Parkinsons sykdom

Hva er parkinsons sykdom?

Parkinsons sykdom er en nevrologisk sykdom som er karakterisert ved motoriske symptomer med langsomme bevegelser, muskelstivhet og skjelving, senere også gå- og balanseproblemer. Årsaken er tap av nerveceller som ligger i hjernestammen og som produserer signalstoffet dopamin. Tapet av dopamin fører til bevegelsesforstyrrelser.

Parkinsons sykdom er også karakterisert ved en rekke ikke-motoriske symptomer på grunn av tap av andre typer nerveceller, som produserer signalstoffene noradrenalin, serotonin og acetylkolin. Karaktereistiske non-motoriske symptomer er vannlatingssymptomer, forstoppelse, lavt blodtrykk, depresjon, nedsatt luktesans, søvnforstyrrelser og nedsettelse av intellektuelle funksjoner.

Hvordan forløper sykdommen?

Parkinsons sykdom begynner snikende og viser seg først i den ene siden av kroppen, senere også i den andre, og etterfølges av gå- og balanseproblemer. Det er svært individuelt hvor raskt sykdommen utvikler seg. De motoriske symptomene viser seg først når ca. 60% av de dopaminproduserende nervecellene er døde.

Etter 5-10 år med sykdommen blir symptomene mer hardnakkede, og sykdommen blir ofte vanskeligere å behandle med medisin.

Hvem får sykdommen?

Parkinsons sykdom begynner oftest i 60-62-årsalderen, men den kan godt starte i yngre alder. Sykdomsforekomsten stiger med alderen. Sykdommen er litt mer alminnelig hos menn enn hos kvinner.

Hva er årsaken til parkinsons sykdom?

Ved den klassiske formen for Parkinsons sykdom er det et tap av de nervecellene i hjernestammen som produserer dopamin. Vi kjenner ikke årsaken til at disse nervecellene dør. De motoriske symptomene som sees ved Parkinsons sykdom, dvs. langsomme bevegelser, muskelstivhet, skjelving og gå- og balanseproblemer, betegnes med et ord, parkinsonisme. Parkinsonisme kan også sees ved andre sykdommer enn Parkinsons sykdom, f.eks. ved forkalkning i hjernens blodkar, som bivirkning til behandling med visse kvalmestillende midler og psykofarmaka mot psykiske sykdommer.

Symptomer

Sykdommen viser seg ved at du begynner å skjelve på hendene når de er i hvile (pille-trille-tremor), får langsomme og trege bevegelser (hypokinesi/bradykinesi) og økt stivhet i muskulaturen (rigiditet). En tredjedel av parkinson-pasientene har dog ikke hvileskjelving.

Undersøkelser

Det finnes ingen enkelt undersøkelse som kan vise om du har Parkinsons sykdom. En såkalt DAT-SPECT-skanning av hjernen sammenholdt med symptomene dine kan sannsynliggjøre diagnosen Parkinsons sykdom. Ved denne scanningingen gis et radioaktivt sporstoff, som binder sig til DAT (forkortelse for dopamintransporter), et proteinstoff som sitter på nerveendene på de nervecellene som produserer dopamin. Ved etterfølgende SPECT-scanning kan man avgjøre om det er et normalt eller nedsatt antall nerveceller som produserer dopamin. Ved behandling med antipsykotika er dert et normalt antall nerveceller, ved Parkinsons sykdom det et nedsatt antall.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Et stigende antall undersøkelser peker på at mosjon har en gunstig effekt, f.eks. styrketrening og trening av gange og balanse.


Medisinsk behandling:

Målet med den medisinske behandling er:

  • å dempe symptomer: Skjelving (tremor), stivhet (rigiditet) og de langsomme og trege bevegelsene (hypokinesi/bradykinesi)

  • å forsøke å utsette tidspunktet for senere motoriske komplikasjoner i form av perioder med svikt av medisinen, såkalte off-perioder, eller perioder med ufrivillige bevegelser på grunn av for kraftig medisineffekt, såkalte dyskinesier.

Behandling med medisin er individuell, og skal foregå i samråd med en nevrolog (spesialist i nervesystemet og dets sykdommer). Den medisinske behandlingen er ofte effektiv i de første årene med Parkinsons sykdom. Hvis det oppstår motoriske komplikasjoner som påvirker livskvaliteten, eller hvis den medisinske behandlingen mot skjelving ikke er tilstrekkelig effektiv, kan man tilby såkalt avanser behandling.


Avansert behandling:

Avhengig av ditt symptombilde og motoriske komplikasjoner kan man tilby avansert behandling i form av pumpebehandling med apomorfin eller levodopa/karbidopa eller DBS (Deep Brain Stimulation)-behandling.


Pumpebehandling:

Ved pumpebehandling med apomorfin gis medisinen via en pumpe gjennom en slange påsatt en nål som ligger i underhudsfettvevet (det subkutane fettvevet) på magen.

Ved pumpebehandling med levodopa/karbidopa gis medisinen via en pumpe gjennom en sonde, som ved en mindre operasjon er ført fra huden ned i tolvfingertarmen.


Dyp hjernestimulering (DBS):

Ved DBS-behandling, også kalt dyp hjernestimulering, opereres det inn elektroder (elektriske ledninger) inn i hjernen. Elektrodene forbindes via en kabel som føres under huden bak øret, med en pulsgenerator, som leverer elektriske impulser (i likhet med en pacemaker) til elektrodene. Pulsgeneratoren settes inn under huden på brystkassens forside.

Sist revidert: 16.01.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.