Laktoseintoleranse

Hva er laktoseintoleranse?

Laktoseintoleranse skyldes at du ikke kan spalte og oppta melkesukker (laktose).

Hvordan forløper sykdommen?

Laktoseintoleranse inndeles i en primær og en sekundær form. Den primære formen er en normal tilstand for 75% av jordens befolkning, og gir kun symptomer ved inntak av produkter med laktose. Ved den primære formen mister du evnen til å fordøye laktose i 3-4-årsalderen. Du kan også være født uten denne evnen til å spalte melkesukker; i begge tilfeller er tilstanden livslang og godartet. Laktoseintoleranse kan også opptre som ledd i en tarminfeksjon eller ved cøliaki, det er den sekundære formen, og her er tilstanden av kortere varighet.

Hvem får sykdommen?

De fleste av oss har evnen til å spalte melkesukker når vi blir født. Men hos store deler av verdens befolkning forsvinner denne evnen etter 3-4-årsalderen. Personer fra land utenfor Europa vil derfor ofte ha genetisk betinget laktoseintoleranse, mens vi i Norge og Nord-Europa har bevart evnen til å tåle melk også etter barndommen. I Nord-Europa er det ca. 5% av befolkningen som får problemer. Denne andelen forventes å stige i takt med at befolkningen blir mer etnisk blandet.

Hva er årsaken til laktoseintoleranse?

Melkesukker består at to sukkerstoffer, glukose og galaktose, som er satt sammen. Man kan ikke oppta disse sammensatte sukkerstoffene, de må først spaltes ved hjelp av et enzym (laktase), som vi normalt har i tarmen. Hvis du mangler dette enzymet, passerer melkesukkeret videre ut i tarmen og virker avførende. I tillegg omsetter bakteriene i tarmen melkesukkeret til forskjellige stoffer som kan gi deg mageknip og oppblåsthet.

Symptomer

Symptomene kommer ofte kort tid etter at du har drukket eller spist et melkeprodukt; det rumler i magen, man blir oppblåst og får diaré. I sjeldne tilfeller kan man få kvalme og oppkast.

Undersøkelser

Diagnosen stilles sikrest ved at du inntar rent melkesukker og deretter får målt blodsukkeret (blodglukose). Normalt skal det stige som tegn på at tarmen kan spalte melkesukker og deretter oppta den dannede glukosen. Hvis du får magesmerter, og blodsukkeret ikke stiger, er det et sikkert tegn på at du har laktoseintoleranse.

Man kan teste ved en blodprøve om man har genetisk betinget laktoseintoleranse.

Behandling

De fleste tolererer helt alminnelig kost, men det kan være problemer hvis du er vant til å innta store mengder melkevarer. Toleransen kan variere en del, og du må prøve deg frem. Det er viktig å bemerke at inntak av melkesukker bare utløser ubehag - det er ikke farlig. Hvis du har et stort ønske om å innta melkevarer, kan du kjøpe laktase til å innta sammen med maten.

Vårt daglige behov for kalk dekkes normalt av ca. 1/2 liter melk og 2 skiver ost. Hos enkelte kan behovet være større. Er du ikke i stand til at få dekket ditt kalkbehov fra melk og ost, kan det være en god idé å supplere med et kalktilskudd tilsatt D-vitamin for å unngå benskjørhet.

Spesielle forhold hos barn

Sykdommen gir sjelden alvorlige problemer, men barn kan trives dårlig. Vær oppmerksom på at barn med annen etnisk bakgrunn enn Nord-Europa ikke alltid bevarer evnen til å tåle store mengder melkeprodukter når de blir eldre.

Sist revidert: 07.07.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.