Leddgikt

Hva er leddgikt?

Leddgikt (arthritis rheumatoides eller revmatoid artritt) er en kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene.

Hvordan forløper sykdommen?

Leddgikt er en kronisk sykdom, hvor du i perioder har leddsmerter, leddene hovner opp, og du er trett. Giktbetennelsen i leddene kan med tiden ødelegge leddbrusken og omliggende benvev. I noen tilfeller kan sykdommen også ramme bindevevet i andre organer. Du kan få små bindevevsknuter ("giktknuter") i huden, f.eks. ved albuene og på fingrene. Øyne dine kan bli tørre og irriterte (Sjøgrens syndrom).

Leddgikt kan også i sjeldne tilfeller medføre lungehinnebetennelse, hjertehinnebetennelse, betennelse i blodkar med småsår i huden eller nervebetennelse.

Etter flere år med leddgikt kan du få nedsatt arbeidsevne, og pasienter med leddgikt har i gjennomsnitt noen få års kortere levetid enn normalt.

Hvem får sykdommen?

Som regel begynner leddgikt i 30-50-årsalderen, men barn kan også få leddgikt. Tre ganger så mange kvinner som menn får sykdommen.

Hva er årsaken til leddgikt?

Immunsystemet spiller en viktig rolle, men den egentlige årsaken til leddgikt kjenner vi ikke. I visse familier sees en opphopning av tilfeller. Ytre faktorer spiller også inn, f.eks. har røykere større risiko for å få sykdommen. Selv om leddgikt oftere sees hos kvinner, så øker bruken av hormoner, f.eks. p-piller, ikke risikoen.

Symptomer

Symptomene er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer. Leddene er ofte særlig stive om morgenen.

Undersøkelser

Legen spør om du har stive ledd, smerter og hevelser i leddene, og du får undersøkt leddene og huden for giktknuter. Blodprøver kan belyse om du har leddgikt, og hvor aktiv sykdommen er. Ved røntgenundersøkelser kan legen se om du har skader på leddbrusken eller knoklene. Tidlige forandringer kan avsløres med ultralyds- eller MR-scanning.

Behandling

For å minske utviklingen av varige leddskader må du begynne behandlingen så tidlig som mulig.


Medisinsk behandling kan være:

  • Smertestillende midler, særlig NSAID. Disse midlene kan lindre smerter og leddstivhet, men påvirker ikke sykdomsforløpet på lang sikt.

  • Binyrebarkhormon, som hurtig demper giktaktiviteten.

  • Immunundertrykkende midler demper selve giktbetennelsen og kan hemme ødeleggelser i leddene. Virkningen kommer først etter flere ukers eller måneders behandling.

  • Biologiske midler virker etter noen uker, men som ved de immunundertrykkende midlene er det ikke alle som får effekt, og behandlingen er meget kostbar. Alle de biologiske midlene skal gis som injeksjoner, enten i en blodåre eller under huden.

For at du skal kunne oppnå et best mulig resultat av behandlingen, er det viktig at du er godt informert om sykdommen, og om hvilke behandlingsmuligheter du har. Hvis du har leddgikt har du økt risiko for avkalkning av bena (osteoporose), for åreforkalkning og blodpropper. Du kan derfor få bruk for behandling med midler mot osteoporose, kolesterolsenkende midler og ev. blodtrykkssenkende midler.


Annen behandling:

  • Ved operasjon kan du få fjernet den betente leddhinnen eller få korrigert leddskader, herunder innsatt kunstige ledd. Dessuten kan du få hjelp til innlegg i sko eller ortopedisk fottøy.

  • Fysioterapi, hvor du lærer leddøvelser, er viktig for å kunne bevare normal bevegelighet i ledd og muskelstyrke rundt leddene.

  • Ergoterapi omfatter blant annet at du lærer hvordan du kan beskytte leddene, og får veiledning i hvordan du skal bruke hjelpemidler.

Sist revidert: 27.06.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.