Stomatitt

Hva er stomatitt?

Bilde av munnblemmer» Vis større bildeBilde av sopp på tungen» Vis større bildeStomatitt (munnhulebetennelse, stomatitis) er en betennelsesreaksjon i munnslimhinnen, dvs. innsiden av kinnene og leppene, tannkjøttet, ganen, tungen og i munnbunnen.

Hvordan forløper sykdommen?

Avhengig av årsaken, kan stomatitt ha et kortvarig (akutt) forløp eller et langvarig (kronisk) forløp.

Hvem får sykdommen?

Alle kan få stomatitt. Hos barn skyldes det ofte en akutt virusinfeksjon, mens det hos voksne og eldre kan sees i forbindelse med infeksjoner, sykdommer i munnslimhinnen og alvorlig generell sykdom.

Hva er årsaken til stomatitt?

Det kan være flere årsaker til stomatitt:

Symptomer

Symptomene ved stomatitt kan variere, men kan opptre som.:

  • Konstante sviende og brennende smerter i munnslimhinnen.

  • Smerter i munnslimhinnen - konstant eller ved f.eks. inntak av bestemte mat- og drikkevarer.

  • Prikkende fornemmelse i munnslimhinnen.

  • Stomatitt kan være forbundet med generelle symptomer, som f.eks. feber og utilpasshet.

Hvordan ser det ut?

Stomatitt kan vise seg på forskjellige måter avhengis av årsaken:

  • Blærer i munnslimhinnen: De kan være knappenålssmå eller større, og kan inneholde væske eller blod. Blærene brister og kan etterlate sår. De kan gi en prikkende fornemmelse eller gjøre vondt, f.eks. ved berøring og tannbørsting. Søk tannlege.

  • Sår i munnslimhinnen: De kan variere i størrelse og gjøre vondt, og kan skyldes bitt eller annen skade. Sår i munnen bør hele etter 8-10 dager.

  • Sår som ikke gror: Kan være tegn på alvorlig tilstand. Søk alltid tannlege eller lege, hvis sår i munnen ikke gror etter 8-10 dager. Også selv om de ikke gjør vondt.

  • Rødme i munnslimhinnen: Større eller mindre områder av munnslimhinnen kan være rødere enn normalt, og kan gi sviende og brennende symptomer. Søk tannlege.

  • Hvite streker og flekker: Kan være forbundet med smerter, særlig ved inntak av bestemte mat- og drikkevarer, f.eks. krydret og sterk mat. Søk tannlege.

  • Belegg som kan skrapes av: Kan forekomme over hele munnslimhinnen, og er ofte tegn på soppinfeksjon. Sees ofte i forbindelse med behandling med antibiotika. Søk tannlege.

  • Opphovning av munnslimhinnen: Kan oppstå som følge av gjentatt irritasjon av munnslimhinnen, men kan også skyldes medisin og sykdom i munnslimhinnen. Søk tannlege eller lege.

Undersøkelser

Det er viktig å kjenne årsaken til stomatitten for å kunne gi deg korrekt behandling. Derfor vil tannlegen eller legen undersøke munnslimhinnen din, og deretter vurdere hvilke andre undersøkelser som er nødvendige.

  • Noen årsaker til stomatitt kan tannlegen se ut fra hvordan munnslimhinnen ser ut.

  • Skraping eller poding velges ofte ved mistanke om at symptomene skyldes virus, sopp eller bakterier.

  • Blodprøve bruker legen ved mistanke om blodmangel, vitaminmangel eller annen sykdom.

  • Vevsprøve (biopsi) med etterfølgende undersøkelse i mikroskop kan være nødvendig hvis årsaken ikke kan finnes på annen måte.

Behandling

For at du skal kunne få riktig behandling, er det viktig å kjenne årsaken.

Infeksjoner skal behandles med antibiotika, sopp- eller virusbehandling. Infeksjoner kan noen ganger forebygges, f.eks. er antibiotika ofte årsak til soppinfeksjoner i munnen, da balansen mellom bakterier og sopp i munnen blir forskjøvet og fremmer soppovervekst. Dette kan forebygges med samtidig soppbehandling.

Hvis årsaken til stomatitten skyldes medisinbivirkning, f.eks. overvekst av tannkjøtt eller nedsatt spyttproduksjon, kan det være nødvendig å sammen med din lege endre medisineringen din. Hvis årsaken til stomatitten skyldes vitamin- eller blodmangel, bør dette behandles, og årsaken til mangeltilstanden må finnes. Smerter kan behandles med lokalbedøvende og/eller antiinflammatoriske midler, og her er det særlig viktig at årsaken til smertene er funnet.


Hva kan jeg selv gjøre?

Du kan gjøre mye for å minske langvarig stomatitt, når tannlegen eller legen har stilt en diagnose, og årsaken er kjent.

  • God munnhygiene: Avhengig av ditt behov, kan din tannlege eller tannpleier instruere deg i korrekt tannbørsting, bruk av tanntråd, tannpirkere eller mellomromsbørster samt proteserengjøring. Det kan også være behov for fluorbehandling med f.eks. tannpasta med høyt fluorinnhold og fluorpensling hos tannlegen.

  • Klorheksidin munnskyllevæske i en kort periode (2 ganger om dagen i maksimalt 2 uker), kan hjelpe i perioder hvor tannbørsting ikke er mulig pga. smerter.

  • Røyking: Du bør slutte å røyke, da røyking påvirker munnslimhinnen og øker risikoen for sopp og munnhulekreft.

  • Munntørrhet og nedsatt spyttproduksjon: Du kan øke spyttproduksjonen med sukker- og syrefri tyggegummi, pastiller eller drops. Ofte vil økt spyttproduksjon en gang i timen være tilstrekkelig til at munntørrheten er mindre uttalt. Mange er tørre i munnen om morgenen fordi de snorker eller puster gjennom munnen.

  • Medisinbivirkning: Munnhulesopp kan oppstå som en bivirkning av antibiotikabehandling og lokalbehandling med f.eks. binyrebarkhormon i munnhulen, som ved inhalasjonspreparater til behandling av astma og kols. Etter bruk av inhalasjonspreparatet med binyrebarkhormon skal du derfor skylle munnen med vann og spytte ut, for å unngå påvirkning av munnslimhinnen.


Medisinsk behandling:

  • Når stomatitten skyldes infeksjon, vil tannlegen eller legen din behandle deg med virusmidler, soppmidler eller antibiotika.

  • Ved mindre infeksjoner i munnslimhinnen eller dårlig munnhygiene, kan tannlegen gi deg desinfiserende midler eller forskrive tannpasta med ekstra høyt innhold av fluor.

  • Ved betennelsesreaksjon eller autoimmun sykdom, vil tannlegen eller legen forsøke å redusere symptomene  med lokalbehandling eller tabletter med f.eks. binyrebarkhormon. Behandling med lokalbedøvende midler i korte perioder kan også være en mulighet. Det er viktig at det stilles korrekt diagnose innen du begynner på en slik behandling.

Spesielle forhold hos barn

Virus 

Flere av barnesykdommene som skyldes virus, kan forekomme i munnen som små blærer som brister og etterlater sår. Det er f.eks. vannkopper og herpes simplex-virus (forkjølelsessår).

Barn smittes vanligvis i barnehagen ved overføring av viruspartikler ved fysisk kontakt eller via legetøy.

Opptil 10% av barn får en kraftig stomatitt når de smittes med herpes simplex-virus, hvor det kan sees blærer i hele munnslimhinnen. Disse gjør svært vondt, og barnet vil ofte ha vansker med å spise og drikke, og være påvirket med f.eks. feber.

 

Behandling med virusmiddel må startes raskt, mens virusinfeksjonen er under utvikling, for å ha en virkning. Det er viktig at barnet får tilstrekkelig med væske, så det ikke blir dehydrert. Is kan lindre symptomene hos noen barn.

 

Sopp i munnhulen 

Sopp i munnhulen kan gi sviende og brennende symptomer samt smaksforandringer, men kan også være uten symptomer, som ved trøske.

 

Trøske er et hvitt soppbelegg som kan skrapes av, og ofte sees hos ganske små barn. Småbarna plages sjelden av trøske, men moren kan få symptomer fra brystvortene hvis barnet ammes. Derfor kan moren ha behov for soppbehandling.

 

After (munnskold) 

20% av befolkningen har i perioder after, som er tilbakevendende små sår som kommer forskjellige steder i munnslimhinnen. De kommer ofte første gang i barneårene, og gjør vondt ved inntak av mat og drikke. Man kjenner ikke årsaken til after. Tannpasta uten skummemidlet natriumlaurylsulfat kan redusere antallet utbrudd (se på varedeklarasjonen på tannpastaen).

Hvis sårene er store og kommer ofte, må man kontakte tannlege eller lege, da det kan være tegn på f.eks. vitaminmangel eller annen sykdom.

Smitteveier

  • Fysisk kontakt kan overføre virus og visse bakterier fra person til person. Ved virusinfeksjoner som danner blemmer, vil det være mye virus i blemmene. Unngå derfor å ta på blemmene eller de etterfølgende sårene, da du kan smitte andre og deg selv, f.eks. med forkjølelsessår.

  • Bakterier, som f.eks. kan gi kjønnssykdommer, kan også overføres til andre ved fysisk kontakt.

  • Dårlig munnhygiene og nedsatt spyttproduksjon, f.eks. som bivirkning til visse typer medisin, kan forstyrre mikroorganismenes likevekt og medføre infeksjon med bakterier eller sopp. Soppinfeksjoner smitter normalt ikke mellom friske mennesker.

  • Tobakk hemmer munnens lokale immunforsvar og øker risikoen for soppinfeksjoner, men også for andre munnhulesykdommer som kreft og parodontitis.

  • Mineral- og vitaminmangel øker også risikoen for soppinfeksjoner.

  • Hvis du har nedsatt immunforsvar pga. alvorlig sykdom eller medisinpåvirkning, f.eks. kjemoterapi, har du større risiko for å få infeksjoner og stomatitt. Risikoen kan nedsettes ved daglig god munnhygiene, hvor bruk av fluorholdig tannpasta er særdeles viktig.

  • Sykdommer i munnslimhinnen smitter ikke mellom mennesker.

Sist revidert: 18.06.2018



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.