Legemiddelforgiftninger

Hva er legemiddelforgiftninger?

Forgiftninger skyldes ofte at en person tar en for stor dose av et legemiddel. Det kan skje ved et uhell, eller med vilje. En normal dose av et legemiddel kan imidlertid også medføre forgiftning, men det skjer ikke så ofte. I mange tilfeller er det snakk om en kombinasjon av for mye legemiddel og narkotika eller alkohol.

Hvordan forløper sykdommen?

En forgiftning gir ikke nødvendigvis ubehag, men i de fleste tilfeller får du en rekke symptomer. De fleste forgiftninger forløper fredelig, og du blir helt frisk. Men i enkelte tilfeller kan du få en alvorlig og livstruende legemiddelforgiftning.

Hvem får sykdommen?

Legemiddelforgiftninger opptrer hos mennesker som bevisst tar legemiddel i for stor dose (f.eks. selvmordsforsøk), og hos mennesker som ved et uhell får eller tar for mye eller feil legemiddel. Selvmordsforsøkene opptrer hyppigst hos voksne.

Symptomer

Symptomene avhenger av mange forhold:

  • Hva slags legemiddel du er forgiftet med

  • Hvor mye legemiddel du har inntatt

  • Hvor lang tid det er gått siden du tok legemidlet

  • Om du lider av akutt eller kronisk sykdom

Noen forgiftningstilstander kan hverken sees eller merkes. Mange forgiftningstilstander kan være overstått på et par minutter, mens andre kan medføre at du blir livstruende syk innen minutter eller timer, enten på grunn av selve forgiftningen, eller på grunn av komplikasjoner. Men langt de fleste legemiddelforgiftninger er overstått innen 1-2 døgn, og du blir som regel helt frisk igjen.

Behandling

Hvis du har mistanke om at en person er blitt forgiftet med et legemiddel, skal du kontakte en lege. Du kan også kontakte Giftinformasjonen på tlf. 22 59 13 00 (i Norge), som døgnet rundt kan gi deg råd om hva du skal gjøre.

Hvis den forgiftede personen er våken, skal du forsøke å få opplysninger om hvilket legemiddel som er tatt, om det er tatt mer en ett legemiddel, og om han eller hun eventuelt også har drukket alkohol.

Forsøk også å finne ut hvor mye legemiddel som er tatt, og når. Bli hos den forgiftede personen inntil du av legen har fått vite hva du skal gjøre. Ring 113, hvis personen

  • er uklar

  • har et hurtig og gispende åndedrett

  • har et veldig langsomt åndedrett

  • er blå på leppene, og har svak puls når du kjenner på halsen.

Bli hos den forgiftede personen til ambulansen kommer. I ventetiden må du gi førstehjelp.


Førstehjelp

Hvis personen ikke har åndedrett eller puls, må du gi kunstig åndedrett og hjertemassasje - hvis du vet hvordan det skal gjøres. Er du ikke fortrolig med førstehjelpsbehandling, skal du legge personen på siden i stabilt sideleie, og eventuelt fjerne løse tenner. Husk at ta eventuelle tablettrester og emballasjen med til sykehuset.


Behandling på sykehus

Selve behandlingen avhenger av pasientens tilstand. Behandlingen forløper i to faser, som legen forsøker å innlede samtidig:


En behandling som skal sikre at pasientens åndedrett og kretsløp fungerer

Det kan være nødvendig å gi ekstra oksygen eller legge pasienten i respirator. Hvis kretsløpet svikter, kan pasienten få væske administrert direkte inn i blodbanen, og eventuelt legemidler (f.eks. dopamin), som kan øke blodtrykket.

Hvis hjertet slår uregelmessig - for hurtig eller for langsomt - kan pasienten få legemidler som stabiliserer hjerterytmen, altså gjør hjerterytmen langsommere eller hurtigere (lidokain). Dersom pasienten har kramper gis det legemiddel mot det (diazepam eller fosfenytoin).


Utpumping og ev. legemiddel

En av behandlingene av pasienter som f.eks. har tatt tabletter, kan være utpumping. Her får de ført en slange (sonde) gjennom munnen og spiserøret til magesekken. Gjennom slangen tømmes magesekken for legemiddelrester. I tillegg kan pasienten få helt kullpartikler ned i magesekken. Kullpartiklene binder legemidlet i tarmen, og forhindrer at mer av legemidlet tas opp i kroppen.

I noen tilfeller kan pasienten få en motgift (antidot), som enten opphever eller nedsetter legemidlets virkning hvis den blir gitt i tide.

Ved visse legemiddelforgiftninger kan utskillelsen av legemidlet fra kropppen økes ved å gi pasienten vanndrivende legemidler (bumetamid, furosemid eller mannitol), eller ved at pasienten får renset blodet i en dialysemaskin.

Noen forgiftninger kan gi blødningsforstyrrelser, og i disse tilfellene kan det bli nødvendig å gi pasienten blodprodukter.


Psykologhjelp

Ved selvmordsforsøk vil det i de fleste tilfeller senere være behov for psykiatrisk hjelp.

Sist revidert: 08.06.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.