Mage-tarminfeksjoner

Hva er mage-tarminfeksjoner?

En mage-tarminfeksjon er typisk en betennelse i tarmene. Den skyldes at du er smittet med eller har inntatt mat eller drikke, som har inneholdt sykdomsfremkallende bakterier, virus eller giftstoffer som er dannet av bakterier.

Hvordan forløper sykdommen?

Mage-tarminfeksjoner kommer normalt plutselig, og er ofte overstått etter et par dager. Symptomene begynner fra et par timer til et par dager etter at du har inntatt den forurensede maten. Hvis maten inneholder giftstoffer, begynner symptomene ofte etter et par timer. I de fleste tilfeller er sykdommen ubehagelig men ufarlig, og du er frisk igjen etter få dager, selv uten behandling. Den største risikoen er et stort væsketap, som kan føre til at du får væskemangel.

Væskemangel kan særlig være farlig for barn og eldre, eller hvis du er svekket fra før. Dessuten kan en mage-tarminfeksjon i meget sjeldne tilfeller gi komplikasjoner i form av leddsmerter og feber, som kommer 2-3 uker etter infeksjonen. I sjeldne tilfeller kan en mage-tarminfeksjon gi blodforgiftning, som man kan dø av.

Hvem får sykdommen?

Alle kan få magetarminfeksjoner.

Hva er årsaken til mage-tarminfeksjoner?

Salmonella, Campylobacter og Yersinia er de bakterieneartene som oftest gir mage-tarminfeksjon. Når du i utlandet får turistdiaré, skyldes det som regel diaré-fremkallende coli-bakterier. Men det kan også være Salmonella, Campylobacter, Yersinia, dysenteri- eller kolerabakterier.

Visse bakterier, f.eks. stafylokokker, kan danne et giftstoff som kan gi en voldsom mage-tarminfeksjon. På sykehuset kan du også bli infisert med en spesiell bakterie, Clostridium difficile, som kan forårsake blodig diaré.

Omgangssyke smitter lett fra person til person, kan også skyldes noro-virus eller sapo-virus, som smitter ved kontakt med tynn avføring fra en syk, men kan også smitte via mat. Virus-diaré kan også skyldes rota-virus.

Symptomer

Du føler deg allment utilpass, og har hyppige, tynne avføringer, kanskje som vann. Du får eventuelt lett feber, kvalme og brekninger. Det kan være litt blod i avføringen.

Undersøkelser

I de fleste tilfeller behøver legen ikke å foreta spesielle undersøkelser. I særlig langvarige tilfeller kan du få avføringen undersøkt, og etter et par dager eventuelt få vite hva som har fremkalt infeksjonen. Hvis mange mennesker, f.eks. i et selskap, er blitt syke, kan man undersøke om de mistenkte matvarene inneholder bakterier eller virus. Dette kan hjelpe myndighetene til å finne frem til smittekilden.

Behandling

Hva kan du selv gjøre?

Hvis du vil unngå smitte fra matvarer, må du være svært oppmerksom på hygienen på kjøkkenet. Kniver og skjærefjøl, som har vært brukt til rått kjøtt, skal helst vaskes i oppvaskmaskin, eller i hvert fall vaskes grundig med varmt vann innen de blir brukt til f.eks. salat eller til stekt kjøtt. Ha eventuelt en egen skjærefjøl du kun bruker til rått kjøtt. Sørg også for god håndhygiene når du har tatt på rått kjøtt.

Hvis du har fått en mage-tarminfeksjon, er det først og fremst viktig at du drikker like mye væske som du mister med oppkast og diaré. Drikk juice og eplemost, for det inneholder sukker og salter som du har bruk for. Det er bedre å drikke mange små slurker, som du beholder, enn å ta store munnfuller som du kanskje kaster opp igjen.


Medisinsk behandling:

Legemidler som stopper diaré må du kun bruke i meget kort tid, og de virker ikke mot den egentlige årsaken til diareen. Ikke bruk slike legemidler hvis du har blodig diaré.

Det er sjelden nødvendig å behandle en mage-tarminfeksjon med antibiotika, for den går raskt over - selv uten bruk av antibiotika. Hvis du likevel får et antibiotikum, er det enten et bredspektret penicillin, trimetoprim, et fluorokinolon eller sulfametoksazol/trimetoprim.

Infeksjon med Clostridium difficile behandles med metronidazol eller vankomycin.

Når du reiser i Asia, Afrika eller Sør-Amerika, risikerer du å få en mage-tarminfeksjon. Du kan unngå dette hvis du sørger for kun å spise kokt eller gjennomstekt mat, selv skreller rå frukt og kun drikker væske fra forseglede flasker eller mineralvann. Ikke bruk isbiter i drikker, da isbitene ofte er laget av vann fra springen som kan inneholde diaré-fremkallende bakterier. Du kan eventuelt unngå reisediaré ved å ta et preparat som regulerer tarmens bakterieinnhold under reisen. Hvis reisediareen er voldsom eller inneholder blod, eller hvis du har høy feber, bør du oppsøke en lege.

Spesielle forhold hos barn

Barn, og spesielt små barn, er svært utsatt for væskemangel. Derfor er det viktig å få barnet til å drikke mye. Heller mange små slurker enn én stor, som ender med oppkast. Gi barnet juice, eplemost eller brus. Unngå melk, da melk kan gjøre kvalmen verre. Barn som ammes bør fortsatt ammes. Et lite barn får nok væske når bleien blir våt.

Smitteveier

En mage-tarminfeksjon smitter ved at du spiser eller drikker noe som inneholder sykdomsfremkallende bakterier, virus (f.eks. rota-, noro- eller sapo-virus) eller giftstoffer fra bakterier. Bakteriene stammer fra dyr vi spiser. Dyrene kan smitte hverandre på båsen, eller kjøttet kan bli forurenset under slaktingen.

Giftstoffer fra bakterier kan havne i maten, f.eks. hvis den som tilbereder maten har stafylokokker i et betent sår (f.eks. en verkefinger). Stafylokokkene kan danne et giftstoff som hurtig gir en voldsom mage-tarminfeksjon.

Det finnes også omgangssyke, som skyldes noro-virus eller sapo-virus smittet via dråper fra oppkast eller fra avføring.

Sist revidert: 19.06.2018



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.