Nyresvikt

Hva er nyresvikt?

Nyresvikt er en tilstand hvor nyrefunksjonen er nedsatt eller opphørt. Nedsatt nyrefunksjon har stor innflytelse på mange av organismens funksjoner. Nyrene styrer vann-, salt- og syre-basebalansen, utskiller uringifter og har ytterligere viktige funksjoner til regulering av blodkonsentrasjonen, kalsiumbalansen og blodtrykket. Hvis nyrefunksjonen faller til under 5%, vil man ofte komme i dialyse.

Hvordan forløper sykdommen?

Sykdomsforløpet avhenger av årsaken, og det er derfor mange og forskjellige forløp. Nyresvikt kan opptre akutt med total ødeleggelse av nyrevevet i løpet av få dager. I andre tilfeller er den akutte lidelsen godartet med etterfølgende full helbredelse, eller det kan være overgang til kronisk lidelse med kronisk nyresvikt etter kortere eller lengre tid. Kronisk nyresvikt oppdages ofte sent i forløpet uten forutgående mistanke om nyresykdom, eller i forbindelse med helseundersøkelse, hvor forhøyet blodtrykk eller konstatering av protein i urinen gir mistanke om nyrelidelse. Kronisk nyrelidelse kan variere fra lette tilfeller uten alvorlige symptomer, til alvorlige tilfeller som krever vedvarende dialyse.

Hvem får sykdommen?

Alle kan få nyresvikt.

Hva er årsaken til nyresvikt?

Nyresvikt har mange forskjellige årsaker. Det kan bl.a. være:

  • sviktende blodtilførsel, f.eks. pga. alvorlig væskemangel, alvorlig blodtrykksfall, blodpropp eller anafylaktisk sjokk ved overfølsomhet

  • manglende avløp fra nyren, f.eks. pga. nyresten eller kreft

  • sykdom i selve nyren

Nyresykdommer av vidt forskjellig art kan gi akutt eller kronisk nyresvikt. Hyppige årsaker er sirkulasjonssvikt ved blodforgiftning, nyrebetennelse, åreforkalkning i nyren, langvarig blodtrykksforhøyelse, nyrebekkenbetennelse, cyster i nyren og diabetes.

Symptomer

Symptomene avhenger av graden av nyresvikt og det som har fremkalt sykdommen. Forstyrrelser i væske-, salt- og syre-basebalansen med unormal væskeopphopning (ødem) eller væsketap sees særlig ved alvorlig nyrepåvirkning. Tretthet, kvalme, dårlig appetitt, brekninger, vekttap og plagsom hudkløe er typiske symptomer når uringiftene opphopes i organismen, og konsentrasjonen av røde blodlegemer i blodet faller. Det siste skjer fordi utskillelsen av erytropoietin (EPO - et bloddannende hormon som dannes i nyrene) faller. Ved langvarig kronisk nyresvikt sees økt tendens til hjerte-karsykdommer. Dessuten kan man få benskjørhet pga. forstyrrelser i omsetningen av vitamin D.

Undersøkelser

Legen vil ta blodprøver og urinprøve til undersøkelse på laboratoriet, foreta ultralydskanning og røntgenundersøkelser av nyrene. Dessuten tas scintigrafi av nyren hvor legen etter injeksjon av et svakt radioaktivt sporstoff kan se hvordan nyrene fungerer, og ev. ta en vevsprøve (biopsi) fra nyren.

Behandling

Hva kan du selv gjøre?

Hvis du oppdager at urinen din skummer mer enn normalt, skal du søke lege for å få undersøkt om det er for mye protein, blod eller sukker i din urin.

Opphopning av uringifter kan forebygges ved å spise mat som inneholder få proteiner, men du er nødt til å spise en variert kost. Hvis du har nyresvikt, må du snakke med en ernæringsspesialist.


Medisinsk behandling:

Behandlingen retter seg først og fremst mot sykdommen som har fremkalt nyresvikten. Væske- og saltforstyrrelser behandles med infusjonsvæsker som inneholder en kombinasjon av nødvendige salter. Vanndrivende midler øker utskillelsen av salter og vann. Ved alvorlig nyresvikt kan det bli nødvendig med dialyse enten via bukhulen (peritonealdialyse) eller via blodet (hemodialyse).

Sist revidert: 19.06.2018



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.