Sengevæting

Hva er sengevæting?

Sengevæting, eller ufrivillig nattlig vannlating (enuresis nocturna), er vannlating som skjer mens man sover. Det er en naturlig ting de første leveårene, og derfor snakker man først om sengevæting når et barn er fylt fem år. Sykdommen har en arvelig tilbøyelighet, og legene har funnet i hvert fall ett gen som bærer denne tilbøyeligheten.

Det skilles mellom to former: En primær form, hvor man alltid har hatt sengevæting, og en sekundær form, hvor man - etter ikke å ha hatt nattlig sengevæting i minst seks måneder - igjen tisser i sengen.

Hvordan forløper sykdommen?

Sykdommen helbredes spontant med tiden hos de aller fleste. I 4-5-årsalderen sees sengevæting hos ca. 8%, ved skolestart er det ca. 10%, og i 12-årsalderen er forekomsten falt til ca. 5%. Hos omkring 1 av 100 fortsetter problemet inn i voksenalderen. Litt flere gutter enn jenter har ufrivillig nattlig vannlating.

Hvem får sykdommen?

Noen har som nevnt en arvelig tilbøyelighet, men sykdommen kan ramme alle.

Hva er årsaken til sengevæting?

Der er flere faktorer som i varierende grad bidrar til at man har sengevæting:

  • Høy produksjon av urin om natten. Kroppens urinproduksjon styres blant annet av et hormon som heter antidiuretisk hormon. Hvis man utskiller mye hormon, produserer man mindre urin. Barn som er sengevætere, utskiller ofte for lite av dette hormonet om natten, slik at urinproduksjonen om natten blir unormalt høy. Når produksjonen overstiger det urinblæren kan romme, lates vannet, enten ved at man våkner og later vannet (nokturi), eller ved at man later vannet uten å våkne (sengevæting).

  • Nedsatt rommelighet i blæren, dvs. blæren er mindre enn normalt. Hvis urinblæren kan romme mindre enn hva som er normalt for alderen, kan man oppleve sengevæting selv om urinproduksjonen om natten er normal. Noen har en for liten blære i forhold til alderen, uten at det er snakk om en sykdom, andre har en underliggende sykdom som er årsaken. Hvis man har en sykdom, vil man ofte også ha vannlatingssymptomer om dagen.

  • Enkelte sover så dypt at de ikke merker vannlatingstrangen og derfor tisser i sengen.

Symptomer

Ved den "rene" formen for sengevæting er der ingen andre symptomer. Er det vannlatingssymptomer om dagen, bør barnet alltid bli undersøkt for andre sykdommer.

Undersøkelser

Som regel behøver man ikke undersøkelser for å konstatere at det er snakk om sengevæting.

Det skjer imidlertid at man skal notere på et skjema hvor mye væske man inntar i løpet av et døgn, for å undersøke om man drikker for mye væske om kvelden. Eventuelt kan man undersøkes for blærekatarr.

Hvis det er mistanke om en annen sykdom som kan være årsaken, vil man bli henvist til en spesialist på sykehuset til nærmere undersøkelse av f.eks. vannlatingsfunksjonen, en såkalt cystometri.

Behandling

Som nevnt går sykdommen med tiden som regel over av seg selv. Man kan eventuelt fremskynde det ved å bruke en spesiell bleie som aktiverer et ringeapparat når den blir våt, og slik lærer man å våkne ved vannlatingstrang. Dersom man produserer mye urin om natten, kan man få midler som nedsetter urinproduksjonen om natten.


Medisinsk behandling

Desmopressin er kunstig fremstilt og virker som kroppens naturlige hormon for å nedsette urinproduksjonen. Vanligvis behandles sengevæting ikke før 5-årsalderen.

Sist revidert: 19.01.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.