Prevensjon

Hva er prevensjon?

Prevensjon (svangerskapsforbyggelse, antikonsepsjon) er anvendelse av metoder eller medisin for å forhindre graviditet.

Alle prevensjonsmetoder går ut på å forhindre egg og sædceller i å møtes. Det kan gjøres på forskjellige måter:

 

  • Ved å sette opp en mekanisk barriere for egg og sædceller, som det gjøres ved anvendelse av kondom, pessar eller ved mannlig eller kvinnelig sterilisering.

  • Ved å stoppe eggløsningen, slik det gjøres med mange hormonelle metoder (p-piller, p-ring, p-plaster, p-stav, høydose minipiller og depotinjeksjon).

  • Ved å endre sekretet i livmorhalsen og slimhinnen i livmoren, så sædcellene har problemer med å trenge levende igjennom. Eller at slimhinnen i livmoren blir uimottagelig for et befruktet egg (det gjøres kjemisk med kobberspiral, hormonelt med hormonspiral eller lavdose minipiller).

  • Ved at sædcellene aldri når fram, som ved avbrutt samleie (verdens mest utbredte metode, som er meget lite effektiv).

  • Ved å «time» samleier til «sikre perioder», så tidspunktet fra 2 dager før til 3 dager etter eggløsning unngås (det tidsrommet, hvor man lettest blir gravid). Eggløsningstidspunktet bestemmes enten ved måling av morgentemperatur hos kvinnen, fastleggelse av eggløsningstidspunktet utfra tidspunktet for menstruasjon, eller ved bruk av eggløsningstester, hvor man ved undersøkelse av urin fastlegger tidspunkt for eggløsning. Alle meget usikre metoder.

Forskjellige former for prevensjon:


Barrieremetoder og sæddrepende midler

  • Kondom, som er det eneste prevensjonsmidlet som fins til menn. Det beskytter både mot graviditet og kjønnssykdommer, f.eks. klamydia og gonoré. Kondomet forhindrer at sæden kommer inn i skjeden, og hvis mannen har kondomet på under hele samleiet, er metoden ganske sikker.

  • Pessar, som virker ved å forhindre sæden i å trenge inn i livmoren. Brukes alltid sammen med sæddrepende krem/melkesyrekrem. Pessaret skal settes opp i skjeden innen samleiet, og må tidligst fjernes 6 timer etter. Det tas mål til pessar hos legen. Hvis du etter en fødsel vil begynne å bruke pessar igjen, må det tas nytt mål.

  • Krem og skum er sæddrepende midler som har en usikker virkning. Midlene blir mer sikre hvis de brukes sammen med kondom eller pessar.

Hormonmidler

  • P-piller inneholder en blanding av to syntetiske hormoner (et østrogen og et gestagen), som ligner de naturlig forekommende kvinnelige kjønnshormoner. P-piller stopper eggløsningen og påvirker slimet i livmorhalsen, så sædcellene ikke kan trenge inn i livmoren. I tillegg endrer de slimhinnen i selve livmoren, så det blir vanskelig for et befruktet egg å sette seg fast. P-piller tas vanligvis daglig i 21 dager, deretter tas det en pause på 7 dager hvor det oppstår en menstruasjonslignende blødning. Fordelen er den høye sikkerheten mot graviditet, ulempen er at man ikke er beskyttet mot kjønnssykdommer og hiv. Innen du begynner med p-piller, men legen sikre seg at du tåler å gå på det.

  • P-plaster inneholder samme typer hormoner som p-piller. Plasteret påsettes én gang i uken i tre uker. Deretter tas det en pause i én uke, hvor en menstruasjonslignende blødning oppstår, som under p-pillepausen.

  • P-ring (vaginalinnlegg) inneholder samme typer hormoner som p-piller. Midlet er utformet som en liten plastikkring, som settes opp i skjeden. Etter tre uker tas ringen ut, og det tas en pause i én uke, hvor en menstruasjonslignende blødning oppstår, som under p-pillepausen.

  • Mini-piller inneholder et hormon som minner om det kvinnelige kjønnshormonet progesteron. Mini-piller påvirker dels slimhinnen, så et befruktet egg ikke kan sette seg fast, dels gjør de slimet i livmorhalsen seigt, så sædcellene ikke kan trenge igjennom. Høydose mini-piller forhindrer også eggløsning. Disse mini-pillene er nesten like sikre som p-piller, og de egner seg særlig til kvinner som ikke tåler p-piller, f.eks. kvinner med forhøyet blodtrykk og røykere over 35 år.

  • Prevensjonsstav er en stav (4 cm lang og 2 mm tykk) som inneholder et hormon som minner om det kvinnelige kjønnshormonet progesteron. Den blir satt inn i underhuden på innsiden av overarmen. Staven avgir langsomt hormonet, som hemmer eggløsningen og gjør slimet i livmorhalsen seigt, slik at sædcellene ikke kan trenge igjennom. En prevensjonsstav kan holde i tre år før den må skiftes. En prevensjonsstav er den mest sikre prevensjonsformen som finnes, fordi du ikke kan glemme en dose, eller på annen måte komme til å bruke midlet feil, slik som det er tilfelle ved de øvrige prevensjonsformene.

  • Injeksjon (P-sprøyte). Et hormon som minner om det kvinnelige kjønnshormonet progesteron (gestagen), injiseres som depot under huden. Metoden virker på samme måte som prevensjonsstaven.

  • Hormonspiral finnes i to utgaver, som begge inneholder det kvinnelige kjønnshormonet progesteron (gestagen) i en liten dose som avgis lokalt og påvirker slimet i livmorhalsen, så sædcellene ikke kan trenge inn i livmoren. I tillegg endres slimhinnen i selve livmoren, så det befruktede egget får problemer med å sette seg fast. Den tradisjonelle hormonspiralen inneholder hormon til 5 år og har utover virkningen svangerskapsforebyggelse også en glimrende effekt på kraftige blødninger og menstruasjonssmerter. Minispiralen er mindre enn den tradisjonelle hormonspiralen, og inneholder halvparten så mye hormon. Den har en brukstid på 3 år og har også en gunstig, men mindre effekt på blødning og menstruasjonssmerter.

Spiral (kobber)
Spiralen settes opp i livmoren, og virker dels ved å endre slimhinnen i livmoren slik at et befruktet egg har vanskeligheter med å sette seg fast, dels ved å påvirke sædcellene så de ikke kan befrukte egget så lett. Tidligere så hadde den form som en spiral - derav navnet - men i dag er den som regel T-formet. Spiralen er lagd av plastikk, med kobber viklet rundt for å øke virkningen. En spiral kan, avhengig av type, sitte i 5-10 år før den skal skiftes. Kobberspiraler er ikke registrert som legemidler, og er derfor ikke med i Felleskatalogen.


Angrepiller (nødprevensjon, postkoital antikonsepsjon)
Angrepiller finnes i to utgaver. Den mest brukte inneholder samme hormon som i minipiller (gestagen) - men i en høyere dose. Det skal inntas 12-72 timer (opptil 3 dager) etter at du har hatt ubeskyttet samleie, og metoden virker kun i 85% av tilfellene. Dessuten fins et preparat som inneholder stoffet ulipristalacetat. Midlet kan anvendes inntil 5 dager etter du har hatt ubeskyttet samleie, og virker i ca. 90% av tilfellene.

Begge former for nødprevensjon finnes i håndkjøp. Nødprevensjon skal (som navnet sier) kun brukes i akutt oppståtte nødsituasjoner, og erstatter ikke andre forebyggende metoder. Det anbefales å ta en graviditetstest ca. 3 uker etter bruk av nødprevensjon.


Sterilisasjon
Sterilisasjon består i at mannens sædledere eller kvinnens eggledere blir skåret over eller avklemmes. Det er en meget effektiv metode, men bør kun benyttes hvis du er sikker på at du ikke skal ha flere barn.


Sikre perioder eller avbrutt samleie
Begge disse metodene er meget usikre å bruke som prevensjonsmiddel. Hvis du vil ha stor sikkerhet, må du derfor bruke noen av de andre metodene.


Sikkerhet
Spiral, p-stav, p-piller, p-ring og p-plaster hører til de mest sikre metodene - avbrutt samleie er en av de mest usikre.

I praksis er de metodene hvor brukeren ikke skal huske metoden - det vil si spiral og p-stav, de mest sikre. Undersøkelser som sammenligner sikkerheten ved prevensjonsmetoder har vist at disse metodene - også kalt LARC (Long Acting Reversible Contraceptives) - har en 20% høyere effektivitet enn øvrige metoder.

Alle kvinner kan bruke pessar, og alle menn kan bruke kondom. De fleste kvinner tåler p-piller og mini-piller. Spiral kan de fleste også bruke, men metoden egner seg særlig til kvinner som tidligere har født.

Symptomer

Hvis det brukes en metode som gjør at du ikke får menstruasjon, så er det andre tegn på at graviditet kan være oppstått, f.eks. tretthet, kvalme, hyppig vannlating og brystspenninger.

Undersøkelser

Ved mistanke om graviditet
Hvis menstruasjonen ikke kommer som forventet, må du ta en graviditetstest; den kan foretas hos lege eller ved å kjøpe testen på apoteket. Undersøkelse for graviditet skjer ved en urinprøve, og svaret får du etter noen minutter. En graviditetstest blir positiv kort tid etter tidspunktet du skulle ha fått menstruasjon.

Sist revidert: 04.08.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.