotbetennelse kan også oppstå i melketenner, vanligvis som følge av hull i melketennene eller etter tannskader. Sykdommen forløper på tilsvarende måte, og kan gi samme symptomer som hos voksne. Men rotbehandlingen på melketenner utføres av tannlegen i en enklere form enn på varige tenner. Noen ganger kan det være nødvendig å fjerne melketannen.

Sist revidert: 20.06.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.