Lungekreft

Hva er lungekreft?

Lungekreft (cancer pulmonis) er en ondartet svulst, som oppstår i lungene. Svulsten fremkommer når noen celler i lungene mister selvkontroll. Cellene begynner å dele seg og vokse uten hemning. Lungekreft kan vokse frem i de store bronkiene som forgrener seg fra luftrøret ut i begge lungene, eller den kan oppstå lengre ute i lungene. Les mer om kreft.

Hvordan forløper sykdommen?

Lungekreft er en svært alvorlig sykdom som vanligvis utvikler seg raskt. De fleste har kun hatt symptomene i få måneder når de får stilt diagnosen. Likevel er sykdommen dessverre ofte fremskreden når den oppdages, og kun hos 20-25% av pasientene er det mulig å fjerne svulsten ved operasjon. Sjansene for å bli frisk er derfor små, og alt i alt er kun 8-15% av pasientene i live fem år etter at diagnosen ble stilt. Lungekreft kan spre seg ved å sende ut celler som utvikler seg til metastaser (dattersvulster) i andre organer. Disse metastasene setter seg først og fremst i lymfeknuter i brystskilleveggen mellom høyre og venstre lunge, men de opptrer også hyppig i leveren, knoklene og hjernen.

Hvem får sykdommen?

Lungekreft er en av de hyppigste kreftformene. Forekomsten er stigende for kvinner, men fallende for menn. De fleste som rammes (9 av 10) er over 45 år, gjennomsnittsalderen er 66 år, men alt for mange unge, især kvinner, får lungekreft. Tallene tyder på at sykdommen oppstår ti år tidligere hos kvinner enn hos menn. Sykdomsforløpet er like dårlig om man er 30 eller 60 år, når sykdommen bryter ut. Røykere har størst risiko for å få lungekreft.

Hva er årsaken til lungekreft?

Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene. Risikoen blir større, desto mer man røyker. Lungekreft oppstår 20 ganger hyppigere hos storrøykere enn hos ikke-røykere. Hasjrøyking øker også risikoen for å bli rammet av lungekreft. Passiv røyking forhøyer risikoen med ca. 30%.

Luftforurensing på arbeidsplassen spiller ingen rolle med nåtidens krav til arbeidsmiljø. Velisolerte, tette hus kan opphope skadelige konsentrasjoner av den radioaktive gassen radon i husets inneklima. Utslipp av radon fra grunnen varierer betydelig fra område til område - også i Norge. Opphopningen av den skadelige gassen kan unngås ved regelmessig utluftning. Eksos fra biler, især diesel, inneholder kreftfremkallende stoffer, men beboere i byen får generelt ikke hyppigere kreft enn folk på landet.

Symptomer

En svulst i en større bronkie irriterer og hemmer passasjen av luft inn og ut av lungen. Du får hoste og mister lett pusten. Bak svulsten hoper det seg opp slim - det fører ofte til lungebetennelse. Slimhinnen blør, og du hoster opp blod. Du mister appetitten og mister vekt. Sitter svulsten helt oppe i lungespissen, kan den trykke på nervebanene til armen. Hvis den vokser gjennom lungehinnen og inn i ribbena, får du smerter. Metastaser (dattersvulster) kan gi smerter fra det stedet de har satt seg, f.eks. i knoklene i ryggen (ryggraden), armene og bena.

Undersøkelser

Den første undersøkelsen består som regel i en røntgenundersøkelse av brystkassen. Deretter foretas det en CT- eller PET/CT-skanning og en kikkhullsundersøkelse (bronkoskopi) av lungene. Ved bronkoskopien får du ført en kikkert (av fibre og bøyelig) inn gjennom nesen og ned i bronkiene, for at legen skal kunne ta vevsprøver og vurdere hvor stor svulsten er, og hvor den sitter. Sitter svulsten langt ute i bronkiene, kan legen kanskje bare nå den med en lang nål som stikkes inn i lungen utenfra, gjennom brystveggen. Diagnosen stilles ved å undersøke vevsprøvene fra svulsten i mikroskop. Legen undersøker også lungefunksjonen for å få avklart om du vil tåle å bli operert. Gjennom blodprøver kan legen få vite mer om hvor alvorlig sykdommen er, og om du vil tåle å bli behandlet med cellegift.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Det er aldri for sent å slutte å røyke, også selv om skaden allerede er skjedd, og selv om det er ekstra vanskelig på grunn av den store psykiske belastningen det er å få konstatert lungekreft. Røykeslutt reduserer risikoen for komplikasjoner i forbindelse med kirurgiske inngrep, og kullos fortrengning av oksygen i blodet kan nedsette effekten av stråleterapi. Får behandlingen bukt med kreften, vil fortsatt røyking kraftig øke risikoen for ny kreft i lungene, strupe og stemmebånd, nyrer og blære. Les om tobakkavhengighet og lag en røykeavvenningsplan i samarbeid med legen.


Inndeling av kreftceller

Lungekreft kan skyldes forskjellige kreftceller og inndeles derfor i fire typer:

  • Adenokarsinom

  • Planocellulært karsinom

  • Storcellet karsinom

  • Småcellet karsinom

Typen kan sees ut fra vevsprøven fra svulsten i mikroskop. Behandlingen er forskjellig for de 4 typene av lungekreft.

Vevsprøven undersøkes dessuten for bestemte endringer (mutasjoner) i kreftcellenes arvemateriale (DNA), som også kan ha avgjørende betydning for valg av behandling. Dessuten avhenger behandlingsvalget av hvor fremskreden sykdommen er, pasientens fysiske form og allmenntilstand. Les mer i artikkelen om kreft generelt, hvor det er beskrevet inndeling av kreft i forskjellige stadier.


Ikke-småcellet lungekreft

Operasjon

Operasjon som regel anvendes når sykdommen ikke er så utbredt (stadium I eller II, dvs. ingen kreftceller i lymfekjertler omkring svulsten). Noen pasienter med stadium III (kreftceller i lymfekjertler omkring svulsten) kan også opereres. Ved operasjonen fjernes den lungelappen hvor svulsten sitter. Hvis svulsten er stor eller er plassert uheldig, kan det være nødvendig å fjerne hele lungen. Etter operasjonen vil du med stor sannsynlighet bli tilbudt cellegift.


Strålebehandling

Hvis det ikke er mulig å operere, kan du få strålebehandling, hvis svulsten ikke er for stor eller har spredt seg lengre enn til lymfeknutene i brystskilleveggen. Strålebehandling anvendes mest ved stadium III. Som forbehandling til stråleterapien vil du normalt bli tilbudt cellegift, da det har vist seg mer effektivt enn stråleterapi alene. Cellegiftbehandlingen vil strekke seg over 2-3 måneder, og det gis 30 daglige strålebehandlinger unntatt i helgene.

Strålebehandling kan også brukes mot metastaser. Det kan lindre symptomer, spesielt smerter ved metastaser i hjernen eller i knoklene.

Ved en spesiell form for strålebehandling, stereotaktisk strålebehandling, gir man en svært konsentrert strålebunt som rammer kreftsvulsten svært presist. Stereotaktisk strålebehandling kan brukes i stadium I, hvis operasjon ikke er en mulighet. Stereotaktisk strålebehandling kan også brukes ved metastaser i hjernen.


Cellegift

Pasienter med stadium IV med metastaser i andre organer behandles med cellegift. Det reduserer svulsten hos 25-50% av pasientene, avhengig av hvilken krefttype det dreier seg om, og hvor utbredte metastaser det er. 30-60% av pasientene oppnår en lindring av symptomene. Sjansen for å overleve bedres også: 30% av de som får cellegift er i live etter et år mot kun 10% av pasientene som ikke har fått cellegift.


1. linjebehandling

Cellegiftbehandlingen består normalt av en kombinasjon av 2 legemidler, f.eks. cisplatin eller karboplatin pluss vinorelbin, gemcitabin, paclitaksel eller docetaksel.

Behandlingen gis som serier (kurer) og varer 3-4 uker. Som regel gis det 4-6 serier. Denne behandlingen kalles 1. linjebehandling. Som minimum vil man under cellegiftbehandlingen oppnå at kreften hverken vokser eller angriper andre organer.

  • Hvis du enten er rammet av adenokarsinom eller storcellet karsinom og er i god fysisk form, anvendes cisplatin i kombinasjon med vinorelbin. Etter 3 måneder får du som regel behandling med pemetreksed, som vedlikeholder effekten av den tidligere cellegiften.

  • Hvis du er i dårligere fysisk form, får du ikke cisplatin, men i stedet karboplatin. Pemetreksed anvendes ikke her.

  • Hvis du er rammet av planocellulært karsinom, anvendes behandlingen med karboplatin og vinorelbin i 3 måneder. Pemetreksed anvendes ikke mot denne typen lungekreft.

Noen av pasientene har en spesiell type ikke-småcellet lungekreft, hvor aktiviteten av en bestemt vekstfaktorreseptor, som kalles EGFR, er veldig økt. Disse pasientene kan med fordel behandles med gefitinib i stedet for cellegift. Gefitinib blokkerer målrettet virkningen av EGFR. Hvis du ikke tåler gefitinib, kan andre medisiner med virkning mot EGFR brukes (afatinib eller erlotinib).

 

2. linjebehandling

Ved vekst av kreften etter 1. linjebehandling får du så vidt mulig tilbudt 2. linjebehandling etter følgende prinsipper:

  • Ved adenokarsinom eller storcellet karsinom og tidligere fått behandling med pemetreksed: Docetaksel.

  • Ved adenokarsinom eller storcellet karsinom og ikke tidligere behandling med pemetreksed: Pemetreksed bør overveies.

  • Ved tidligere behandling med gefitinib eller annen medisin med virkning på EGFR: Cellegift med enten cisplatin eller karboplatin i kombinasjon med vinorelbin. Etter 3 måneders behandling eventuelt vedlikeholdsbehandling med pemetreksed.

  • Planocellulært karsinom som vokser etter 1. linjebehandling: Docetaksel eller nivolumab.

  • Adenokarsinom eller storcellet karsinom med en bestemt type kreftceller som er ALK-positive: Krizotinib eller ev. ceritinib.

Benmetastaser

Hvis kreft har satt seg i knoklerne som metastaser, får du tilbudt behandling med enten zoledronsyre (bisfosfonat) eller denosumab. Begge legemidlene forsterker knoklene og minsker risiko for komplikasjoner.


Småcellet lungekreft

Småcellet lungekreft behandles med cellegift. Det anvendes en kombinasjon av to stoffer: Cisplatin eller karboplatin pluss etoposid. Hvis svulsten ikke er for stor og ikke har spredt seg videre enn til lymfeknutene i brystskilleveggen, får du supplerende behandling med stråleterapi.

Andre midler er irinotekan og topotekan. Topotekan anvendes særlig der hvor kreften bryter ut igjen innen få måneder etter avslutning av den primære behandlingen. En annen mulighet er en kombinasjon av syklofosfamid, doksorubicin og vinkristin.

Cellegift kan gi kvalme - derfor vil du få kvalmestillende medisin umiddelbart før cellegiften og i de påfølgende dagene.

Spesielle forhold hos barn

Lungekreft oppstår nesten aldri hos barn. Det kan hende at passiv røyking i barndommen kan øke risikoen for å få lungekreft senere. Hos dem som begynner å røyke aktivt i barndommen, er risikoen høy.

Sist revidert: 08.03.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.