Mani

Hva er mani?

Mani er en sykdom som kjennetegnes av et unormalt høyt stemningsleie og sterkt økt ukritisk aktivitet i minst 1 uke. Ved mindre uttalte symptomer sier man hypomani.

Hvordan forløper sykdommen?

Manier opptrer i avgrensede tidsrom (faser) på opptil flere måneder. Utover maniske faser opptrer det også depressive faser. Fasehyppigheten er meget varierende. Noen har få faser, mens andre har mange, særlig hypomane faser. Tidligere kalte man lidelsen for manisk-depressiv lidelse, men i dag heter det bipolar lidelse. Hvis man kun har hypomane faser snakker man i dag om bipolar lidelse type 2 - ved rene maniske faser om type 1.

Hvem får sykdommen?

Risikoen for å få en mani på et eller annet tidspunkt i livet er 1-2% for begge kjønn.

Hva er årsaken til mani?

Den egentlige årsaken kjenner man ikke, men lidelsen er til dels arvelig. Nære slektninger av mennesker som har hatt en mani, har 10-20 ganger større risiko for å få sykdommen.

Symptomer

Ved mani er man oppstemt, oppfarende og i evig aktivitet. Man snakker fort og hopper fra det ene emnet til det andre. Selvfølelsen er kraftig økt, og man synes at man kan overkomme alt. Det er svært kort vei fra tanke til handling, og man handler uten å tenke på konsekvensene. Det kan føre til hensynsløs og uansvarlig atferd. Mange har nedsatt behov for søvn og økt seksuell trang. Tilstanden gjør det derfor vanskelig for deg å fungere i hverdagen hjemme og på jobb. Ved hypomani sees det samme, men mildere symptomer, noe som gjør at lidelsen ofte overses.

Undersøkelser

Legen kan som regel stille diagnosen etter en grundig samtale og en generell helseundersøkelse. Visse rusmidler kan utløse mani-lignende tilstander. Hvis noe tyder på at det er årsaken, kan legen be om en urinprøve og undersøke den.

Behandling

Medisinsk behandling:

Legemidler anvendes både til akutt behandling og til forebyggelse av nye episoder. De viktigste er litium, midler mot epilepsi og antipsykotiske legemidler. Et antipsykotisk middel, kvetiapin, anvendes særlig ved depressive symptomer hvor antidepressiver ikke bør anvendes, da de kan utløse en manisk episode.

Som mange andre psykiske lidelser, antar man at mani skyldes forstyrrelser i den måten hjernecellene sender kjemiske signaler til hverandre på. Legemidler som påvirker disse prosessene kan derfor brukes både til å behandle og til å forebygge manier. Fra 1950-tallet er litiumsalter og legemidler mot psykoser blitt benyttet til akutt mani. Litiumsalter virker dessuten forebyggende mot nye maniske faser. I de senere år har man funnet virkning av noen legemidler som normalt benyttes til å forebygge epilepsi. De er imidlertid ikke like godt undersøkt som litium.

Sist revidert: 24.04.2019



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.