Syfilis

Hva er syfilis?

Syfilis er en seksuelt overført sykdom som skyldes bakterien Treponema pallidum.

Hvordan forløper sykdommen?

Syfilis beskrives tradisjonelt å ha tre sykdomsstadier, men sykdommen gjennomgår ikke de tre stadiene hos alle.


Første stadium kommer som regel ca. 3 uker etter smitten, men det kan variere fra 9 til 90 dager. Det karakteristiske er et sår (kalt sjanker) der som smitten har trengt inn.


I andre stadium, som vanligvis kommer 6-8 uker etter smitten, er det feber, allmenn sykdomsfølelse, rødt utslett over hele kroppen, slimhinnesår og hovne lymfekjertler. Det kan også være betennelse i hjernehinnene. Alle symptomer behøver ikke være til stede. Andre stadium kan vare uker eller måneder.


I tredje stadium, 5-20 år etter smitten, sees skade på hud, hjerne og store blodkar. Syfilis i tredje stadium er i dag meget sjeldent.


Mellom stadiene er det ingen sykdomstegn - infeksjonen er latent (i hvile). Hvis man blir behandlet, utvikler sykdommen seg ikke, og man blir helt frisk. Uten behandling vil ca. 1/3 av de smittede senere få syfilis i tredje stadium.

Hvem får sykdommen?

Alle som har sex kan få syfilis, men det er blitt en sjelden sykdom etter kampanjene for sikker sex (bruk av kondom). Men antallet av smittede med syfilis er steget de siste årene. Hovedparten er blant menn som har sex med andre menn, men det sees også flere tilfeller blant heteroseksuelle. Utviklingen er uttrykk for at flere har usikker sex, dvs. sex uten bruk av kondom.

Hva er årsaken til syfilis?

Syfilis skyldes en infeksjon med bakterien Treponema pallidum.

Symptomer

Bilde av syfilis på penis» Vis større bildeKarakteristisk ved det første stadium er et sår (sjanker), som oppstår der hvor smitten er overført. Det sitter oftest på kjønnsdelene, men kan sitte i munnen, på leppen eller i endetarmen. Såret er rundt eller ovalt, og har en bruskaktig konsistens. Det gjør ikke vondt, og det gror normalt i løpet av 2-6 uker.

I andre stadium er bakterien spredt i hele kroppen, og det er vanligvis symptomer i form av allmenn sykdomsfølelse, feber, tretthet, hodepine, hudutslett over hele kroppen, sår i munnen og hovne kjertler. Men alle symptomer trenger ikke være tilstede. Hos noen også hjernehinnebetennelse eller betennelse på f.eks. hørselsnerven. I andre stadium (etter 3-6 måneder) kan det oppstå flekkvist hårtap i hodebunnen.

I tredje stadium dominerer symptomer fra hjernen i form av dårlig ganglag, og hos noen hurtig fremskridende demens. Det kan også være små knuter i huden, og noen får betennelse i de store pulsårene.

Mellom stadiene er det ingen symptomer.

Undersøkelser

Legen tar en blodprøve og sender den til et laboratorium som kan undersøke om det er tegn på syfilis. Blodprøven kan påvise sykdommen både mens det er symptomer, og i de periodene det ikke er symptomer. Legen kan også skrape væske fra det primære såret. I denne væsken kan man påvise syfilisbakterier.

Behandling

Syfilis behandles med et langtidsvirkende penicillinpreparat, som gis som injeksjon i en muskel, eller med doksysyklin.

Spesielle forhold hos barn

Hvis en gravid kvinne har syfilis, kan hun smitte barnet under graviditeten.

Smitteveier

Man kan bli smittet med syfilis ved å ha sex med en person som har syfilis. Risikoen for smitte ved et enkelt samleie med en smittet person er ca. 25%. Smitte kan unngås helt eller reduseres kraftig ved å bruke kondom. I sjeldne tilfeller smitter syfilis fra en gravid kvinne til hennes barn. Teoretisk kan syfilis smitte ved blodtransfusjon.

Sist revidert: 09.02.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.