Claudicatio intermittens

Hva er claudicatio intermittens?

Claudicatio intermittens vil si, at du har nedsatt blodforsyning til bena eller - sjeldnere - til armene og fingrene eller et av kroppens organer. Den nedsatte blodforsyningen medfører at muskulaturen i bena (eller eventuelt et organ) får oksygenmangel, og etterhvert mangel på næringsstoffer.

Hvordan forløper sykdommen?

Årsaken til claudicatio intermittens er særlig åreforkalkning, og da det blir mer og mer uttalt med tiden, blir den strekningen som du kan gå uten å få smerter etterhvert kortere og kortere. Senere kan du også få vondt i bena i hvile, i begynnelsen når du har bena hevet eller i vannrett stilling, senere også når føttene er i gulvet. Denne tilstanden kan føre til koldbrann (vevsdød) i tærne, og det kan bli nødvendig å amputere.

Hvem får sykdommen?

Claudicatio intermittens er mest utbredt hos eldre og hos pasienter med diabetes.

Hva er årsaken til claudicatio intermittens?

I langt de fleste tilfeller er årsaken en tiltagende åreforkalkning, særlig som følge av mangeårig røyking samt forhøyet fett- og kolesterolinnhold i blodet. Røyking, diabetes og nedsatt nyrefunksjon kan forverre tilstanden. Smertene skyldes oksygenmangel. Musklene i benet surner, det kan oppstå muskelkramper, og man kan ikke gå lenger. Når man stopper opp, nedsettes oksygenbehovet i musklene i bena, og smertene avtar. Etter kort tid kan man gå igjen. Gangdistansens lengde før det kommer smerter avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad, kort gangdistanse er et uttrykk for fremskreden sykdom.

En annen form for kretsløpsforstyrrelse er krampelignende sammentrekninger av små blodkar (spasmer). Denne sykdommen kan opptre hos yngre i form av «hvite fingre» (Raynauds syndrom). Spasmer kan bli utløst eller forverret av røyking.

 

Symptomer

I de fleste tilfeller merker du at du ved alminnelig gange får smerter bak på leggen (i leggen). Hvis du står stille forsvinner smertene, men de kommer tilbake når du begynner å gå igjen, og du må ev. stoppe opp igjen. I begynnelsen kan smertene komme etter f.eks. 500 meters gange, men etterhvert blir strekningen kortere - du får vondt tidligere og tidligere. Musklene blir etterhvert svakere og tynnere, huden blir glatt og mister sin behåring, og tærne kan bli blå og vonde, også i hvile. Hvis tilstanden forverres ytterligere, kan det komme sår på bena, og det kan gå koldbrann i sårene.

Undersøkelser

Legen kan vurdere sykdommens alvorlighetsgrad ved å:

  • undersøke pulsen på føttene og omkring anklene dine

  • vurdere temperaturen på føttene

  • måle blodtrykket på tærne og anklene

Legen kan vurdere kirurgiske behandlingsmuligheter og få et overblikk over benas pulsårer ved:

  • En røntgenundersøkelse av pulsåren med et kontrastmiddel (arteriografi).

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

I tidlige stadier av sykdommen kan du oppnå en forbedring ved å:

  • slutte å røyke

  • bli behandlet med legemidler mot claudicatio intermittens

  • trene fysisk med bena (ved å gå på tross av smertene)


Operasjon:

Senere kan det bli nødvendig med operasjon hvor legen enten erstatter det forsnevrede stykket av blodkaret, eller skaffer blodforsyning fra et annet kar. Hvis det ikke er mulig, kan en amputasjon bli nødvendig. Hvis fettinnholdet og/eller kolesterolinnholdet i blodet ditt er forhøyet, kan du eventuelt unngå ytterligere forverring av sykdommen ved å ta kolesterolsenkende medisin.

Sist revidert: 04.08.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.