Nyresten

Hva er nyresten?

Nyresten (urolithiasis) er sten som dannes urinveiene, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Størstedelen av stenene (85%) inneholder kalsium (kalk). Stenene dannes når innholdet av visse salter, f.eks. kalsium og oksalsyre eller kalsium og fosfat, som danner krystaller, blir for høyt i urinen. Man sier at urinen er overmettet. Stenene dannes oftest i selve nyren, hvor de vokser, og deretter kan avstøtes til nyrebekkenet eller urinlederen. Såkalt nyregrus er bare betegnelsen for mindre nyresten.

Hvordan forløper sykdommen?

Sykdommen kan ha et meget forskjellig forløp, som bl.a. avhenger av årsaken til stendannelsen. Dannelsen av sten begynner ofte i 30-50-årsalderen. Uten forebyggende behandling vil omkring 1/3 av pasientene danne nye stener innen 5 år etter det første stentilfellet, og mer enn 3/4 vil ha fått nye stener innen 20 år. Omkring 60% har et relativt lett forløp, hvor stenen kommer ut med urinen av seg selv, mens resten har et vanskeligere forløp, hvor det er nødvendig å fjerne stenen(e).

Enkelte sjeldnere stensykdommer, som ofte starter tidlig i livet, har et mer alvorlig forløp med mange nye stener og risiko for å skade nyrene. Når det sees bort fra disse, så er stensykdommen sjelden årsak til alvorlig nyreskade.

Hvem får sykdommen?

Omkring hver femte mann og hver tyvende kvinne vil på et eller annet tidspunkt i livet danne nyresten. Antall tilfeller av nyresten er sterkt økende, antagelig som følge av livsstilsendringer.

Hva er årsaken til nyresten?

Det er mange årsaker til nyresten. De mest alminnelige er:

  • Høy utskillelse av kalsium (kalk) i urinen.

  • Lav utskillelse av sitrat i urinen.

Mer sjeldent er:
  • Urinveisinfeksjon med spesielle bakterier, f.eks. proteus. Disse nyrestenene kan være meget store, men gir ofte kun få symptomer.

  • Tarmsykdom med mangelfull opptagelse av fett og diaré.

  • Forstyrrelser i kalsiumstoffskiftet.

  • Misdannelser i urinveiene.

  • Sur urin (lav pH) kan gi anledning til dannelse av urinsyresten, som er forbundet med overvekt og diabetes.

  • Høy produksjon av urinsyre i kroppen, som det kan sees ved urinsyregikt og under kjemoterapi.

  • En rekke sjeldne arvelige sykdommer, f.eks. cysteinuri.

I visse tilfeller er det ingen opplagt årsak. Lavt væskeinntak kan være en medvirkende årsak til dannelse av alle typer nyresten.

Symptomer

Det klassiske anfall av nyresten oppstår som lyn fra klar himmel, hvor du får voldsomme smerter i siden med utstråling mot lysken. Det er så smertefullt at du vil ha vansker med å holde deg i ro. Et slikt anfall er tegn på at stenen er på vei gjennom urinlederen mot blæren. Samtidig med smertene får du ofte kvalme og brekninger.

Smertene kommer på grunn av trykkstigning i nyrebekken og urinleder, da stenen hemmer gjennomløp av urin. Sten i nyren gir deg også smerter i siden, men disse smertene er ofte mildere. Andre symptomer på nyresten kan være feber, blod i urinen og smerter og svie ved vannlating. Feber i forbindelse med nyresten er et faresignal, og krever akutt legehjelp. Noen nyrestener er helt uten symptomer.

Undersøkelser

Man kan som regel stille diagnosen nyresten ved hjelp av en røntgenundersøkelse (CT-scanning). Dessuten må du få tatt blodprøver og urinprøver for å vurdere nyrefunksjon, og for å undersøke om det er bakterier i urinen.

Utifra prøvene kan man finne mulige årsaker til dannelsen av nyresten, og samtidig undersøke hvilke muligheter det er for forebyggende behandling, som forhindrer at du får flere nyrestener.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Du må drikke rikelig med kalorifattige drikke, f.eks. vann. Du må drikke så mye væske at du produserer minst 2 liter urin i døgnet. Dette vil i mange tilfeller kunne forhindre dannelse av nye stener. Noen stensykdommer, f.eks. cysteinuri, krever et betydelig høyere væskeinntak. Det anbefales også at du inntar en sunn, variert kost med høyt fiberinnhold og med kalsium; først og fremst melkeprodukter i forbindelse med hovedmåltidene. Tidligere anbefalte man å nedsette inntaket av kalsium, men dette øker faktisk risikoen for ny stendannelse og benskjørhet.


Kirurgi:

Nyresten som ikke kommer ut av seg selv, fjernes normalt ved behandling med sjokkbølger eller ved kikkhullskirurgi. Stener som består av ren urinsyre kan oppløses medisinsk med legemidler som gjør urinen basisk (øker urinens pH).


Medisinsk behandling:

Akutte stensmerter oppstår som følge av trykkstigning i øvre urinveier. I akutte tilfeller må du derfor ikke drikke ekstra væske - såkalte «vannstøt». Dette vil gi deg flere smerter og nedsette sjansen for at stenen kommer ut av seg selv. Legemidler som nedsetter trykket i øvre urinveier virker derimot effektivt smertestillende og letter passasje av stenen. Disse legemidlene tilhører NSAID-gruppen.


Forebyggende behandling:

Vanlig stensykdom kan forebygges i de tilfeller hvor kalsiumutskillelsen i urinen er høy eller sitratutskillelsen er lav:

  • Vanndrivende legemidler av tiazid-typen nedsetter utskillelsen av kalsium i urinen med 30-50%.

  • Sitrat (sitronsyresalt) i urinen beskytter mot dannelse av kalksten i nyren. Kaliumsitrat øker utskillelsen av sitrat i urinen, og kan derfor brukes forebyggende mot kalkstensdannelse som er oppstått pga. av lav utskillelse av sitrat.

Gjentatt dannelse av urinsyresten kan forebygges effektivt med kaliumsitrat, som gjør urinen mer basisk (øker urinens pH). Urinsyresten, som er relatert til økt urinsyredannelse i kroppen (f.eks. urinsyregikt, kjemoterapi)) kan forebygges med midlet allopurinol, som nedsetter produksjonen av urinsyre.

Enkelte sjeldne arvelige stensykdommer, f.eks. cysteinuri, krever spesiell medisinsk behandling for å hindre ny stendannelse og bevare nyrefunksjonen. Ved cysteinuri utskilles aminosyren cystein i urinen i større mengder. Dette fører til dannelse av cysteinsten i nyrene. Forebyggende behandling, som er avgjørende for å bevare nyrefunksjonen, består av rikelig væskeinntak samt midler som øker urinens pH, da cystein oppløses lettere i basisk urin.

Hvis stendannelsen skyldes bakterier (infeksjonssten), kan det være nødvendig å behandle med antibiotika mot bakteriene. Man kan gjøre urinen surere for å forebygge flere infeksjonsstener, da denne stentypen dannes i basisk urin.

Sist revidert: 25.01.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.