Overaktiv blære (urge-inkontinens)

Hva er overaktiv blære (urge-inkontinens)?

Overaktiv blære er en tilstand der blæren reagerer tidligere og kraftigere under fyllingen enn normalt. Det vil si at man kjenner vannlatingstrang ved en mindre blærefylling enn normalt. Trangen oppstår også mer plutselig enn normalt, og er kraftigere. Av og til er disse signalene fra blæren til hjernen så kraftige, at vannlatingsrefleksen igangsettes ufrivillig, noe som medfører at man veldig plutselig må late vannet, ev. at man ikke rekker å komme på toalettet før vannlatingen kommer (såkalt urge-inkontinens).

Hvordan forløper sykdommen?

Sykdommen er ubehagelig, og kan påvirke hverdagen. Man kan bli nødt til å tilrettelegge aktiviteter etter hvor man kan gå på toalettet, eller man må bruke hjelpemidler for å sikre at man ikke tisser i buksa. Sykdommen er kronisk, men kan svinge mye i intensitet.

Hvem får sykdommen?

Alle kan få overaktiv blære, men risikoen for å få sykdommen økes klart med alderen.

Hva er årsaken til overaktiv blære (urge-inkontinens)?

Man vet ikke hvorfor noen utvikler overaktiv blære. Innen man kaller tilstanden for overaktiv blære, skal man utelukke sykdommer og tilstander som kan medføre at blæren reagerer på samme måte som ved overaktiv blære. Eksempler på slike sykdommer er blærekatarr, sklerose og diabetes.

Symptomer

Typiske symptomer er plutselig, kraftig vannlatingstrang, ev. med ufrivillig vannlating, hyppige små vannlatinger og hos noen nattlige vannlatinger.

Undersøkelser

Diagnosen kan oftest stilles ut fra sykehistorien, ev. supplert med et såkalt væske-vannlatingsskjema, hvor du over et par dager skal skrive hva du drikker, og når du later vannet.

Muligens må urinen din undersøkes for å sikre at det ikke er blod eller sukker i urinen, og at du ikke har urinveisinfeksjon. Dette for å utelukke andre sykdommer som kan være årsak til symptomene.

Undersøkelse på sykehus kan også være aktuelt. F.eks. en cystometri, hvor man måler trykket i blæren mens den fylles med vann, for å se om blæren reagerer abnormt mens den fylles.

Behandling

Hva kan du selv gjøre?

Du kan til en viss grad gjenopptrene kontrollen over blæremuskelen, f.eks. ved bekkenbunnstrening. Det styrker ikke bare lukkemuskelen, men hemmer også blæremuskulaturens ufrivillige sammentrekninger. I mange tilfeller kan symptomene bedres eller helt forsvinne, hvis du styrker bekkenbunnsmuskulaturen.


Medisinsk behandling:

Behandlingen har til formål å avslappe blæremuskelen eller blokkere nervene til blæren, slik at tømmingsrefleksen blir svakere. Denne behandlingen virker kun på symptomene, og har ingen helbredende virkning.

Kvinner med stress-inkontinens kan behandles med duloksetin, som stimulerer urinblærens lukkemuskel, så ufrivillig vannlating minskes.

I svært alvorlige tilfeller kan man injisere botulinumtoksin i blæremuskulaturen, hvorved man kan oppnå en langvarig (måneder) avslapning av blæremuskulaturen.

Sist revidert: 19.01.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.