Røyking (nikotinavhengighet)

Hva er røyking (nikotinavhengighet)?

Daglig røyking skyldes som regel at du er blitt avhengig av nikotin. Hvis du røyker mer enn 8-10 sigaretter om dagen, utvikler du lett nikotinavhengighet. Røyker du dagens første sigarett i løpet av den første halvtimen etter at du har våknet, tyder alt på at du er avhengig av nikotin.

Nikotin påvirker flere sentre i hjernen, men sosiale, vanemessige og psykologiske faktorer medvirker også til at du blir avhengig av røyk.

Hvordan forløper sykdommen?

Mange unge i 12-20-årsalderen eksperimenterer med sigarettrøyking. Etter et par måneders røyking kan de bli avhengige av nikotin. Når avhengigheten først er der, forsvinner den ikke igjen. Over 80% av røykerne røyker mer enn 10 sigaretter om dagen.

10-35% av røykerne som prøver å slutte, og som tar nikotinholdige legemidler, eller vareniklin eller bupropion, klarer det. Hvis du får tilbakefall, bør du forsøke igjen etter noen måneder. De fleste prøver flere ganger før det endelig lykkes.

Langvarig røyking er den viktigste årsaken til lungekreft og kols, og det er en medvirkende årsak til åreforkalkning. Hvis du slutter å røyke, blir risikoen for å få disse sykdommene gradvis mindre. En rekke sykdommer blir forverret av røyking, blant annet forhøyet blodtrykk, astma og hjertekrampe. Dessuten kan det være flere komplikasjoner etter en operasjon eller under graviditet. Dødeligheten blant røykere er dobbelt så stor som hos ikke-røykere, og røykere lever i gjennomsnitt 10 år mindre.

Hvem får sykdommen?

Alle kan bli avhengige av røyking og dermed av nikotin. Det er en viss arvelig tilbøyelighet til å bli røyker.

Hva er årsaken til røyking (nikotinavhengighet)?

Når du røyker blir nikotinen ført med blodet opp til hjernen i løpet av få sekunder. Her virker nikotinen stimulerende på visse sentre i hjernen. Nikotinen virker oppkvikkende, demper stress og nedsetter abstinenser.

Symptomer

Når du som røyker ikke har røykt, får du som regel abstinenssymptomer i form av røyketrang, uro, irritabilitet, konsentrasjonsbesvær, nedtrykthet og sult. Disse symptomene blir hurtig dempet hvis du røyker. Når du slutter å røyke får du abstinenssymptomer de første ukene, men det går over i løpet av et par måneder. Vekten din stiger vanligvis 4-5 kg det første år (noen legger på seg mer). Det skyldes at du spiser mer, og samtidig forbrenner mindre.

Undersøkelser

Graden av nikotinavhengighet kan bestemmes ved hjelp av et spørreskjema. Kullosen fra tobakksrøyken kan måles i utåndingsluften i løpet av et halvt minutt. Kullosen er ute av kroppen få dager etter at du har sluttet å røyke.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Du øker sjansen for å klare å slutte å røyke, hvis du får rådgivning og støtte fra legen eller annet helsepersonell, eller ved å delta i røykestoppkurs. Det er viktig at du slutter helt med å røyke på den avtalte stoppdagen. Dersom partneren din slutter samtidig, stiger sjansen for å klare å slutte. Røykeforbud hjemme, i skolen og på arbeidsplassen minsker antall unge som begynner å røyke.


Medisinsk behandling:

Nikotinpreparater inneholder nikotin, men gir deg mindre nikotin i kroppen enn når du røyker. Nikotinproduktene demper abstinenser og trang til å røyke. De forskjellige nikotinproduktene er like effektive. Du må ta dem i cirka 3 måneder for å oppnå virkning. Ved å bruke et nikotinpreparat økes din sjanse for å klare å slutte helt å røyke med ca. 50%. Du kan kombinere nikotinplaster med et av de andre nikotinproduktene. Nikotinpreparater er ikke kreftfremkallende.


Bupropion er like effektivt som nikotinproduktene, men fås kun på resept. Bupropion er et middel mot depresjon, men det demper også abstinenser i forbindelse med røykeopphør. En behandling med bupropion varer i 7-9 uker.


Vareniklin, som kun fås på resept, brukes til røykeavvenning. Det binder seg til de stedene i hjernen hvor nikotin binder seg. Vareniklin nedsetter røyketrang og nytelsen ved å røyke. En behandling varer 12 uker.

Spesielle forhold hos barn

Nikotinpreparatene samt bupropion og vareniklin er ikke utprøvd hos røykere under 18 år. De bør derfor brukes med forsiktighet til barn, og kun i samråd med legen.

Sist revidert: 04.10.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.