Leukemi

Hva er leukemi?

Hvite blodlegemer kan deles opp i to celletyper, alt etter om de er i stand til å bekjempe bakterier og sopp (myeloid), eller bekjempe virus og danne antistoffer (lymfoid). Produksjon av blodlegemer, herunder hvite blodlegemer, finner sted i benmargen. Ved sykdommen leukemi (blodkreft) er det oppstått skade på genene i benmargens tidlige forstadie-celler, noe som fører til ukontrollert produksjon av umodne hvite blodlegemer, og samtidig fortrenges den normale blodmargsfunksjonen.

Avhengig av celletype, modningsgrad og delingshastighet inndeles leukemi i fire hovedtyper:

  • Akutt Myelogen Leukemi (AML)

  • Akutt Lymfatisk Leukemi (ALL)

  • Kronisk Myelogen Leukemi (KML)

  • Kronisk Lymfatisk Leukemi (KLL)

Les mer om kreft.

Hvordan forløper sykdommen?

Akutte leukemier er livstruende sykdommer som kan medføre døden i løpet av få måneder, hvis de ikke blir behandlet. Kroniske leukemier forløper over en årrekke, og oppdages ofte tilfeldig ved en rutineblodprøve.

Hvem får sykdommen?

Leukemi er en sjelden sykdom.

Barn får vanligvis akutt leukemi av lymfoid type, som er den mest alminnelige kreftform hos barn. De kan også få akutt myelogen leukemi, men det er mindre vanlig.

Voksne kan få både akutte og kroniske leukemier. Den vanligste typen hos voksne er kronisk lymfatisk leukemi, etterfulgt av akutt myelogen leukemi. Hos voksne stiger hyppigheten av leukemi med alderen.

Hva er årsaken til leukemi?

Årsaken til leukemi er oftest ukjent, men leukemi kan oppstå etter radioaktiv bestråling, og etter behandling med store doser cellegift (celledrepende midler).

Symptomer

Når antallet av ondartede hvite blodlegemer økes i benmargen og i blodet, fortrenges normale hvite blodlegemer, blodplater og røde blodlegemer. Symptomene vil derfor ofte være økt tendens til infeksjoner, blødninger, f.eks. fra tannkjøtt, blåmerker, små punktformede hudblødninger, og symptomer på blodmangel, dvs. tretthet, blekhet, svimmelhet og åndenød. Symptomene er mest uttalte og oppstår raskt etter få dager eller uker ved akutte leukemier. Ved kroniske leukemier oppstår symptomene derimot over en lengre periode, dvs. etter måneder eller år.

Undersøkelser

Hvis en blodprøve gir mistanke om leukemi, må du få foretatt en benmargsundersøkelse for å få stilt diagnosen. Dessuten en undersøkelse av ryggmargsvæsken for å se om sykdommen har spredt seg.

Behandling

Riktig behandling av leukemi avhenger av typen leukemi. Ofte inngår cellegift, som er en behandling med celledrepende midler. Cellegift gis ofte i kurer, hvor man får medisin hver dag i flere dager, etterfulgt av en periode hvor man ikke får medisin. Noen celledrepende midler kan gis som tabletter, mens andre skal injiseres i en blodåre.


Akutt Myelogen Leukemi (AML)

Ved denne typen leukemi gis cellegift i kurer av 3-7 dagers varighet som injeksjon i en blodåre. Resultatet er at både normale og ondartede celler i benmargen drepes. Det er en del bivirkninger ved behandlingen, bl.a. kvalme og hårtap. Behandlingen foregår derfor under innleggelse på sykehus, og det oppstår ofte komplikasjoner, f.eks. infeksjoner, blodmangel og blødningstendens. Det vil derfor være behov for behandling med antibiotika, blod- og blodplatetransfusjoner og annen understøttende behandling. Når antallet av normale celler er vokst til normalt nivå i benmargen, gis enda en eller flere kurer med formålet å utrydde alle leukemicellene. Hvis det ved laboratorieundersøkelser av leukemicellene er konstatert spesielle risi-kofaktorer (spesielle kromosomforandringer), kan behandlingen avsluttes med en benmargstransplantasjon, som erstatter pasientens benmarg med ny benmarg fra en frisk donor (giver).


Akutt Lymfatisk Leukemi (ALL)

Denne typen leukemi behandles som beskrevet under AML. Valget av stoffer er dog forskjellig, bl.a. inngår binyrebarkhormon (prednisolon) som en vesentlig del av behandlingen. Da ALL har tilbøyelighet til å spre seg til hjerne og ryggmargsvæske, gis også små doser cellegift inn i ryggmargsvæsken.


Kronisk Myelogen Leukemi (KML)

Til behandling av denne typen leukemi anvendes såkalte proteinkinasehemmere. Leukemicellene inneholder et protein som ikke finnes i friske celler. Det er dette proteinet som er ansvarlig for at leukemicellene deler seg uhemmet og overlever. Det finnes flere typer proteinkinasehemmere, og de proteinkinasehemmerne som anvendes ved KML er rettet mot nettopp det proteinet. Behandlingen gives som kapsler, og der er kun få bivirkninger. Andre muligheter for behandling er et svakt kjemoterapeutikum (klorambucil eller hydroksyurea), det også kan gis som kapsler eller tabletter, samt injeksjon av en biologisk cytoregulator (interferon). Men interferonbehandling er ofte forbundet med bivirkninger, og spesielt psykiske bivirkninger kan gjøre at behandlingen må avbrytes.

I tilfeller hvor proteinkinasehemmere ikke kan fjerne og/eller kontrollere KML, vil det være risiko for at sykdommen over tid kan endre karakter til en akutt leukemi, som er vanskelig å behandle (blastkrise). I slike tilfeller er den eneste behandlingen som har vist seg å kunne helbrede KML og dermed hindre blastkrisen, en benmargstransplantasjon fra en frisk donor.


Kronisk Lymfatisk Leukemi (KLL)

I tilfeller hvor det kun er et beskjedent og stabilt antall leukemiceller i blod og marg, er behandling ikke nødvendig. Hvis leukemien viser tegn til å fortrenge normal benmarg, eller gir generelle symptomer i form av vekttap, nattesvette eller hudkløe, startes medisinsk behandling med kjemoterapi og antistoffbehandling rettet mot de ondartede cellene. Kjemoterapien gis ofte som tabletter, men også noen ganger som injeksjon i en blodåre. I noen tilfeller er KLL-typen så aggressiv, at det må behandles med en benmargstransplantasjon. Her erstattes pasientens benmarg med ny benmarg fra en frisk donor (giver).

Cellegift dreper celler som deler seg hurtig, herunder leukemiceller, men også hårceller, normale benmargsceller, kjønnsceller og slimhinneceller. Kjemoterapi gir derfor bivirkninger i form av hårtap, sterilitet, slimhinneirritasjon og økt tendens til infeksjoner.

Kjemoterapi i tablettform virker generelt svakere enn stoffene beregnet til injeksjon, men prinsipielt er virkningen den samme. Ved store doser, kan bivirkningene bli alvorlige.

Spesielle forhold hos barn

Hos barn vil man oftest velge å foreta benmargsundersøkelsen under full bedøvelse. Virusinfeksjoner (bl.a. kyssesyke) kan i visse tilfeller ligne leukemi. Ved spesialundersøkelser av de hvite blodlegemene, kan man finne ut av hva barnet feiler.

Sist revidert: 15.01.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.