Restless legs

Hva er restless legs?

Restless legs betyr uro i bena, og Restless Legs Syndrome (RLS) er en fellesbetegnelse for en tilstand med ubehagelig følelse i bena sammen med en uimotståelig trang til å bevege bena.

Hvordan forløper sykdommen?

Hvis man har RLS som følge av en annen sykdom, kan symptomene forsvinne eller avta hvis man fjerner årsaken til denne sykdommen. Skyldes RLS bivirkninger av en medisin, vil symptomene forsvinne hvis legen synes det er forsvarlig å stoppe behandlingen, eller kan finne en annen medisin uten denne bivirkningen. Hvis man ikke vet hva årsaken er, er RLS oftest en livslang sykdom, og vanligvis så forverres symptomene med alderen. Sykdommen kan ikke helbredes, men symptomene kan holdes nede med livsstilsendringer og medisinsk behandling.

Hvem får sykdommen?

RLS forekommer hyppigere hos kvinner enn hos menn. Sykdommen opptrer som regel hos middelaldrende personer, og hyppigheten stiger sterkt med alderen. Nesten annenhver person over 60 år har i varierende grad symptomer på RLS.

Hva er årsaken til restless legs?

Man kan ikke peke på en enkelt årsak til sykdommen. Det kan være arvelige faktorer som medvirker til at man får sykdommen, men årsaken er oftest ukjent (primær RLS). I noen tilfeller kan sykdommen oppstå som en følge av andre tilstander (sekundær RLS), herunder nyresykdommer, jern- og vitaminmangel, graviditet, skader på nervesystemet, giktsykdommer, alkohol og røyking. Det kan også skyldes behandling med visse legemidler, bl.a. midler mot epilepsi eller depresjon.

Symptomer

Det er de samme symptomer ved den primære og den sekundære formen av sykdommen, dvs. om sykdommen har oppstått uten årsak, eller om RLS er oppstått som følge av andre sykdommer. Symptomene oppleves som krypende, varmende, stikkende, sviende, sovende, brennende og noen ganger sterkt smertende følelser dypt inne i det ene benet eller begge bena. Ubehaget oppstår spontant og fremkaller ufrivillige, ofte voldsomme, bevegelser av bena. Den vanligste lokalisasjonen er legger, men symptomene forekommer også i føtter og underarmer, samt i sjeldne tilfeller i lårene.

Symptomene forverres eller oppstår kun under hvile. De er verst om kvelden og om natten, og de viser seg ved rastløshet og en uimotståelig trang til å bevege seg. Symptomene varer fra ca. et kvarter til en time, men kan i noen tilfeller vare hele natten og forstyrre nattesøvnen.

Symptomene kan være svært irriterende, spesielt når man gjerne vil sitte stille, f.eks. for å se på tv. Det kan være vanskelig å holde bena i ro. Plagene kan også oppstå under bilkjøring eller på flyreiser, hvilket kan være sterkt invalidiserende. Det kan være umulig å gå på kino eller i teater. Selv det å skulle gå i et vanlig middagsselskap kan være vanskelig.

Undersøkelser

Det finnes ingen undersøkelser som kan påvise at du har RLS, så diagnosen stilles ut i fra symptomene. Du vil antagelig få utført en søvnregistrering, hvor man undersøker hjerneaktiviteten under søvn med elektroencefalogram (EEG). Du vil muligens også få foretatt en registrering av muskelaktiviteten med elektromyografi (EMG) og øyebevegelsene med elektrookulografi (EOG). Legen vil ofte ta noen blodprøver for å undersøke om RLS skyldes annen sykdom.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Sykdommen kan ikke helbredes, men symptomene kan dempes ved behandling. Livsstilsendring i retning av sunnere kost samt å avstå fra drikke som inneholder koffein, f.eks. kaffe, te og cola. I tillegg avstå fra røyking og tilbakeholdenhet med alkohol.

Sørg for gode søvnvaner, og finn den søvnrytmen som passer deg best. Gå i seng og stå opp på samme tidspunkt hver dag, og sørg for å være uthvilt. Soverommet skal være kjølig, stille og innrettet behagelig. Ta et par minutters forsiktig trening innen sengetid, f.eks. på en ergometersykkel, men unngå kraftig fysisk aktivitet rett før du går i seng, da det øker symptomene og forstyrrer søvnrytmen. Dyrk aktiviteter som du kan styre selv, f.eks. gåturer, tøying, et varmt eller kaldt bad, massasje av området du har symptomer fra, varme eller kalde omslag osv.


Medisinsk behandling:

Hvis nevnte tiltak ikke er tilstrekkelige, kan det være nødvendig med medisinsk behandling. Medisinen helbreder ikke sykdommen, men holder symptomene nede. Behandling omfatter følgende legemidler:

  • Dopaminagonister

    Dopaminagonister brukes først og fremst ved Parkinsons sykdom. De stimulerer hjernecellene på samme måte som dopamin, som er et naturlig forekommende signalstoff i hjernen. De tre dopaminagonistene pramipeksol, ropinirol og rotigotin kan også anvendes ved RLS, hvor de medfører symptomlindring og forbedrer søvnen. Etter lengre tids behandling kan effekten avta, og ubehagelige bivirkninger kan oppstå.

  • Epilepsimedisin

    Gabapentin anvendes først og fremst i behandlingen av epilepsi, men det har vist seg også å være effektivt til behandling av RLS. Spesielt hvis det er mange smerter forbundet med sykdommen. To andre epilepsimidler, valproat og karbamazepin, har også vært forsøkt til behandling av RLS, men effekten er usikker.

  • Sterke smertestillende midler

    Hvis smerter er det dominerende symptomet, kan det bli behov for kortvarig behandling med sterkt smertestillende medisin, f.eks. morfin, men det er en betydelig risiko for avhengighet, og behandlingen bør derfor ikke gis fast i lengre tid.

  • Benzodiazepiner

    Sovemidler, f.eks. benzodiazepiner, har effekt på søvnforstyrrelsene i forbindelse med RLS, men på grunn av risiko for avhengighet og mindre effekt etter lengre tids bruk, bør disse midlene ikke gis fast.

Sist revidert: 05.08.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.