Spenningshodepine

Hva er spenningshodepine?

Hodepine er den mest alminnelige form for smerte som vi kjenner. Langt de fleste anfall av hodepine er spenningshodepine. Det er en jevnlig tilbakevendende og godartet form for hodepine. Spenningshodepine er en pressende, trykkende smerte, som et stramt bånd rundt hodet. Smerten er som regel mild til moderat i styrke, forverres ikke av fysisk aktivitet, og er kun sjelden ledsaget av lys- og lydoverfølsomhet.

Det er viktig å skille spenningshodepine fra f.eks. migrene, Hortons hodepine, eller hodepine som et symptom på annen sykdom i kroppen f.eks. ved feber, influensa, forgiftning eller ved alvorlig sykdom i hjernen.

Mange mennesker med spenningshodepine kan oppleve å ha tilfeller av migrene med eller uten aura. Det er da snakk om en blandingstilstand, hvor spenningshodepine utløser migreneanfall.

Hvordan forløper sykdommen?

Langt de fleste har kun enkelte anfall pr. år, og disse anfallene volder sjelden bekymring, da de går over av seg selv eller kan behandles med et par alminnelige hodepinetabletter, som fås i håndkjøp.

Hos enkelte personer blir anfallene hyppigere og hyppigere, og over en årrekke kan det utvikles en kronisk hodepine som opptrer daglig eller på mer enn halvparten av alle årets dager. Denne kroniske hodepinen er erfaringsmessig meget vanskelig å behandle, og den kan være helt invalidiserende.

Hvem får sykdommen?

Ofte starter hodepinetendensen i barne- og ungdomsårene, og kan tilta gradvis i hyppighet fra 20-30-årsalderen. Det er kun en svakt fallende tendens med stigende alder over 40 år. Normalt kommer spenningshodepine i anfall, og denne typen har ca. 75% av befolkningen. Det finnes også en kronisk form, hvor spenningshodepinen er til stede i mer enn 180 dager i året.

De enkelte hodepineanfallene rammer nesten like mange menn og kvinner, men det er litt over dobbelt så mange kvinner som menn som har den kroniske formen. Det er en arvelig tendens, og risikoen for å få den kroniske formen er tre ganger så høy hvis helt nære slektninger har denne typen hodepine.

Hva er årsaken til spenningshodepine?

Spenningshodepine kan skyldes fysiske eller psykiske spenninger, derav navnet. Personer med denne typen hodepine har mye mer muskelømhet i musklene i hodet og halsen enn i andre muskler, og deres smerteterskel er nedsatt.

Ensidige og dårlige arbeidsstillinger, spenninger, bekymringer og stress, mangel på søvn eller dårlig søvn, samt usunt levevis, er noen av årsakene som betyr mest.

Et stort forbruk av smertestillende medisin (bruk av smertestillende midler i mer enn 10 dager pr. måned) kan også være årsak til spenningshodepine. Man snakker da om en såkalt medisinoverforbrukshodepine.

Symptomer

Symptomene er anfall med milde til moderate smerter med fornemmelse av et pressende, trykkende stramt bånd rundt hodet. Smertene forverres ikke av fysisk aktivitet, tvertimot kan de av og til lindres av en spasertur i frisk luft, og er kun sjelden ledsaget av lys- og lydoverfølsomhet. Man er ikke dårlig av smertene og har ikke kvalme eller brekninger som ved f.eks. migrene. Det er ikke feber, syns- eller sanseforstyrrelser ved denne formen for hodepine.

Undersøkelser

Grundig utspørring og en legeundersøkelse er tilstrekkelig i langt de fleste tilfeller til å stille diagnosen spenningshodepine. Hvis forløpet er uvanlig, eller hvis det er andre symptomer fra nervesystemet, kan blodprøver og en CT/MR-skanning av hjernen være påkrevd.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Det er svært viktig å forebygge hodepineanfall med et regelmessig treningsprogram, sunt levevis og gode søvnvaner. Langt de fleste anfall behøver ingen medisinsk behandling, da anfallet ofte går over av seg selv etter noen timers søvn, hvile eller endret arbeidsstilling. Noen ganger kan fysioterapi være gunstig.


Medisinsk behandling:

Til anfallsbehandling anvendes svake smertestillende midler som paracetamol, acetylsalisylsyre eller NSAID. Kodein og de fleste blandingspreparater bør generelt unngås, da de kan fremkalle hodepine.

Smertestillende medisin har derimot kun en beskjeden effekt på den kroniske formen, og kan attpåtil være med på å vedlikeholde hodepinen, hvis du tar smertestillende tabletter i mer enn 10 dager i måneden.

Det finnes ennå ingen tilfredsstillende behandling av kronisk spenningshodepine, men antidepressive midler, som amitriptylin, mirtazapin og venlafaksin kan ha en effekt. Midlene anvendes normalt mot depresjon, men ved spenningshodepine anvendes midlenes nervestabiliserende og smertestillende effekt, og det skal altså ikke tas som uttrykk for at man lider av depresjon.

Spesielle forhold hos barn

Legen vil undersøke om det er eventuelle risikofaktorer, f.eks. ensidige, dårlige sittestillinger, stress og usunt levevis hos barn, som klager over tilbakevendende hodepine. Prognosen for bedring av hodepinen er god hvis det tidlig iverksettes forebygging.

Sist revidert: 27.06.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.