Polymyalgi/Arteritis temporalis

Hva er polymyalgi/arteritis temporalis?

Disse to sykdommene har ikke noe norsk navn, men polymyalgi kalles noen ganger muskelgikt. De er nært beslektede bindevevssykdommer, hvor betennelsesforandringer særlig rammer mellomstore og store pulsårer (arterier), og i noen tilfeller også leddhinner.

Hvordan forløper sykdommen?

Polymyalgi (polymyalgia rheumatica) viser seg vanligvis ved at du plutselig får smerte og stivhet i sentrale muskelgrupper i kroppen, i nakke, skuldre, bekken og lår. Polymyalgi behandles med binyrebarkhormon, som oftest virker i løpet av få dager. Det kan ta år før du er symptomfri, men de fleste blir helt friske igjen.


Arteritis temporalis, som også kalles kjempecellearteritt (på engelsk giant cell arteritis) er en mer alvorlig sykdom, hvor du kan få alvorlige symptomer fra de delene av kroppen som de syke blodkarene forsyner. Hvis sykdommen rammer blodkarene som forsyner synsnerven eller øyets netthinne, kan det i verste fall oppstå blindhet. Behandling med binyrebarkhormon i noe høyere doser stanser sykdommen, men behandlingen kan ikke gjenopprette synet hvis det er gått tapt.

Hvem får sykdommen?

Polymyalgi og arteritis temporalis rammer personer over 50 år, og 80% av pasientene er over 60 år ved utbruddet. Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn. Forekomsten varierer meget geografisk med størst hyppighet i Nord-Europa, spesielt i Skandinavia.

Hva er årsaken til polymyalgi/arteritis temporalis?

Årsaken til sykdommen er ukjent.

Symptomer

Ved polymyalgi har du smerter og stivhet i nakke, skuldre, ev. sete og lår, som starter akutt, uten at du vet hvorfor. Symptomene er vanligvis verst om morgenen, og du har ofte vansker med å løfte armene over hodet. Det kan være betydelige væskeansamlinger (ødemer) på hånd- og fotrygg. Over halvparten av pasientene har også tretthet, manglende appetitt, vekttap og ev. lett feber.


Ved arteritis temporalis kan de samme symptomene opptre, men ofte starter sykdommen mer gradvis med hodepine, ømhet i kraniet, ev. tyggebesvær, sanseforstyrrelser i armene eller svimmelhet. Hos noen få prosent starter sykdommen med plutselig blindhet, som regel kun på ett øye.

Undersøkelser

Blodprøver vil nesten alltid vise forhøyet senkningsreaksjon og/eller CRP (C-reaktivt protein). Men ved polymyalgi kan senkningsreaksjonen være normal hos hver tiende pasient. Det kan være lett blodmangel.

Man kan påvise arteritis temporalis ved i lokal bedøvelse å ta en biopsi (vevsprøve) fra arteria temporalis, den pulsåren du kan kjenne pulsere i tinningen. I vevsprøven kan man i mikroskop se typiske betennelsesforandringer, bl.a. de flercellede «kjempecellene» som har gitt sykdommen sitt andre navn. I noen tilfeller kan det ved ultralyd- eller MR-skanning sees tegn på leddbetennelse i skulderen.

En annen undersøkelsesteknikk er PET-skanning, som noen ganger kan påvise betennelsesforandringer i aorta og andre store pulsårer i kroppen hos pasienter hvor biopsi (vevsprøve) ikke har kunnet stille diagnosen.

Men ofte må man, ikke minst ved polymyalgi, nøye seg med mer usikre tegn på sykdommen. I disse tilfellene er det sannsynlig at du har polymyalgi, hvis behandling med prednisolon virker raskt. Det er ikke sjelden å høre at pasientene sier at det føltes som et «mirakel», at symptomene allerede neste morgen var forsvunnet etter behandling med binyrebarkhormon.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Du må ta kontakt med lege hvis du har symptomene som er beskrevet her. Både fordi det kan dreie seg om polymyalgi eller arteritis temporalis, som korrekt behandlet er relativt fredelige sykdommer, men også fordi det kan være nødvendig med nærmere undersøkelser for å utelukke andre, eventuelt mer alvorlige lidelser.


Medisinsk behandling:

Hovedmedikamentet er ved begge tilstander tabletter som inneholder binyrebarkhormonet prednisolon.

  • Ved polymyalgi med startdose 10-20 mg daglig.

  • Ved arteritis temporalis anvendes høyere doser, vanligvis 1 mg pr. kg. kroppsvekt daglig. Dosen kan trappes ned når symptomer og blodprøver er normale, men det skal skje i små trinn og over mange måneder. Hvis det går for raskt, er det risiko for at sykdommen vender tilbake.

For cirka halvparten av pasientene lykkes det etter 1/2-2 år å avslutte behandlingen, de øvrige må fortsatt innta en liten dose prednisolon for å unngå symptomer.

Flere undersøkelser tyder på at kombinasjon med metotreksat kan nedsette behovet for prednisolon og samtidig redusere risikoen for tilbakefall. I sjeldne tilfeller kan behandling med leflunomid være aktuelt.


Som ledd i forebyggelse av benskjørhet (osteoporose), som oppstår når du behandles med binyrebarkhormon, anbefales det at du daglig inntar tilskudd av kalk og D-vitamin. Legen kan henvise deg til en bentetthetsmåling, hvor bentettheten bestemmes. Er den nedsatt kan det være grunn til å kombinere behandlingen med et bisfosfonat, f.eks. alendronat eller zoledronsyre.


Hvis du har arteritis temporalis, har du også en større risiko for å få blodpropp. Derfor anbefales det at du daglig tar acetylsalisylsyre, f.eks. 75 mg daglig.

Sist revidert: 27.06.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.