Stoffmisbruk

Hva er stoffmisbruk?

Hvis du tar forskjellige kjemiske stoffer for å oppnå en rusvirkning eller for å få problemer på avstand, er det snakk om stoffmisbruk. De vanligste former for stoffmisbruk er misbruk av:

  • Morfin og morfinlignende stoffer

  • Cannabis (hasj, marihuana)

  • Kokain

  • Andre sentralstimulerende preparater (f.eks. amfetamin, ecstasy, koffein)

  • Stoffer som gir hallusinasjoner, såkalte hallusinogener

  • Tobakk

  • GHB («fantasy»)

  • Løsningsmidler

Misbruk av alkohol kalles alkoholmisbruk. Misbruk av medisin er omtalt i legemiddelmisbruk. Du er avhengig når du har en uttalt trang til stoffene, og når de inntar en vesentlig plass i din hverdag.

Rusmidler kan inntas på forskjellige måter: de kan spises, inhaleres eller injiseres i en blodåre. Du utvikler raskere avhengighet når stoffene inhaleres eller sprøytes inn i en blodåre.

Hvordan forløper sykdommen?

Forløpet varierer veldig, men som regel har du gode perioder hvor du har misbruket under kontroll, og andre perioder hvor misbruket er ute av kontroll. Har du først utviklet avhengighet, er forløpet langvarig og preget av mange følgetilstander, f.eks. kan du få dårlig helse, nedsatt arbeidsevne og dårlig økonomi.

Hvem får sykdommen?

Det er som regel unge eller voksne som blir misbrukere. Risikoen for å få et alvorlig misbruk på et eller annet tidspunkt i livet er ca. 5%.

Hva er årsaken til stoffmisbruk?

Hvis du regelmessig inntar rusmidler, kan du utvikle misbruk og etter hvert også avhengighet. Psykiske lidelser og belastende livsvilkår kan også medvirke til at du utvikler et misbruk. Sosiale og kulturelle forhold spiller en stor rolle for hvilke rusmidler som er tilgjengelige og som skaper mote (f.eks. ecstasy blant unge).

Symptomer

Ved inntak av stoffer skjer det en rekke endringer i normale psykologiske funksjoner, veldig avhengig av hvilket stoff som inntas. Men felles er et løftet stemningsleie med økt velvære. Morfinlignende stoffer og cannabis virker sløvende, mens sentralstimulerende stoffer gir økt kroppslig aktivitet og økt taletrang.

Ved regelmessig bruk i noe tid kan det oppstå avhengighet, som viser seg ved at du har en sterk trang til å innta midlene, og tilsidesetter andre forhold i hverdagen for å få tak i stoffet. Hvis du forsøker å slutte får du symptomer fra kroppen, f.eks. uro, svettetendens, smerter i magen, såkalte abstinenssymptomer. Etter hvert som misbruket utvikler seg, må du ta en større mengde av stoffet for å oppnå en rus.

Undersøkelser

Du må gjennom en grundig psykiatrisk vurdering og en generell helseundersøkelse, for at legen skal kunne stille diagnosen og vurdere følgene av misbruket ditt.

Behandling

Hva kan man selv gjøre?

Det viktigste er å aldri begynne med å ta disse stimulerende stoffene, og at foreldre til unge er oppmerksomme på endret atferd som kan skyldes et begynnende misbruk.

Som et ledd i behandlingen vil du bli tilbudt samtaleterapi, forskjellige former for sosial støtte og rehabilitering og medisin.


Medisinsk behandling:

Medisinsk behandling kan sjelden stå alene. Nedtrapping og forebyggende behandling med medisin bør være et ledd i en samlet misbruksbehandling, som tar tak i dine medisinske, psykologiske og sosiale problemer.

Legemidler som anvendes i forbindelse med avvenning fra rusmisbruk, skal forhindre at du får abstinenssymptomer, og forebygge at du får tilbakefall.

Sist revidert: 31.01.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.