Lupus

Hva er lupus?

Bilde av sommerfuglutslett» Vis større bildeLupus (systemisk lupus erythematosus, SLE) kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Mest vanlig sees angrep på hud og slimhinner, ledd, nyrer og nervesystem. Karakteristisk for sykdommen er en voldsom aktivitet i immunsystemet, hvor det dannes store mengder antistoffer, som mot sedvane kan angripe kroppens egne vev. Sykdommen hører derfor til blant de såkalte autoimmune sykdommene.

Hvordan forløper sykdommen?

Sykdommen er kronisk, men i mange tilfeller mildt forløpende uten alvorlige organskader. Men noen får alvorlige symptomer, f.eks. fra nyrer eller fra hjernen, og må behandles med kraftige immundempende midler, slik at symptomer og langtidsfølger kan begrenses. Tidligere var særlig nyrebetennelse en fryktet komplikasjon som førte til tidlig død, men moderne behandling har medført store fremskritt i fremtidsutsiktene også for disse pasientene.

Infeksjoner og en økt risiko for blodpropper er blant årsakene til at levetiden i gjennomsnitt fortsatt er noen år mindre enn for den øvrige befolkningen. Er sykdommen aktiv, og spesielt hvis du behandles med visse immundempende midler utover binyrebarkhormon, skal du helst unngå å bli gravid på grunn av meget stor risiko for abort eller fosterskade. I rolig fase kan du godt gjennomføre en graviditet. Men det er en risiko for oppblussing av sykdommen hos moren, og det er en viss økt risiko for abort. Det anbefales derfor at graviditet og fødsel foregår under tett kontroll ved spesialavdeling.

Hvem får sykdommen?

Lupus rammer overveiende voksne, og ca. 90% av pasientene er kvinner. Det er store rasemessige forskjeller, med hyppigst forekomst blant afrikanere og asiatere.

Hva er årsaken til lupus?

Den egentlige årsaken til lupus er ukjent. Men man mener at sykdommen utløses av infeksjon(er), som på bakgrunn av arvelige faktorer aktiverer immunsystemet på en uhensiktsmessig måte, så det dannes antistoffer rettet mot deler i éns egen kropp, såkalte auto-antistoffer. Visse legemidler kan utløse lupus. Røyking og utsettelse for sterkt sollys kan medføre oppblussing av sykdommen, og kan samtidig øke risikoen for komplikasjoner i form av blodpropper.

Symptomer

Sykdommen kan gi mange forskjellige symptomer og kan være vanskelig å diagnostisere med sikkerhet. Du får symptomer fra huden, særlig på lysutsatte områder, og spesielt karakteristisk på kinnene, såkalt sommerfugl-utslett. På slimhinner, f.eks. i munnen, kan det opptre sår. Noen får økt hårtap. Leddene rammes ofte av smerter og hevelse. Du kan få karbetennelse med sårdannelse eller nerveforstyrrelser. Alle indre organer kan bli rammet, særlig er nyrebetennelse hyppig. Ved angrep i sentralnervesystemet kan både epilepsi og alvorlige psykiske forstyrrelser opptre. Sist, men ikke minst, vil du føle deg trett.

Undersøkelser

Legen spør deg om karakteristiske symptomer. Blodprøver vil ofte vise mangel på røde eller hvite blodlegemer eller på blodplater. Det opptrer unormale antistoffer i blodet med evne til å reagere mot bestanddeler i din egen kropp. Særlig viktig er antistoffer mot dine cellers kjernebestanddeler (antinukleære antistoffer eller bare ANA), og spesielt mot arvestoffet DNA. Andre antistoffer rettet mot cellemembraner kan medføre økt forekomst av blodpropper og aborter. En prøve fra huden eller fra en nyre kan eventuelt vise forekomst av auto-antistoffer. På grunn av høyere forekomst av hjerte-karsykdommer vil legen kontrollere kolesterolinnholdet i blodet ditt, samt måle mengden av andre fettstoffer i blodet.

Behandling

Hva kan du selv gjøre?

Du må unngå sterkt sollys ved å holde deg i skyggen og ved bruk av solbeskyttende hudkremer.

Det er viktig at du gjør en aktiv innsats for å forebygge hjerte-karsykdommer med mosjon, sunne kost- og drikkevaner og unngå tobakksrøyking. Ved forhøyet innhold av kolesterol eller andre fettstoffer i blodet kan det suppleres med medisinsk behandling.


Medisinsk behandling:

Ved smerter i ledd kan svake smertestillende midler, f.eks. paracetamol eller giktmidler av NSAID-typen, anvendes. Malariamidlet hydroksyklorokin er effektivt til behandling av hud- og leddproblemer, og bør inngå i behandlingen. Ved mer aktiv lupus med organsymptomer vil legen behandle deg med binyrebarkhormon, immunsupprimerende midler, eller såkalte biologiske midler, bl.a. rituximab og belimumab.

Infeksjoner opptrer hyppigere enn hos den øvrige befolkningen, og må behandles med relevante antibiotika. Du bør snakke med legen din om å bli vaksinert mot influensa og ev. mot andre mikroorganismer.

Spesielle forhold hos barn

Barn født av kvinner med aktiv lupus vil på grunn av passiv overførsel via morkaken ha store mengder auto-antistoffer sirkulerende i blodet de første ukene. Derfor kan de også ha både typiske hudutslett og andre symptomer på lupus, som forsvinner uten behandling i takt med at barnet selv nedbryter morens antistoffer og begynner å danne sine egne. Men i enkelte tilfeller kan antistoffer føre til alvorlig sykdom hos barnet, blant annet til forstyrrelse i hjertets elektriske overledning.

Sist revidert: 27.06.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.