Skiveprolaps

Hva er skiveprolaps?

En bruskskive er en slags støtdemper som ligger mellom ryggvirvlene. Den består av en ring av bruksvev som omslutter en kjerne av mykere, geléaktig vev. Med tiden blir bruskringen stivere, og det kan oppstå en defekt bak i ringen slik at det myke vevet buler ut gjennom defekten. Dette kalles skiveprolaps (diskusprolaps).

Nerverøttene springer ut fra ryggmargen rett bak bruskskivene, og blir lett påvirket av prolapsen, dels fordi prolapsen trykker på nerven, dels fordi den har en annen surhetsgrad.

Hvordan forløper sykdommen?

Ofte vil det det i en periode før ha vært et eller flere tilfelle av alminnelig lumbago. Selve prolapsen kan så oppstå spontant eller etter særlige belastninger. Det vil være sterke smerter i korsryggen (lumbago) som eventuelt stråler ut til benet (isjias). Prolaps forekommer også i halsvirvelsøylen, hvor du får lokale nakkesmerter og smerter som stråler ut den ene armen. Du vil samtidig med de utstrålende smertene ofte ha lammelser, sanse- og refleksforstyrrelser i ben eller arm. I sjeldne tilfeller kan det oppstå trykk mot selve ryggmargen med andre nervesymptomer, eller det kan ved prolaps i korsryggen forekomme trykk på nerver til blære eller endetarm med forstyrrelse av vannlating og tarmtømming. Det kan også medføre nedsatt følesans i genitalområdet (skrittet).

Ca. 90% av alle prolapser sitter i korsryggen, omkring 10% i nakken, og ganske få i brystryggen.

Forløpet av prolaps er i de fleste tilfeller fredelig. Etter de første dagene, hvor det kan være behov for ro og behandlingen primært består av smertestillende midler, kan opptrening begynne, gjerne ved fysioterapeut.

McKenzie-metoden

Et anerkjent prinsipp er den såkalte McKenzie-metoden, som går ut på at terapeuten gjentatte ganger beveger ryggsøylen i en bestemt retning hvorved smertene kan sentraliseres (trekke seg tilbake fra benet eller armen mot ryggen). Dette gir verdifulle opplysninger om prognosen (fremtidsutsiktene) for sykdommen, samtidig som at symptomene lettes.

Operasjon

En liten andel av pasientene får det ikke bedre i løpet av 1 til 3 måneder, og for disse kan operasjon være løsningen. Merkelig nok har det vist seg at store skiveprolapser har en klart bedre prognose for spontan helbredelse enn små prolapser.

Hvem får sykdommen?

Prolaps i korsryggen opptrer oftest i 30-50-årsalderen, mens den opptrer senere i halsvirvelsøylen, ofte i 40-60-årsalderen. Sykdommen er meget sjelden hos barn og unge mennesker. Det rammer menn litt hyppigere enn kvinner. Vekten synes ikke å ha noen særlig betydning. Sykdommen opptrer hyppigere hos personer som arbeider i skjeve eller vanskelige kroppsstillinger, herunder med armene over vannrett i lengre tid, og det sees flere tilfeller blant ansatte i bygg- og anleggsindustri, matvareindustri og blant yrkessjåfører. Røykere er mest utsatt.

Hva er årsaken til skiveprolaps?

Med tiden blir bruskvevet i bruskskivene stivere. Da oppstår det lettere små revner i substansen. Disse revnene kan, når de omfatter de ytterste lagene av bruskskiven, hvor det ligger nervefibre, gi kraftige smerter i korsryggen, et såkalt hekseskudd. Vanligvis gir smertene seg etter en tid, men av og til bryter revnen helt igjennom bruskringen, og brusk og eventuelt det geléaktige materialet i sentrum av skiven, buler ut og gir en skiveprolaps.

Symptomer

MR-skanninger har vist at prolapser i mange tilfeller ikke medfører symptomer. Men hvis den mekaniske eller kjemiske påvirkningen av de nærliggende nerverøttene blir for kraftig, oppstår det lokale smerter som stråler ut til et, eller sjeldnere begge, ben (eller armer). Smerteutbredelsen og medfølgende sanseforstyrrelser, refleksforstyrrelser og eventuelle muskelsvekkelser har karakteristiske mønstre, avhengig av nivået for prolapsen. Hyppigst sees prolapser på nestnederste eller nederste nivå i korsryggen. Vanlig klinisk undersøkelse hos legen kan ofte vise presist hvor prolapsen sitter.

Undersøkelser

Legen vil undersøke bevegeligheten i nakke eller korsrygg, kraftforholdene, reflekser og føleevnen i den rammede armen eller benet, og vil eventuelt undersøke tarmens lukkemuskel. I begynnelsen er det som regel ikke behov for flere undersøkelser, men hvis symptomene vedvarer, vil legen ofte bestille en MR-skanning.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Behandlingen består i starten av avlastning, eventuelt sengeleie og smertestillende medisin, f.eks. paracetamol eller NSAID. Men raskest mulig må du på bena og starte aktiv trening. Nyere undersøkelser har vist at et langvarig sengeleie medfører dårligere sjanse for helbredelse, større medisinforbruk og mer langvarig sykemelding enn aktiv tilnærming til problemet.

Hvilken type trening som skal utføres er imidlertid mindre klart. Det viktigste er at man går i gang med øvelser og mosjon, men man må unngå bevegelser som klart forverrer de utstrålende smertene.

Operasjon:

Ved svært kraftige smerter, akutt utviklede lammelser eller påvirkning av blære- eller tarmfunksjon kan hurtig operasjon være nødvendig. Utover dette bør operasjon begrenses mest mulig, da langtidsresultatene ikke synes å være bedre enn konservativ behandling med øvelser og smertestillende medisin.

Spesielle forhold hos barn

Prolaps sees kun ytterst sjelden hos barn og unge.