Schizofreni

Hva er schizofreni?

Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet.

Hvordan forløper sykdommen?

Sykdomsforløpet er svært varierende. Hos mange med schizofreni er det vekslende perioder med dårlige faser og mange symptomer, og gode perioder med færre symptomer - hos noen perioder nesten uten symptomer. Hos en mindre gruppe blir forløpet kronisk med alvorlige symptomer. Forløpet er mildere for kvinner, men avhenger mye av behandlingen.

Hvem får sykdommen?

Sykdommen opptrer særlig hos personer i alderen 18-25 år, men kan sees hos barn og senere i livet. Risikoen for å få schizofreni er 1% (1 av 100), men høyere (5-10%), hvis det finnes i nærmeste familie.

Hva er årsaken til schizofreni?

Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning. Ved schizofreni er det påvist endringer i hjernens utvikling og oppbygning, samt en rekke forandringer i hjernefunksjonen. Det er forstyrrelser i signaloverføringen mellom hjernecellene, særlig av signalstoffet dopamin. Det er endret funksjon av særlig den forreste delen av hjernen, som har betydning for å planlegge og utføre komplekse menneskelige handlinger.

Symptomer

Symptomene avspeiler en endring av en rekke normale psykologiske funksjoner. Det kan være hallusinasjoner hvor den syke ser eller hører ting som normale mennesker ikke gjør, eller vrangforestillinger, dvs. uriktige og ofte urimelige oppfattelser, som ikke deles av andre. Den syke mener å være forfulgt, utspionert, eller at andre kan lese, styre eller påvirke tankene. Såkalte negative symptomer er treghet, passivitet og initiativløshet. Særlig vondt er opplevelsen av at ens personlighet og identitet endres.

Undersøkelser

Grundig psykiatrisk vurdering er nødvendig for å kunne stille diagnosen, og utelukke at symptomene ikke skyldes en annen psykisk lidelse, f.eks. stoffmisbruk eller spesielle nevrologiske sykdommer som epilepsi.

Behandling

Antipsykotisk behandling er påkrevet både i faser med akutt forverring, og for å forebygge tilbakefall. Den medisinske behandlingen kan ikke stå alene, men skal ledsages av psykologisk rådgivning, og det må være behandling av både den syke og pårørende, som i høy grad må involveres i hele forløpet. Den sosiale innsatsen er likeledes svært viktig for å sikre at den syke kan bo i egen bolig og klare seg selv i hverdagen.

Spesielle forhold hos barn

Schizofreni kan sees hos barn, men det er meget sjeldent. Diagnosen kan først stilles etter grundig barnepsykiatrisk undersøkelse.

Sist revidert: 31.01.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.