Smerter

Hva er smerter?

Smerte er en normal sanseopplevelse som oppstår når en ytre eller indre påvirkning (skade eller sykdom) truer med, eller beskadiger, en del av kroppen.

Smerteopplevelsen er kompleks, og består av både smertesignaler i nervesystemet og en følelsesmessig del, som kan påvirkes av tidligere erfaringer med smerter. Opplevelsen av smerte kan bli forsterket av andre faktorer, som f.eks. usikkerhet om årsaken til smertene, stress, angst eller depresjon.

Styrken av smerter for samme vevspåvirkning kan være individuelt svært forskjellig, og bør alltid respekteres som en personlig opplevelse. Din beskrivelse av smertene kan hjelpe legen til å finne årsaken, og dermed mulighetene for behandling. Legen vil være interessert i å vite når og hvordan smertene startet, hvor smertene sitter, hvordan de føles (dunkende, pressende, stikkende, sviende, brennende, jagende), og ev. hva som forverrer eller lindrer dem.

Akutte smerter

Akutte smerter er smerter man får ved skade eller sykdom, f.eks. i hud, knokler, muskler, sener eller indre organer. Disse smerter forsvinner når skaden er helet eller sykdommen er behandlet. De kan vare fra et par dager til flere uker.

Akutte smerter er et hensiktsmessig faresignal, som har til formål å beskytte deg mot ytterligere skade. Akutt smerte er et hensiktsmessig faresignal, som har til hensikt å beskytte deg mot ytterligere skade. Akutt smerte er derfor normalt et symptom på en bakenforliggende sykdom, som kan kreve nærmere utredning og behandling.

Smerter er sjelden første symptom på kreft.

Lengrevarende smerter

Lengrevarende smerter er derimot ofte uhensiktsmessige. Langvarige smerter er sjeldent farlige, men kan medføre irriterende begrensninger i ens muligheter for normal bevegelse, og gripe forstyrrende inn i ens daglige funksjonsevne.

Kroniske smerter

Kroniske smerter er smerter som har vart i mer enn 3-6 måneder. Det kan ligge 3 forskjellige mekanismer bak kroniske smerter. Mekanismene kalles nociseptive, nevropatiske eller nociplastiske.

• Nociseptive smerter stammer fra en kronisk vevsskade, f.eks. slitasjegikt, hvor det sendes smertesignaler fra det skadede vevet. Slitasjegikt i lett til moderat grad er helt normalt, og finnes hos de fleste i over 20-årsalderen, og burde ikke gi smertesignaler. Alvorlig slitasjegikt gir derimot ofte smerter.

• Nevropatiske smerter, hvor det finnes enten skade på eller sykdom i nervevev. Det ser man f.eks. etter amputasjon (fantomsmerter), som oppstår fra uker til måneder etter at nerveskaden er skjedd, også selv om det er skjedd en tilheling.

• Nociplastiske smerter. Her fins det ingen skader i bevegelsesapparatet eller i nervevev som kan forklare at det sendes smertesignaler. Årsaken antas å være forstyrrelser i sentralnervesystemets måte å regulere smertesignaler på. Ofte starter tilstanden med en akutt smerte som ikke går over som man hadde forventet. Hvis alle undersøkelser viser at det ikke lenger er en god forklaring på smertene, kan det være at man har utviklet komplekse smerter. I slike tilfeller fortsetter smertesystemet å sende smertesignaler selv om skaden eller sykdommen er borte.

Hvordan forløper sykdommen?

Akutte smerter avtar og forsvinner etter helingen av ødelagt vev.

Kroniske smerter er smerter som varer i over 3-6 måneder etter helingen av det ødelagte vevet. De kan være langvarige, og i verste fall også livsvarige. Det kan være behov for tverrfaglig behandling, hvor det utover smertelindring fokuseres på behandling av de psykologiske og sosiale konsekvensene.

Hvem får sykdommen?

Akutte smerter kjenner vi alle. Vi fødes med et velfungerende smertesystem, og selv for tidlig fødte barn kan føle smerte og reagere på det. Smertesystemet er et viktig beskyttelsessystem som har til formål å sikre vår overlevelse. Det skjer ved å få oss til å reagere på skader, samt å lære oss å unngå skader.

Det er vanskelig å forutse hvem som har risiko for å utvikle kroniske smerter. Årsaken er svært kompleks. Vi sier at den er multifaktoriell, da flere faktorer, både genetiske (arvelige), miljømessige, fysiske, psykiske og sosiale faktorer, kan spille sammen og skape en sårbarhet. Hos den sårbare kan en akutt smerte eller en akutt belastning trigge forstyrrelser i den sentrale reguleringen av smerter.

Hva er årsaken til smerter?

Legen forsøker alltid å finne årsaken til smerten, og hvis det er mulig behandle den underliggende sykdommen som er skyld i at du har vondt. For mange kroniske smertetilstander er det ingen mulighet for behandling av utløsende årsak, og det vil derfor være aktuelt med symptomlindring bl.a. med smertestillende legemidler.

Symptomer

Akutte smerter , særlig plutselige, voldsomme smerter, er et faresignal. Det gjelder f.eks. brystsmerter ved blodpropp i hjertet, eller rygg-lyskesmerter ved nyrestensanfall. Ved sterke smerter kan du få hjertebank, hurtig puls, bli blek, svettende og redd. Du bør kontakte din lege/legevakt eller ev. ringe 113, hvis du plutselig får voldsomme smerter.

Kroniske smerter kan skyldes både nociseptive, nevropatiske eller nociplastiske mekanismer, og det er ofte en kombinasjon av de 3 mekanismene. Hos noen forstyrrer de kroniske smertene kun livet deres i mindre grad. Hos andre kan det få betydelige konsekvenser for både funksjonsnivå, arbeidsevne og mental helse. I de mest kompliserte tilfellene kan de kroniske smertene medføre at den rammede får søvnforstyrrelser, hukommelsesproblemer, føler sinne, blir deprimert, får angstanfall, katastrofetanker, mister livsgleden eller føler seg hjelpeløs. Hos pasienter med fremskreden kreft er smerter vanlig. Smertene kan enten skyldes selve kreftsykdommen eller være en følge av kreftbehandlingen. Smertene er som regel nociseptive eller nevropatiske. Ofte er det også en vesentlig eksistensiell smerte (f.eks. tanker om livet) forbundet med å ha fremskreden kreft, som kan være viktig å få satt ord på.

Undersøkelser

Din beskrivelse av smertene, hvor de er, og hvordan de tidsmessig har utviklet seg, er en stor hjelp. Legen bruker disse opplysningene for å kunne stille en diagnose og eventuelt beslutte om det skal flere undersøkelser til, som f.eks. blodprøver, røntgenbilder eller skanninger.

Behandling

Ikke-medisinsk behandling:

Utover smertestillende medisin (analgetika) finnes det en lang rekke andre former for behandling som kan være smertelindrende:

• fysioterapi

• massasjeøvelser

• akupunktur

• manipulasjonsbehandling av en kiropraktor

• blokader med lokalbedøvende middel

Ved kroniske smerter kan følgende ikke-medisinske behandlinger kanskje ha effekt:

• avspenning

• mindfulness

• yoga

• elektrisk stimulering av nervene gjennom huden ved smerter som skyldes nerveskader (Transkutan Elektronisk NerveStimulering, TENS).

Har du i forløpet av utviklingen av en kronisk smertetilstand utvikler angst eller en depresjon, er det viktig å få det behandlet. Legen din kan hjelpe deg med å vurdere om det er behov for medisin og/eller psykologisk støtte.

Medisinsk behandling:

Svake smertestillende midler:

Lette til moderate smerter, f.eks. hodepine (spenningshodepine), gikt, muskelsmerter og menstruasjonssmerter, kan behandles med svake smertestillende midler. Her anbefales primært paracetamol, som har færrest bivirkninger.

Legen er tilbakeholden med å gi NSAID, spesielt til lengre tids behandling, da du risikerer å få forskjellige bivirkninger, f.eks. magesår eller mageblødning.

Fast behandling med paracetamol og NSAID bør ikke fortsette utover noen få uker. Ved langvarig bruk av paracetamol og NSAID kan det som bivirkning til behandlingen oppstå hodepine, såkalt medisinoverforbrukshodepine. Denne typen hodepine forsvinner igjen når behandlingen med paracetamol og NSAID opphører.

Sterke smertestillende midler:

Har du sterke smerter, kan det være nødvendig å supplere behandlingen med sterke smertestillende midler som morfin eller andre morfinlignende midler. Morfinlignende midler egner seg best til alvorlige akutte smerter, f.eks. etter større operasjoner eller fremskredne kreftsykdommer. Morfin og morfinlignende midler er sjelden egnet til langtidsbehandling av kroniske godartede smerter, da effekten avtar over tid, og bivirkningene ender med å overstige de gunstige virkningene.

Atypiske smertestillende midler:

Ved nervesmerter (nevropatiske smerter) og nociplastiske smerter benyttes ofte såkalte sekundære eller atypiske smertestillende midler. Det er medisin som virker dempende på signalene i smerte-nervesystemet. Det brukes enten bestemte typer epilepsimedisin, som f.eks. gabapentin eller pregabalin, eller bestemte typer medisin mot depresjon, som f.eks. amitriptylin eller duloksetin.

Spesielle forhold hos barn

Det kan være vanskelig å finne ut om små barn har smerter, fordi de ikke kan beskrive smerten eller fortelle hvor det gjør vondt. Men barn kan føle like mye smerte som voksne.

Barn har også ofte vansker med å lokalisere smerte, f.eks. kan symptomer ved mellomørebetennelse vise seg som magesmerter. Smerter hos barn viser seg som regel ved at de gråter, klynker, har nedsatt mat- og drikkelyst eller kaster opp. Ved mer alvorlige tilstander kan barnet ligge helt stille og ev. med beina trukket oppunder seg.

Hovedmidlet til å behandle smerter hos barn er paracetamol. Til barn med sterke smerter bruker legen en kombinert behandling etter de samme retningslinjer som for voksne.