Stivkrampe

Hva er stivkrampe?

Stivkrampe (tetanus) er en sykdom som rammer nervesystemet. Stivkrampe skyldes et giftstoff (toksin) fra bakterien Clostridium tetani.

Hvordan forløper sykdommen?

Ved stivkrampe trekker musklene seg sammen, og man får krampe. Det er smertefullt, og kan i lette tilfeller vare en uke - i alvorlige tilfeller i en måned. Kramper i brystkassen og øvre luftveier kan gjøre det vanskelig å få luft. 10-15% av de som får stivkrampe, dør av sykdommen. Det er spesielt farlig for nyfødte å få stivkrampe, og 90-100% av nyfødte med stivkrampe dør av det.

Hvem får sykdommen?

Alle kan få stivkrampe. I Norge er stivkrampe en sjelden sykdom, fordi vi vaksinerer mot den i barnevaksinasjonsprogrammet. Du blir også vaksinert som voksen, når du oppsøker lege eller legevakt med et sår. Tidligere så man stivkrampe hos nyfødte. I dag er barnet beskyttet av morens antistoffer, som hun har oppnådd ved vaksinasjon. Samtidig er hygienen omkring navlestumpen vesentlig forbedret.

Hva er årsaken til stivkrampe?

Stivkrampe skyldes et giftstoff som bakterien Clostridium tetani danner. Bakterien lever der hvor det ikke er oksygen (anaerob), og den trives derfor godt i et sår med dødt kjøtt. Bakterien danner såkalte sporer, som er en dvaletilstand som bakterien kan anta hvis dens livsbetingelser på et tidspunkt blir dårlige. I denne tilstanden er bakterien i stand til å overleve i meget lang tid. Den kan i sporestadiet motstå både uttørring, varme og desinfeksjonsmidler. Så snart sporen igjen får gode levevilkår, gjendannes bakterien.

Stivkrampe hos nyfødte skyldes at bakterien kommer inn via navlestumpen.

Symptomer

Det går ofte 1-2 uker fra infeksjonstidspunktet til symptomene begynner. Symptomene viser seg ved en vedvarende sammentrekning av musklene. Sammentrekningene er svært synlige i ansiktet, hvor leppene trekkes til siden, og kjevene stivner i et vedvarende glis. Samtidig rynkes pannen kraftig. Når musklene i ryggen strammes, bøyes kropppen bakover, og sammentrekninger i brystkassen gjør det vanskelig å trekke pusten. Magemusklene kan også trekke seg sammen, så magen blir hard som et brett. Musklene i armer og bein påvirkes ikke særlig før sent i forløpet.

Krampene er svært smertefulle, og påvirkning av lys, lyd, hoste og nys kan utløse livstruende kramper i halsen. Man er ved full bevissthet, og har bare feber hvis det er trådt til en kompliserende infeksjon. Ved stivkrampe hos nyfødte kommer symptomene etter en uke, og viser seg ved at barnet har vansker med å sutte. Senere vil spente ryggmuskler få barnet til å ligge voldsomt bakoverbøyd.

Undersøkelser

Legen stiller diagnosen ved å undersøke den syke. Undersøkelsene går særlig ut på å utelukke andre årsaker til krampe, som f.eks. epilepsi, hjernebetennelse, forgiftninger eller psykisk sykdom (hysteri). Stivkrampe adskiller seg fra de øvrige ved at den syke er stiv i musklene mellom krampene.

Behandling

Hva kan du selv gjøre?

Du bør la ditt barn vaksineres jfr. det norske barnevaksinasjonsprogrammet.

Du skal alltid raskt rense et sår for jord og smuss. Hvis du går til legen eller legevakt med et sår, og din siste stivkrampevaksinasjon er mer enn 10 år gammel, vil du bli tilbudt en ny.


Medisinsk behandling:

Hvis man får stivkrampe blir man innlagt på sykehus. Det er viktig at pasienten får ro, idet lyd, lys og andre påvirkninger kan utløse kramper. Man kan gi medisin mot krampene. Her anvendes enten diazepam eller fenobarbital, enten som injeksjon i en blodåre, eller gjennom en slange ned i magesekken. Man gir dessuten penicillin som injeksjon i en blodåre for å bekjempe bakteriene, og man sørger for å rense såret som har vært inngangsport for bakteriene. Videre gir man antistoffer (tetanus antitoksin) som injeksjon i en muskel. Det kan være nødvendig å legge pasienten i respirator.

Spesielle forhold hos barn

Den svært farlige stivkrampen hos nyfødte sees fortsatt i utviklingsland, men ikke mer i Norge. Det er derfor viktig fortsatt å sørge for å få barnet stivkrampevaksinert og å holde god hygiene omkring navlestumpen. Vaksinasjon mot stivkrampe inngår i barnevaksinasjonsprogrammet og består av i alt fire injeksjoner, hvor de første tre injeksjoner gis i 3-, 5- og 12-måneders-alderen og den siste i 7-8-årsalderen.

Smitteveier

Bakterien Clostridium tetani finnes i jord samt i tarminnholdet hos noen dyr. Hvis bakterien kommer ned i et sår med dødt vev hos en person som ikke er vaksinert, eller hvor det er gått mange år siden siste stivkrampevaksinasjon, kan man få stivkrampe. Det er ikke smitte fra menneske til menneske.

Sist revidert: 19.06.2018



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.