Nyrekreft

Hva er nyrekreft?

Nyrekreft (cancer renis) er en ondartet svulst som oppstår i selve nyrevevet. Les mer om kreft.

Hvordan forløper sykdommen?

Sykdommen begynner som en svulst i selve nyrens vev, og samtidig med at svulsten vokser, ødelegges det normale nyrevevet. Hvis svulsten ikke oppdages, kan den vokse videre gjennom nyrens kapsel ut i det omkringliggende fettvevet og inn i de organene som ligger nær nyren, dvs. binyrene og de store blodkarene bakerst i bukhulen. Kreftcellene kan også spre seg via blodbanen og lymfebanene til andre organer, især lungene, knoklene og hjernen, og danne dattersvulster (metastaser). Hvis svulsten kan fjernes ved operasjon blir ca. halvparten friske, men hvis kreften har spredt seg til andre organer (dannet metastaser), er prognosen dårligere.

Hvem får sykdommen?

Nyrekreft sees sjelden før 40-årsalderen, og hyppigst blant 60- og 70-åringer. 2/3 av tilfellene opptrer hos menn. En spesiell form for nyrekreft (Wilms tumor) kan i sjeldne tilfeller også oppstå hos barn.

Hva er årsaken til nyrekreft?

Man kjenner ikke årsaken til nyrekreft. Røyking antas å være ansvarlig for hvert fjerde tilfelle av nyrekreft hos menn og hvert sjette tilfelle hos kvinner. Fedme antas å være årsak til hvert tredje tilfelle av alle nyrekreftstilfeller. Lav sosial og økonomisk status har vist en sammenheng med utvikling av sykdommen. Fem til ti prosent av tilfellene antas å være arvelig betingede.

Symptomer

Nyrekreft gir vanligvis først symptomer langt ute i sykdomsforløpet. Blod i urinen (hematuri) er det vanligste symptomet som leder til mistanke om nyrekreft, og sees hos over halvparten av pasienter med sykdommen. Andre symptomer kan være tretthet, vekttap, smerter, påvirket allmenntilstand og forhøyet kroppstemperatur. Er du over 40 år gammel og får påvist ikke synlig (mikroskopisk) blod i urinen, bør du kontakte lege. Opplever du synlig (makroskopisk) blod i urinen, bør du kontakte lege uansett hvor gammel du er. Ofte skyldes blod i urinen andre årsaker enn kreft. Legen vil foreta forskjellige undersøkelser av urinen, og hvis det er mistanke om kreft, vil legen henvise deg til et utrednings- og behandlingsforløp (kreftpakke).

På det tidspunktet sykdommen oppdages, vil omkring en tredjedel ha spredning med metastaser. Spredning av sykdommen skjer vanligvis til lymfeknutene i nærheten av nyren, samt via blodbanen til lungene, leveren, knokler, binyre, den andre nyren og hjernen.

Undersøkelser

Ved mistanke om nyrekreft vil du få foretatt en skanning av urinveiene (CT-urografi), og du vil ev. få tatt en vevsprøve (biopsi) fra nyren. Ved mistanke om spredning av sykdommen vil du bl.a. få tatt en en røntgenundersøkelse eller en CT-skanning av lungene og en skanning av knoklene (benscintigrafi). Ved mistanke om metastaser til hjernen vil du få tatt en MR-skanning av hodet.

Behandling

  • Hvis det er snakk om større kreftknuter, må hele nyren opereres bort. Da man har to nyrer, kan den andre nyren overta. Hvis nyresvulsten er liten, vil den ofte kunne bortopereres, uten at man behøver å fjerne selve nyren.

  • Hvis kreften har spredt seg til andre organer, anvendes medisinsk behandling. Hos noen pasienter fjernes nyren med svulsten selv om det er metastaser som ikke kan fjernes, da prognosen er bedre slik.

Nyrekreft kan forekomme i forskjellige former, som behandles forskjellig. Den hyppigste formen kalles «clear cell carcinom». Navnet betyr «kreft dannet av lyse celler», fordi kreftcellene sett i et mikroskop har en veldig lys farge. Andre former for nyrekreft er dannet av andre typer celler. Det fins også meget spesielle former for kreft i nyren, f.eks. angiolypom, som er en blandet form for kreft med celler som ligner både blodkarenes celler og fettceller.

 

Prognosen vurderes bl.a. ut fra pasientens fysiske form og allmenntilstand, muligheten for å gjennomføre en operasjon og resultatet av forskjellige blodprøver.

 

Legemidlene som brukes mot nyrekreft inngår alle i såkalt immunterapi, hvor kroppens eget immunforsvar aktiveres, så det blir bedre i stand til å angripe kreftcellene. I immunterapi kan det anvendes enten antistoffer, enzymhemmere eller biologiske cytoregulatorer. Bruk av celledrepende midler (kjemoterapi) har ingen betydning i behandlingen av nyrekreft.

  • Pasienter med «clear cell carcinom» kan få immunterapi med aldesleukin eller interferon. Behandlingen med interferon kan suppleres med et antistoff (bevacizumab).

  • Til behandling av andre kreftformer anvendes enzymhemmere. Enzymhemmere anbefales også til behandling av pasienter med «clear cell carcinom» og dårlig prognose.

  • Hvis kreften utvikler seg tross behandling med én av enzymhemmerne, kan et annet legemiddel fra denne gruppen anvendes.

  • Everolimus brukes som standardbehandling mot den spesielle formen for nyrekreft, «angiolypom».

Strålebehandling:

Strålebehandling kan lindre symptomer fra metastaser. Det kan være smerter i forbindelse med benmetastaser og hodepine i forbindelse med hjernemetastaser.

Sist revidert: 29.03.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.