Livmorhalskreft

Hva er livmorhalskreft?

Livmorhalskreft (cancer cervicis uteri eller cervixcancer) er en ondartet sykdom som utvikler seg i cellene i livmorhalsens overflate. Les mer om kreft.

Hvordan forløper sykdommen?

Livmorhalskreft begynner som et forstadium til kreft i de øverste cellelagene. Forstadiet kan enten gå i seg selv igjen, eller utvikle seg til en kreftsykdom i løpet av cirka 10 år. Kreftsvulsten vokser etter hvert ned i skjeden eller ut i vevet ved siden av livmorhalsen, og den kan vokse inn i urinblæren eller endetarmen. Den kan også spre seg ved å sende ut kreftceller via lymfekarene til lymfeknutene innvendig i bekkenet, eller via blodet til leveren eller lungene. Disse dattersvulstene kalles metastaser. Opptil 90% av pasientene med livmorhalskreft i tidlige stadier blir friske. For pasienter med sykdommen i de senere stadier er helbredelsesprosenten 10-60%.

Hvem får sykdommen?

Alle kvinner som er seksuelt aktive har risiko for å få livmorhalskreft. Hvis du hadde en tidlig seksuell debut og har hatt mange seksualpartnere, har du økt risiko for å få sykdommen. Det er sjelden at kvinner under 23 år får sykdommen. Den opptrer oftest hos kvinner i alderen 40-50 år og 60-70 år.

Hva er årsaken til livmorhalskreft?

Livmorhalskreft skyldes humant papillomavirus (HPV), som er et seksuelt overført virus. Opp mot 80% av alle seksuelt aktive vil på et tidspunkt i livet være smittet. HPV er en fellesbetegnelse for mer enn 100 forskjellige typer virus, som hvert har et nummer. Minst 15 HPV-typer kan gi forstadier til - og kanskje senere i livet - livmorhalskreft. De mest alminnelige er HPV 16 og HPV 18. Andre HPV-typer kan f.eks. gi kjønnsvorter (kondylomer). Det tar mange år fra en kvinne blir smittet med HPV-virus, til hun rent faktisk utvikler forstadier og i noen tilfeller senere livmorhalskreft. Derfor kan det være vanskelig å vite når, og av hvem, man er blitt smittet.

Symptomer

Forstadiene til kreft gir ingen symptomer. Hvis du har kreft i livmorhalsen kan du få småblødninger mellom menstruasjonene, blodig utflod eller blødning når du har samleie. Smerter kommer først når sykdommen er meget utbredt.

Undersøkelser

En celleprøve fra livmorhalsen kan vise om du har forstadier til kreft. Har du symptomer, må du foreta en kikhullsundersøkelse og ta vevsprøver fra livmorhalsen hos en gynekolog. Diagnosen stilles ved å undersøke vevsprøvene i mikroskop.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Det er mulig å vaksinere mot HPV og dermed forhindre utvikling av kreft i livmorhalsen.


Medisinsk behandling:

Kreft i livmorhalsen kan behandles enten ved operasjon eller ved at du får strålebehandling og celledrepende midler (cellegift), avhengig av hvor utbredt sykdommen er:

  • I tidlige stadier, hvor sykdommen er begrenset til livmorhalsen eller kun har bredt seg til den øverste delen av skjeden, blir du operert. Du får fjernet hele livmoren, de øverste 3-4 cm av skjeden og lymfeknutene innvendig i bekkenet.

  • Hvis sykdommen har spredt seg, får du strålebehandling og celledrepende midler. Strålebehandlingen omfatter 26-30 utvendige behandlinger og 5 innvendige behandlinger. De innvendige behandlingene foregår gjennom et stålrør, som du får ført opp i livmoren under lokalbedøvelse. Strålebehandlingen gir ofte diaré og svie ved vannlating. Det celledrepende midlet får du 1 gang i uken, i alt 5 ganger - samtidig med at du får strålebehandling. Det vanligste midlet er cisplatin.

  • Ved fremskreden eller residiverende (tilbakevendende) kreft kan cellegift suppleres med bevacizumab. Det er et antistoff som blokkerer en bestemt vekstfaktorreseptor (VEGFR). Denne reseptoren finnes i blodkarene som forsyner kreftceller med næring. Når VEGFR blokkeres, kollapser blodkarene og kreftcellene dør.

Sist revidert: 08.03.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.