Stoffmisbruk

Hva er stoffmisbruk?

Hvis man tar forskjellige kjemiske stoffer for å oppnå en rusvirkning eller for å få problemer på avstand, er det snakk om stoffmisbruk. De vanligste former for stoffmisbruk er misbruk av:

  • Morfin og morfinlignende stoffer

  • Cannabis (hasj, marihuana)

  • Kokain

  • Andre sentralstimulerende preparater (f.eks. amfetamin, ecstasy, koffein)

  • Stoffer som gir hallusinasjoner, såkalte hallusinogener

  • Tobakk

  • GHB («fantasy»)

  • Løsningsmidler

Misbruk av alkohol kalles alkoholmisbruk. Misbruk av medisin er omtalt i legemiddelmisbruk. Du er avhengig når du har en uttalt trang til stoffene, og når de inntar en vesentlig plass i din hverdag.

Rusmidler kan inntas på forskjellige måter: de kan spises, inhaleres eller injiseres i en blodåre. Du utvikler raskere avhengighet når stoffene inhaleres eller sprøytes inn i en blodåre.

Hvordan forløper sykdommen?

Forløpet varierer veldig, men som regel er det gode perioder hvor misbruket er under kontroll, og andre perioder hvor misbruket er ute av kontroll. Har man først utviklet avhengighet, er forløpet langvarig og preget av mange følgetilstander, f.eks. kan man få dårlig helse, nedsatt arbeidsevne og dårlig økonomi.

Hvem får sykdommen?

Det er som regel unge eller voksne som blir misbrukere. Risikoen for å få et alvorlig misbruk på et eller annet tidspunkt i livet er ca. 5%.

Hva er årsaken til stoffmisbruk?

Hvis man regelmessig inntar rusmidler tilvennes kroppen, og det utvikles misbruk og etter hvert også avhengighet. Psykiske lidelser og belastende livsvilkår kan også medvirke til at man utvikler et misbruk. Sosiale og kulturelle forhold spiller en stor rolle for hvilke rusmidler som er tilgjengelige og som skaper mote (f.eks. ecstasy blant unge).

Symptomer

Ved inntak av stoffer skjer det en rekke endringer i normale psykologiske funksjoner, veldig avhengig av hvilket stoff som inntas. Men felles er et løftet stemningsleie med økt velvære. Morfinlignende stoffer og cannabis virker sløvende, mens sentralstimulerende stoffer gir økt kroppslig aktivitet og økt taletrang.

Ved regelmessig bruk i noe tid kan det oppstå avhengighet, som viser seg ved at man har en sterk trang til å innta midlene, og tilsidesetter andre forhold i hverdagen for å få tak i stoffet. Hvis man forsøker å slutte får man symptomer fra kroppen, f.eks. uro, svettetendens, smerter i magen, såkalte abstinenssymptomer. Etter hvert som misbruket utvikler seg, må du ta en større mengde av stoffet for å oppnå en rus.

Undersøkelser

Du må gjennom en grundig psykiatrisk vurdering og en generell helseundersøkelse, for at legen skal kunne stille diagnosen og vurdere følgene av misbruket ditt.

Behandling

Hva kan man selv gjøre?

Det viktigste er å aldri begynne med å ta disse stimulerende stoffene, og at foreldre til unge er oppmerksomme på endret atferd som kan skyldes et begynnende misbruk.

Som et ledd i behandlingen vil du bli tilbudt samtaleterapi, forskjellige former for sosial støtte og rehabilitering og medisin.


Medisinsk behandling:

Medisinsk behandling kan sjelden stå alene. Nedtrapping og forebyggende behandling med medisin bør være et ledd i en samlet misbruksbehandling, som tar tak i dine medisinske, psykologiske og sosiale problemer.

Legemidler som anvendes i forbindelse med avvenning fra rusmisbruk, skal forhindre at du får abstinenssymptomer, og forebygge at du får tilbakefall.

Sist revidert: 24.04.2019



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.