Hepatitt

Hva er hepatitt?

Hepatitt (leverbetennelse) er navnet på en betennelsestilstand i leveren. Sykdommen finnes både i en akutt form (hepatitis acuta) og i en kronisk form (hepatitis chronica). Man snakker om kronisk hepatitt, når sykdommen har vart i mer enn 6 måneder.

Den akutte formen er karakteristisk ved at mange leverceller går til grunne (dør) på kort tid, mens den kroniske formen er karakteristisk ved en langsommere celledød, som til gjengjeld strekker seg over lengre tid, og hvor det døde vevet erstattes av arrvev (fibrose).

Hvordan forløper sykdommen?

Hepatitt på grunn av giftvirkning av legemidler eller alkohol kan gå over av seg selv, hvis du slutter å ta det skadelige legemidlet eller drikke alkohol. Hepatitt på grunn av immunsykdom kan gå i ro av seg selv, men vil ofte måtte undersøkes og behandles på sykehus.

Ved akutt virus-hepatitt vil mange ikke merke at de er blitt smittet (vanligst ved hepatitis C), mens andre får symptomer som varer 2-6 uker. Når den akutte sykdommen er overstått, så blir de fleste friske, men noen utvikler kronisk infeksjon og dermed kronisk hepatitt. Forløpet er forskjellig ved de forskjellige typene hepatittvirus:

  • Hepatitt A: Ved hepatitt med virus type A går sykdommen over av seg selv, og blir ikke kronisk. Etterpå er du immun overfor denne typen hepatitt resten av livet. Det finnes en effektiv vaksine som kan forebygge hepatitt A.

  • Hepatitt B: Ved hepatitt med virus type B blir de fleste friske og immune mot ny smitte, men 1 av 10 smittede får kronisk hepatitt. Det finnes en effektiv vaksine til forebyggelse av hepatitt B.

  • Hepatitt C: Ved hepatitt med virus type C utvikler over halvparten av de smittede kronisk hepatitt. Det finnes ikke vaksine til forebyggelse.

Ved kronisk hepatitt kan det dannes arrvev i leveren (fibrose). Etter lengre tid kan arrvevet erstatte en meget stor del av det normale levervevet, og da snakker man om skrumplever (cirrhose). Skrumplever er forbundet med en økt risiko for å få leverkreft.

Hvem får sykdommen?

Hepatitt på grunn av immunsykdom rammer oftest yngre, og oftere kvinner enn menn. De tilfeller som skyldes giftvirkning, rammer personer som drikker for mye alkohol, eller personer som enten inntar for store mengder av et legemiddel eller reagerer med hepatitt på normale doser av et legemiddel (bivirkning). Man kan ikke på forhånd avgjøre hvem som vil utvikle hepatitt pga. alkohol eller ved normalt bruk av et legemiddel.

Det er mest barn og yngre voksne som blir smittet med hepatittvirus, men virus-hepatitt kan ramme i alle aldre.

Hva er årsaken til hepatitt?

I mange tilfeller skyldes hepatitt en bivirkning av legemidler eller inntak av for mye alkohol. Det finnes dessuten en spesiell form for hepatitt, autoimmun hepatitt, som er ledd i en immunsykdom hvor kroppens eget immunforsvar skader leveren. Man kjenner ikke årsaken til autoimmun hepatitt.

Hepatitt kan også skyldes en infeksjon med et virus:

  • Hepatitt A-virus er i mange utviklingsland en helt fredelig sykdom hos mindre barn. Da sykdommen etterlader livslang immunitet, så er sykdommen sjelden hos voksne i disse landene. Derimot er nordmenn vanligvis ikke beskyttet mot virus, og vil kunne få sykdommen på reiser. Virus smitter vanligvis via drikkevann og mat som er forurenset av avføring fra en smittet person, men det kan også smitte ved tett, direkte kontakt med en smittet person.

  • Hepatitt B-virus finnes i hele verden, men er særlig utbredt i utviklingsland. På grunn av vaksinasjon av nyfødte barn er hyppigheten markant fallende. I Norge finnes viruset både blant innvandrere og blant personer født i Norge. Hos de som er født i Norge er smitten nesten alltid skjedd via blod (stoffmisbruk) eller seksuelt.

  • Hepatitt C-virus er utbredt i hele verden. Det finnes mange forskjellige undertyper.

Andre virus (bl.a. Epstein Barr-virus, som gir kyssesyke og cytomegalovirus) kan være årsak til akutt hepatitt, men gir aldri kronisk hepatitt.

I sjeldne tilfeller kan årsaken være en infeksjon med bakterier eller amøber.

Symptomer

Ved akutt hepatitt er du trett, kvalm, kaster opp, har vondt i magen, dårlig appetitt og har ofte influensasymptomer. Etter noen dager får du det bedre, men samtidig blir hud og øyne gulfargede, urinen blir mørk (ligner mørkt øl) og avføringen lys. Men mange har ingen symptomer.

Ved kronisk hepatitt er det hos de fleste ingen alvorlige symptomer, før det utvikles skrumplever. Symptomer på skrumplever kan være vedvarende tretthet, vekttap, muskelsvekkelse, tendens til blødning fra hud og slimhinner, blodig oppkast og væske i bukhulen (ascites). Hvis skrumplever medfører leverkreft, sees forverring av tretthet og vekttap, og hos noen magesmerter.

Undersøkelser

Legen tar blodprøver for å se hvor syk leveren er, og hvilken type hepatitt du har. I blodprøvene kan man også måle hvor store mengder av virus som er i blodet, når det dreier seg om hepatitt B eller hepatitt C. Legen tar flere blodprøver over tid for å følge med på om leverbetennelsen går over, eller om du utvikler kronisk hepatitt.

Ved en særlig scanning af leveren (fibroscanning) kan man vurdere, hvor meget arvæv (fibrose) der er i leveren. Denne undersøgelse foregår udvendigt fra og er helt smertefri. Denne form for scanning har hos personer med virus hepatitis erstattet leverbiopsi, hvor man tog en vævsprøve (biopsi) fra leveren.

Hvis du har skrumplever, så vil du med jevne mellomrom få foretatt en ultralydundersøkelse av leveren. Formålet er å oppdage eventuell leverkreft på et så tidlig tidspunkt at det kan helbredes.

Behandling

Ved hepatitt på grunn av giftvirkning eller bivirkning må du slutte å innta stoffet eller legemidlet som har fremkalt betennelsen. Hvis alkohol er den utløsende faktoren, så bør du helt unnlate å innta alkohol. I visse tilfeller kan det være nødvendig med medisinsk behandling på sykehus.

Autoimmun hepatitt behandles med medisin som demper det unormalt aktive immunforsvaret.

Akutt virus-hepatitt behandles vanligvis ikke med legemidler. Kronisk virus-hepatitt kan behandles med medisin, men det er ikke alle som har behov for eller nytte av behandling.

Ved kronisk hepatitt B kan man behandles med antivirus-legemidler. Personer med vedvarende aktiv betennelse eller tegn på fibrose bør behandles. Videre behandles gravide kvinner med mye hepatitt B-virus i blodet for å hindre smitte til barnet. Som hovedregel helbreder behandling ikke hepatitt B, men det holder sykdommen i ro, så det ikke utvikles skrumplever eller leverkreft. Behandlingen må sannsynligvis gis livslangt, eller inntil man finner en behandling som kan utrydde viruset.

Ved kronisk hepatitt C tilbys antivirus-behandling til alle med tegn på betydelig fibrose målt ved fibroskanning, eller med andre komplikasjoner til hepatitt C. De siste 5 år er det utviklet en lang rekke nye legemidler som angriper hepatitt-C virus (de kalles direktevirkende antivirale legemidler). Disse legemidlene har medført et kjempefremskritt i behandlingen. Behandlingen gis som tabletter, har få bivirkninger, gis kun i 12 uker (men kan avhengig av sykdommens stadium og virus-undertype veksle mellom 8 og 16 uker) og nesten alle helbredes ved første behandling så viruset er helt borte fra kroppen. Men man blir ikke immun, og kan derfor bli smittet igjen. Tidligere brukte man legemidlet interferon, som hadde mange bivirkninger, men det er nå helt forlatt.


Forebygging

Virushepatitt type A og B kan forebygges med vaksinasjon. Det er ingen vaksine mot type C.

Spesielle forhold hos barn

Er du gravid og vet eller tror du har hepatitt B, må du opplyse legen eller jordmor om det, slik at du eventuelt kan bli behandlet for det, og barnet kan bli vaksinert ved fødselen. Det samme gjelder hvis du kommer fra et område hvor sykdommen er vanlig (f.eks. Asia).

Smitteveier

  • Hepatitis A-virus kan du fåhvis du drikker forurenset vann, eller spiser grønnsaker eller andre matvarer som er skylt med forurenset vann og ikke blitt kokt etterpå. Du kan også bli smittet ved tett, direkte kontakt med en smittet person. Smitte skjer oftest under opphold i utviklingsland, eller ved kontakt med en person som er blitt smittet under reise.

  • Hepatitis B-virus kan bli overført fra mor til barn, ved ubeskyttet sex, via blod, via nåler i forbindelse med tatovering eller piercing, eller via sprøyter og kanyler som har vært brukt av en annen person med hepatittvirus. Sjeldent ser man smitte ved tett kontakt i familier, hvor en person har hepatitt B.

  • Hepatitis C-virus blir hovedsakelig overført med blod. Forurensing med blod behøver ikke være synlig. I Norge skjer smitten hyppigst via sprøyter, kanyler, annet verktøy og vann som brukes i forbindelse med sprøytemisbruk. Kan også smitte via nåler i forbindelse med tatovering eller piercing, og tidligere kunne man bli smittet via blodtransfusjon. Hepatitt C-virus kan også smitte ved ubeskyttet sex, men det er meget sjelden, og i få tilfeller kan virus smitte fra mor til barn. I en del tilfeller kjennes ikke årsaken til smitten.

Sist revidert: 30.04.2018



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.