Psykose

Hva er psykose?

Psykoser (sinnssykdommer) er psykiske sykdommer hvor pasientens oppfattelse av virkeligheten er svært forstyrret. Dette viser seg ved at den syke opplever seg selv og fortolker verden på en måte som er helt forskjellig fra det normale.

Psykoser inndeles i flere grupper etter årsaksforhold, symptomer og forløp. Forenklet sagt så skiller man mellom følgende former:

  • Akutte organiske psykoser skyldes at man har fått en skadelig påvirkning av hjernen, f.eks. på grunn av en alvorlig infeksjonssykdom, et rusmiddel som kokain eller ved alkoholabstinens. Psykosen oppstår plutselig, og man har vansker med å orientere seg med hensyn til tid og sted. Disse psykosene varer som regel ikke lenge ved korrekt behandling.

  • Kroniske organiske psykoser, f.eks. alvorlig demens, skyldes vedvarende skader på hjernen. Andre tilstander skyldes følger av blodpropper i hjernen.

  • Schizofreni skyldes særlig arvelige forhold. Denne psykosen utvikler seg gradvis. Den syke går i stå, mangler initiativ og blir opptatt av sine egne indre forestillinger. Den syke har ofte hørselshallusinasjoner og vrangforestillinger som er sære og svært forskjellige fra normale oppfattelser. Lidelsen har et langvarig, eventuelt livslangt forløp.

  • Depresjon. Depresjoner kan bringe med seg så alvorlige vrangforestillinger at det foreligger en psykose.

  • Mani. Maniske tilstander er ofte av psykotisk alvorlighetsgrad.

  • Andre psykoser. Disse psykosene skyldes ikke noen tydelig biologisk skadelig påvirkning, og symptomene ligner ikke helt schizofreni. Disse psykosene kommer ofte plutselig og går over igjen. Enkelte kan være påvirket av vrangforestillinger i lengre tid. De kan f.eks. utløses av voldsomme psykologiske belastninger.

Hvordan forløper sykdommen?

Sykdommens forløp avhenger av hvilken type psykose det er snakk om: Akutte organiske psykoser varer som regel ikke så lenge. Schizofreni har et langvarig, eventuelt livslangt forløp. Andre psykoser kommer ofte plutselig og går over igjen. Enkelte kan være påvirket av vrangforestillinger i lengre tid.

Hvem får sykdommen?

3% av befolkningen får en psykose på et eller annet tidspunkt i livet.

Hva er årsaken til psykose?

Psykoser er uttrykk for en alvorlig forstyrrelse av hjernens funksjon. Det kan skyldes arvelige forhold, biologiske påvirkninger, f.eks. rusmidler, eller plutselige eller langvarige psykologiske belastninger. Ofte er det en kombinasjon av forskjellige årsaker som fremkaller psykosen. Men i mange tilfeller så kjenner vi ikke årsaken.

Symptomer

Den syke kan høre stemmer, uten at det er noen som snakker (hørselshallusinasjoner), og se ting som andre ikke kan se (synshallusinasjoner). Det kan også være vrangforestillinger, f.eks. at han eller hun er forfulgt av mafiaen eller kongefamilien, eller er i besittelse av overnaturlige krefter. Disse vrangforestillingene kan få den syke til å handle uforutsigbart og utilpasset, slik at evnen til å klare seg i hverdagen sammen med andre er vesentlig nedsatt. Det kan være svært vondt å oppleve at ens personlighet og identitet endres, og oppleve at andre kan lese og styre tankene ens, slik det særlig sees ved schizofreni. Psykoser er uttrykk for at hjernens funksjon er alvorlig forstyrret. Ved demens er det alvorlige hukommelsesforstyrrelser og personlighetsendringer. Ved mani og depresjon er stemningsleiet løftet eller senket.

Undersøkelser

Legen foretar en grundig psykiatrisk vurdering og en helseundersøkelse slik at diagnosen kan bli stilt. Det må kanskje utføres ytterligere undersøkelser for at legen skal kunne utelukke at det er snakk om stoffmisbruk eller en nevrologisk lidelse som f.eks. epilepsi.

Behandling

Medisinsk behandling avhenger av årsaken til psykosen. Ved deliriøse (konfuse) tilstander, som er utløst av en somatisk sykdom, f.eks. lungebetennelse eller urinveisinfeksjon hos eldre, skal selve sykdommen behandles, og legemidler mot psykoser unngås eller brukes i lav dosering.

Ved abstinensbehandling ved alkoholmisbruk brukes beroligende legemidler, f.eks. diazepam i store doser. Legemidler mot psykoser, antipsykotika, virker på de psykotiske symptomene slik at pasienten kan bli hjulpet så mye at han eller hun kan gjennomføre andre former for behandling, f.eks. samtaleterapi og gjenopptrening av yrkesmessige ferdigheter.

Den beroligende virkningen inntrer raskt, som regel i løpet av et par timer, mens den antipsykotiske virkningen (fjerning av pasientens endrede virkelighetsoppfattelse og hallusinasjoner) kommer noe senere, vanligvis etter et par dager. Først etter flere ukers eller måneders behandling kommer maksimal antipsykotisk virkning.

Midlene virker mot symptomer som hallusinasjoner, vrangforestillinger, alvorlig angst og aggressivitet. De virker således ved de fleste former for psykoser. De påvirker flere signalstoffer i hjernen, særlig dopamin. Dermed hemmes overførselen av nerveimpulser i hjernen.

De første legemidlene mot psykoser ble innført i midten av 1950-årene. Det er siden den gang utviklet en rekke midler med tilsvarende virkninger, men med varierende bivirkninger.

Sist revidert: 31.01.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.