Multippel sklerose (MS)

Hva er multippel sklerose (ms)?

Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom i sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg). Symptomene skyldes inflammasjon (betennelsesforandringer) i avgrensede områder av hjernen og ryggmarg (plakk). Disse forandringene medfører at isoleringen omkring nervetrådene, såkalte myelinskjeder, primært i sentralnervesystemets hvite substans, men også i den grå substans (i storhjernen, lillehjernen, hjernestammen og ryggmargen) blir ødelagt, og nervetrådene ødelegges. Dermed kan signaler fra hjernen til f.eks. øyemuskler, armer, ben og blære ikke komme frem, og funksjonen nedsettes.

Hvordan forløper sykdommen?

Attakkvis sklerose

Omkring 85% av pasientene har den såkalte attakvise formen for MS, hvor det er episoder (attakker) med nevrologiske (nerve) symptomer, f.eks. nedsatt kraft i en arm eller ben, føleforstyrrelser, nedsatt syn på et øye eller manglende styring av bena. Symptomene utvikles over timer til få dager, og avtar etter uker til måneder, i starten ofte fullstendig, men senere i sykdomsforløpet kun delvis. Sykdomsforløpet varierer mye, fra lette tilfeller med få attakker og uten vesentlig invaliditet til alvorlige tilfeller med rask utvikling av total invaliditet. Ved begynnelsen av sykdommen er det svært vanskelig å forutsi sykdomsforløpet på lang sikt.


 

Sekundær progressiv sklerose

De fleste pasientene som starter med attakkvis MS, vil vanligvis etter 10-15 år utvikle en mer alvorlig form for MS med stigende invaliditet, som er uavhengig av attakker. Det er den såkalte sekundære progressive formen.


Primær progressiv MS

Omkring 15% av pasientene har progressiv sykdom fra starten av, med typisk tiltagende spastisk lammelse av bena. Det er den såkalte primære progressive MS.

Et meget ondartet, men sjeldent, MS-forløp rammer mest unge mennesker og kan føre til alvorlig invaliditet eller død i løpet av et år.

Hvem får sykdommen?

Mer enn dobbelt så mange kvinner som menn får MS, og sykdommen begynner som regel i 20-40-årsalderen. Det er sjelden at sykdommen begynner før puberteten og etter 60 år. Hyppigheten av sykdommen er steget de siste 30 årene av ukjente årsaker.

Hva er årsaken til multippel sklerose (ms)?

Vi vet ikke nøyaktig hvorfor MS oppstår, men det er et samspill mellom arvelige og miljømessige årsaker. Hyppigheten av MS hos begge tvillinger er høyere hos eneggede enn toeggede tvillinger, og MS er ca. 10 ganger vanligere hos mennesker som har foreldre, søsken eller barn med MS. Man kjenner i dag mer enn 100 forskjellige gener som disponerer for å utvikle MS, spesielt har visse vevstyper stor betydning. Hyppigheten er høy i tempererte klimaområder (særlig i Vest-Europa og USA), mens den nesten ikke sees hos innfødte befolkninger i tropene eller hos eskimoer.

Vi vet i dag at mennesker som har hatt mononukleose (kyssesyken) har dobbelt så stor risiko for å få MS, at mangel på D-vitamin, sigarettrøyking, overvekt i puberteten og overdreven saltinntak øker risikoen, mens sollys, som øker D-vitaminproduksjonen, beskytter mot å få sykdommen.

Symptomer

MS gir tilbakevendende attakker med symptomer fra forskjellige steder i sentralnervesystemet. Sykdommen begynner oftest med føleforstyrrelser i en arm eller et ben, eller nedsatt kraft i ett eller begge ben, sjeldnere i en arm. Omkring 20% av pasientene starter med betennelse i synsnerven, noe som medfører nedsettelse av synet på det ene øyet. Noen pasienter har flere symptomer allerede fra starten av sykdommen.

Depresjon sees hyppig hos mennesker med MS, sjeldnere eufori.


Vanlige symptomer ved fremskreden multippel sklerose:

  • Tretthet

  • Følelse av at man ikke kan overkomme noe

  • Hukommelses- og konsentrasjonsvansker

  • Depresjon

  • Nedsatt syn på ett eller begge øyne

  • Dobbeltsyn

  • Talevansker

  • Svimmelhet

  • Nedsatt kraft og økt spenning (spastisitet) i armer og ben

  • Styringsvansker av armer og ben

  • Balanseproblemer

  • Smerter i armer og ben

Undersøkelser

Den viktigste undersøkelsen er MR-skanning av hjernen og ryggmargen, eventuelt etter injeksjon av et kontrastmiddel. MR-skanning kan både påvise MS-forandringer og utelukke andre sykdommer.

Ved hjelp av en lumbalpunktur undersøkes ryggmargsvæsken. Ved MS vil det som regel være tegn på inflammasjon (betennelseslignende forandringer), som viser seg ved såkalte oligoklonale bånd ved elektroforese og forhøyet innhold av immunglobulin.

Behandling

Hva kan du selv gjøre?

Det er viktig at du holder deg i god form, da det motvirker de begrensninger nedsatt kraft og nedsatt styring av armer og ben medfører. Du kan trene på et treningssenter, og selv hard trening, som dog ikke gir deg skader, har en gunstig virkning på symptomer og allmenntilstand. Du kan også få fysioterapi.

En sunn livsstil med variert kost er også viktig. Du kan få målt ditt D-vitamininnhold i blodet hos legen, og hvis det er for lavt, bør du ta tilskudd av D-vitamin. 

Hvis du røyker, bør du stoppe med dette, da det er vist at røyking nedsetter effektiviteten av sykdomsmodifiserende behandling.

Du bør kontakte lege hvis du får nye symptomer, så behandling av attakker og følgesykdommer, f.eks. urinveisinfeksjon, startes så raskt som mulig.


Medisinsk behandling:

Som forebyggende behandling kan betainterferon og andre preparater som hemmer plakkdannelsen anvendes. I noen tilfeller kan denne behandlingen nedsette antall MS-attakker hos pasienter med moderat invaliditet.


Behandling av akutte attakker:

Akutte attakker behandles ved injeksjon eller tablettbehandling med store doser av binyrebarkhormon i 3 dager, eventuelt med opptrapping av tablettbehandling i noen uker. Denne behandlingen forkorter det enkelte attakket, men påvirker ikke den endelige invaliditetsgrad.


Behandling med effekt på sykdomsforløpet:

Sykdomsaktiviteten og forløpet ved attakkvis MS kan påvirkes med såkalt sykdomsmodifiserende medisin. Det finnes i dag mer enn 10 forskjellige slags medisiner.

Noen behandlinger anvendes ved starten av sykdommen. Disse kalles førstelinjebehandlinger. De fleste pasientene starter med tablettbehandling, enten med teriflunomid eller dimetylfumarat, men hvis det er uttalt sykdomsaktivitet med attakker eller mange forandringer på MR-skanning, kan man starte med en såkalt annenlinjebehandling (se nedenfor).

Hvis det ikke er tilstrekkelig effekt av en førstelinjebehandling,, skifter man til en såkalt annenlinjebehandling. Disse behandlingene er mer effektive, men har også flere bivirkninger. Til annenlinjebehandlingene hører fingolimodtabletter, kladribintabletter, natalizumab, okrelizumab og alemtuzumab, som gis som infusjon inn i en blodåre.

Valg av beste preparat til den enkelte pasient er vanskelig, og derfor behandles MS kun på nevrologiske spesialistavdelinger.

Sykdomsmodifiserende behandling nedsetter antall attakker, reduserer forverring av sykdommen etter gjentatte attakker, og kan forsinke eller hindre utviklingen av sekundær progressiv MS.


Behandling av symptomer ved multippel sklerose:

  • Mange pasienter med MS er plaget av smertefulle spenninger (spasmer, kramper) i muskulaturen. Disse kan behandles med muskelavslappende midler.

  • Hos noen pasienter kan behandling med fampridin bedre gangfunksjonen.

  • Vannlatingssymptomer kan behandles med medisin som virker på blærefunksjonen.

  • Impotens behandles med potensfremmende medisin.

  • Smerter kan behandles med smertestillende medisin med effekt på nervesmerter, f.eks. gabapentin, pregabalin eller trisykliske antidepressiver.

Medisinsk cannabis

Med medisinsk cannabis forstås tørrede plantedeler eller uttrekk av plantedeler av stamplanten Cannabis Sativa til behandling av smerter og spastisitet hos pasienter med MS.

De hyppigste bivirkningene er svimmelhet og sløvhet. Som hovedregel bør du ikke kjøre bil mens du er i behandling med medisinsk cannabis.

Sist revidert: 18.06.2018



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.