Paradentose

Hva er paradentose?

Paradentose (parodontitis eller paradontose) er en infeksjonssykdom i tannkjøttet og i knoklen som sitter rundt tannrøttene. Paradentose nedbryter kjevebenet omkring tannrøttene, så tennene risikerer å bli løse.

Hvordan forløper sykdommen?

Paradentose begynner ofte med betennelse i tannkjøttet (gingivitis), som skyldes opphopning av bakterier (plakk) og/eller tannsten langs tannkjøttet. Derved blir tannkjøttet rødt og hovent, og blør lett når du pusser tenner. Du har ingen, eller kun få smerter. Etterhvert som sykdommen utvikler seg, blir tannkjøttlommene dypere, tennene blir løse, de kan begynne å vandre, og du kan få tannbyller. Hvordan paradentosen utvikler seg avhenger bl.a. av immunforsvaret ditt. Hvis paradentosen ikke blir behandlet, kan det ende med at noen tenner faller ut.

Hvem får sykdommen?

Alle kan få paradentose. Som regel begynner paradentosen i 40-årsalderen. Men hos noen kan paradentosen starte i barne- eller ungdomsårene, og den kan også utvikle seg raskt.

Hva er årsaken til paradentose?

Det er bakterier som i samspill med immunforsvaret gir tannkjøttbetennelse og paradentose. Bakteriene finnes naturlig i munnen, og samler seg på tannen langs randen av tannkjøttet. Bakteriebelegninger kalles plakk, og kan i godt lys sees med det blotte øye. Bakteriene fremkaller betennelse i tannkjøttet, og betennelsen medfører at tannkjøttlommene blir fordypet. I de fordypede tannkjøttlommene opphopes plakk og tannsten, og betennelsen brer seg ned i tannkjøttet og lengre mot tannrøttenes spiss. Dermed ødelegges benet omkring tannrøttene langsomt. Paradentose er altså en kombinasjon av faktorer utenfra (bakterier og tannsten), som aktiverer et indre system (immunforsvaret). Hvis du røyker har du større risiko for å få paradentose, fordi røyking påvirker immunforsvaret.

Symptomer

Ofte oppdager du selv først paradentosen når den er langt fremskreden, fordi du merker lite smerte eller ubehag i begynnelsen. Derfor er det viktig at du går regelmessig til tannlege eller tannpleier, som vil kunne oppdage og behandle sykdommen tidligere.

Det kan være tegn på paradentose, hvis:

  • tannkjøttet ser hovent, rødt og løst ut, og blør når du pusser tenner eller spiser

  • du har vond (råtten) lukt eller smak i munnen og dårlig ånde

  • tennene kjennes løse eller begynner å vandre

  • du får byller langs tannkjøttet eller mellom tennene.

Undersøkelser

Tannlegen eller tannpleieren undersøker munnhulen og tannkjøttet grundig, blant annet kan de måle dybden av tannkjøttlommer. Som regel supplerer de undersøkelsen med røntgenbilder for å vurdere hvor høy kjeveknoklen er rundt tennene dine.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Du må slutte å røyke, hvis du røyker.

Behandlingen går i første omgang ut på å fjerne bakteriene (plakk og tannsten). Derfor får du tannrens og kanskje rens av tannrøttene med ultralyd og/eller håndinstrumenter. Du får også en instruksjon i hvordan du holder tennene rene til daglig. Det er viktig at du børster omhyggelig på alle tannflater helt ned til tannkjøttet med en bløt tannbørste. I mellom tennene anbefales du å bruke tanntråd, tannpirkere og/eller mellomromsbørster.


Medisinsk behandling:

Det kan være nødvendig at tannlegen opererer tannkjøttet for å forhindre at paradentosen utvikler seg ytterligere. I helt spesielle tilfeller kan tannlegen behandle deg med antibiotika som tablettbehandling (amoksicillin, metronidazol).

Spesielle forhold hos barn

Barn og ungdom kan i sjeldne tilfeller få en alvorlig paradentose, juvenil marginal parodontitis, som har et meget hurtig forløp. Sykdommen kan komme av en spesiell bakterie som kan behandles med antibiotika. Samtidig skal barnet ha en grundig lokalbehandling i form av hyppig tannrens og eventuelt operasjon i tannkjøttet.

Smitteveier

Paradentose smitter ikke.

Sist revidert: 18.06.2018



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.