Solar keratose

Hva er solar keratose?

Bilde av solar keratose» Vis større bildeSolare keratoser eller aktiniske keratoser er områder på huden hvor det på grunn av langvarig utsettelse for sollys eller solariebruk oppstår små skjellende flekker. Det er snakk om små celleforandringer i huden.

Hvordan forløper sykdommen?

Det er snakk om kroniske forandringer, som dog kan forsvinne av seg selv hvis du unngår å utsette huden for mye sollys. Du kan f.eks. tildekke området med en hatt eller annen bekledning.

Det er en liten risiko for at solar keratose i løpet av noen år utvikler seg til hudkreft, og det anbefales derfor vanligvis at man behandler solar keratose.

Hvem får sykdommen?

Sykdommen opptrer spesielt hos eldre mennesker som har hatt utendørsarbeid, og derfor har vært mye ute i solen i sommerhalvåret. Har du vært ivrig soldyrker og ligget mye i solen eller tatt mye solarium, har du en økt risiko for å utvikle solar keratose.

Er du nyretransplantert og får medisinbehandling for å forhindre avstøtning, har du også en økt risiko for å få solar keratose.

Hva er årsaken til solar keratose?

Langvarig utsettelse for sollys.

Symptomer

Solare keratoser viser seg ved små skjellende flekker i huden, som du kan merke som en liten hudfarget eller lett rød forhorning i huden. Det kan gjerne kun være en enkelt solar keratose, men oftere er det mange keratoser.

Solar keratose sees hyppigst i ansiktet, på ører og i hårbunnen hos menn som tidlig har mistet håret på grunn av alminnelig mannlig hårtap. Håndrygger, underarmer og skinneben er andre områder hvor det hyppig oppstår solar keratose.

Undersøkelser

Legen kan ofte stille diagnosen bare ved å se på flekkene. Er det usikkerhet kan man ta en hudprøve (biopsi), som sendes til nærmere undersøkelse.

Behandling

Hva kan du selv gjøre?

Ved lette forandringer kan det være nok å tildekke området med solar keratose når du er i solen.


Medisinsk behandling:

Hvis behandling er nødvendig, kan det være tilstrekkelig å behandle med en gel med ingenolmebutat i 2-3 dager. Alternativt finnes andre hudmidler med bl.a. diklofenak, imiquimod eller fluorouracil. Disse midlene må anvendes over en lengre periode (uker til måneder) for å oppnå samme resultat.


Lysbehandling:

Hudlegen kan velge å behandle med såkalt fotodynamisk terapi. Her smøres området med et hudmiddel som inneholder enten metylaminolevulinat eller aminolevulinsyre. Etter 3 timer belyses området med rødt lys. Da dannes det en kjemisk reaksjon i huden som medfører at solkeratosen blir mindre.

Sist revidert: 12.06.2018



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.